Barnevernets møte med minoritetsfamilien - Om oppdragervold blant minoritetsforeldre Sunil Loona 24.10.12

Winston Churchill (1874 –1965) Statsminister i Stor Britannia (1940–45 and 1951-55). ”Jeg er ganske tilfreds med mine synspunkter om India og jeg ville ikke at de skal forstyrres av noen fandens indere”. Winston Churchill (1930)

Nasjonalstaten og minoritetene Prof. Dr. Florian Coulmas Sosiolingvist Direktør – Tysk institutt for japanske studier Nasjonalstaten og minoritetene ”The nation-state as it has evolved since the French Revolution is the natural enemy of minorities” Florian Coulmas: Language rights: interests of states, language groups and the individual. Language Sciences 20, 63-72

Barnevernstiltak i 2009 Innvandrerbarn 6,7% Norskfødte barn med innvandrerforeldre 5,1% Barn uten innvandrerbakgrunn 2,9 %. Sett i forhold til barnebefolkningen var det 2,6 ganger så mange innvandrerbarn som var plassert utenfor hjemmet som barn uten innvandrerbakgrunn. De største gruppene av innvandrerbarn med tiltak i barnevernssystemet kom fra Afghanistan, Irak og Somalia. Kilde: Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 (SSB, Kalve og Dyrhaug 2011)

Fysisk mishandling som tiltaksgrunn Innvandrerbarn 5,3% Norskfødte barn med innvandrerforeldre 3,9% Barn uten innvandrerbakgrunn 1,2 %. Kilde: Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 (SSB, Kalve og Dyrhaug 2011)

Vold i hjemmet som tiltaksgrunn Innvandrerbarn 6,0% Norskfødte barn med innvandrerforeldre 8,4% Barn uten innvandrerbakgrunn 1,7 %. Kilde: Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 (SSB, Kalve og Dyrhaug 2011)

Foreldrenes rusmisbruk om tiltaksgrunn Innvandrerbarn 1,4% Norskfødte barn med innvandrerforeldre 2,7% Barn uten innvandrerbakgrunn 12,5 %. Kilde: Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 (SSB, Kalve og Dyrhaug 2011)

Endringer i Barneloven Barnelovens § 30 ble endret i 2010, slik at alle former for vold mot barn nå er forbudt, inkludert vold i oppdragelsesøyemed (Lovdata 2010). De aller fleste høringsinstanser som uttalte seg i 2008 i forbindelsen med forslaget om lovendring var positivt innstilt til lovendringen, men påpekte behovet for forebyggende tiltak. Manglende forebygging er antakeligvis en av grunnene til økningen i barnevernstiltak for minoritetsbarn. Det at barn har samme lovbeskyttelse mot vold som voksne er historisk sett et enormt framskritt for menneskeheten. Norge er imidlertid bare et av 29 land, av i alt 192 land i verden, som har en slik lovgivning.

Mistillit til barnevernet Mange innvandrerforeldre har utviklet en dyp mistillit til barnevernet. I 2011 demonstrerte somaliske kvinner mot barnevernets ”maktmisbruk” og klaget blant annet på at barnevernet var ”for dårlige på dialog og kulturell kompetanse i møte med familier med minoritetsbakgrunn”.  En mor som hadde blitt fratatt sine barn sa at det i Somalia var vanlig å daske lett til barna og at hun ikke visste at det ikke var lov i Norge. Fire tamilske foreldre sultestreiker for tiden i Domkirken som en protest mot at barnevernet har tatt fra dem omsorgsretten.

Ukontrollert vold Ukontrollert vold er ofte et resultat av sinne- og frustrasjonsutbrudd og forårsakes av indre følelsesmessig ubalanse hos voldsutøveren. I slike tilfeller representer til og med det minste regelbrudd hos barnet et truende tap av kontroll for den voldsutøvende forelder. Et eksempel på en slik form for vold er når foreldre slår sine barn i frustrasjon over at de ikke forstår lekser i matte. Kontrollert vold Kontrollert vold er derimot den volden som brukes bevisst i oppdragelsesøyemed, for å irettesette, rettlede og oppdra barnet. Selv om begge former for vold kan være like skadelig for barns selvfølelse, har kontrollert vold en langt bedre prognose når det gjelder å hjelpe foreldre til å utvikle alternative måter å sette grenser overfor sine barn.

To ulike tilnærminger for å forstå kontrollert oppdragervold En kulturell forståelsesramme – det dreier seg om kulturforskjeller mellom «oss» og «dem». Implisitt i en slik tilnærming er en oppfatning om at kultur er bestemmende for ”deres” atferd og tenkning. En historisk forståelsesramme – Oppdragervold har også forekommet i vært samfunn, men vi har hatt en offentlig debatt om konsekvenser slik vold har for barns utvikling, basert på så vel empiriske undersøkelser som kliniske erfaringer. Dette har ført til en bevissthetsendring hos foreldrene. En slik historisk tilnærming til barneoppdragelse innebærer å ha bevissthet om at oppfatningen av begreper som barndom, mors-, farskjærlighet, foreldrerolle, følelser, psykiske lidelser etc. ikke bare tillegges forskjellige betydninger i forskjellige samfunn, men at de også har endret seg over tid i alle samfunn. Dette kan sies å være tilfellet både i Norge, Sverige, Afghanistan, Irak og Somalia.

Tingliggjøring av begrepet kultur Det er mye som tyder på at begrepet kultur har blitt tingliggjort og fungerer i dag på samme måte som begrepet rase tidligere har fungert. I spørsmål der innvandrere fra andre verdensdeler omtales, rettes søkelyset nærmest som en refleks på kultur som forklaring på forskjeller i adferd. En slik tenkemåte har lenge vært en del av en maktdiskurs der ”Østen” beskrives som Vestens ”andre”.

Edward Said (1935-2003) Professor i engelsk litteratur, Columbia University Forfatter av boka: Orientalism (1978) A collective notion identifying "us" Europeans as against all "those" non-Europeans "..as its cultural contestant and one of its deepest and most recurring image of the Other...the Orient has helped to define Europe (or the West) as its contrasting image, idea, personality and experience. (...)European culture gained in strength and identity by setting itself off against the Orient as a sort of surrogate and even underground self (...) Thus a very large mass of writers (...) have accepted the basic distinction between the East and West as a starting point for elaborate theories, epic novels, social descriptions, political accounts concerning the Orient, its people, customs, "mind" destiny and so on." (s.1-2)”. Edward Said, Orientalism (1978)

Orientalisme Sentralt i orientalismen som tenkemåte står et hierarkisk forhold mellom den som ser og den som blir sett. Den som blir sett blir definert ut fra forestillingene til den som ser. Forestillingene baseres vanligvis på en serie dikotomier mellom ”oss” og ”dem” som blir opplevd som naturlige, selvfølgelige og opplagte.

Autoritet Professor Nicole Hennum Likestilling Høgskolen i Oslo Utdannet sosionom og antropolog Autoritet Vestlig Ikke-vestlig Likestilling Respekt for barns rettigheter Likestilling mellom foreldre og barn Likestilling mellom kjønnene Vertikalt hierarkisk Patriarkalsk Respekt for foreldrene Mannlig dominans

Familie Professor Nicole Hennum Individualisme Sterkt samhold Høgskolen i Oslo Utdannet sosionom og antropolog Familie Vestlig Ikke-vestlig Individualisme Tillit for seg selv Selvhevdelse Kjernefamilie Vekt på parforhold Sterkt samhold Avhengig av hverandre Familie foran egen interesse Bruk av storfamilie Vekt på mor/barn forhold

Moral Professor Nicole Hennum Skyld Skam Høgskolen i Oslo Utdannet sosionom og antropolog Moral Vestlig Ikke-vestlig Skyld Skam

Kommunikasjonsmønster Professor Nicole Hennum Høgskolen i Oslo Utdannet sosionom og antropolog Kommunikasjonsmønster Vestlig Ikke-vestlig Direkte Konfrontasjon Tillit til det verbale Lav kontekst Indirekte Ytre ettergivenhet Tillit til det ikke-verbale Høy kontekst

Verdiforankring Professor Nicole Hennum Antroposentrisk Kosmosentrisk Høgskolen i Oslo Utdannet sosionom og antropolog Verdiforankring Moderne (vesten) Tradisjonelle (resten) Antroposentrisk Fremtidsorientert Egalitær Individualistisk Rettighetsorientert Skyldbevisst Kosmosentrisk Fortidsorientert Hierarkisk Kollektivistisk Pliktbundet Skamorientert

Ulike verdier i syn på barn og oppdragelse (Karsten Hundeide, 2003) Moderne individualistisk (vesten) Tradisjonelle kollektivistisk (resten) Ansikt-til-ansikt dialog Foreldre mindre tid fysisk sammen med spebarnet. Sover adskilt. Samspill – den voksne tilpasser seg barnet Ros Barn forventes å ta initiativ, stille spørsmål Barn har få faste oppgaver. Leker. Selvstendighet Små forskjeller i oppdragelsen av jenter og gutter Lite snakking med barnet. Mye kroppskontakt Sammen med barnet nesten hele tiden. Spebarnet sover sammen med foreldrene Voksne leker ikke med barn. Barn leker med barn. Anerkjennelse formidles indirekte Kommunikasjonen er regulerende Barn tar sjelden initiativ De svarer når de blir spurt, observerer og lytter. Barn har faste oppgaver og har ansvar for familien Lydighet, respekt og lojalitet Store forskjeller i oppdragelsen av jenter og gutter

Kunnskap som klassifiseres genererer mye mening – verden blir mer forutsigelig for oss Dyr Puster oxygen Spiser Har hud Fugler Har vinger Kan fly Har fjær Pattedyr Føder levende unger Gir morsmelk Er hårete Reptiler Er vekselvarme Legger egg Er skjellkledde kanarifugl struts slanger øgler skilpadder rovdyr planteetere kvelerslanger giftslanger hest sau elg pyton anakonda mamba kobraslange svartmamba grønnmamba

En slik konstruert dikotomi mellom gjensidige utelukkende kategorier kan skape flere problemer i møte mellom hjelpeapparatet og minoritetsforeldre. Når et system for å klassifisere mennesker kobles sammen med maktforholdene i et samfunn genereres mye stereotypisk kunnskap om marginaliserte grupper. Dette særlig dersom det er stor sosial avstand (lite kontakt) mellom makthaverne/hjelperne og de marginaliserte. Vi vet mye om dem før vi har truffet dem, og når vi møter dem er det fare for at kommunikasjon styres av det vi vet om dem, heller enn det de sier og mener.

Tendensen i en slik situasjon vil være å essensialisere kulturene og oppdragelsesmåtene og påtvinge både ”oss” og ”dem” en forestilt homogenitet og en fastfrysing av forskjeller. I den virkelige verden slår imidlertid kategorier alltid sprekker, særlig i en globalisert verden. Hva gjør hjelperen når en familie som antas å være ”tradisjonell kollektivistisk” ikke assosierer seg med kategorien? Dersom utgangspunktet for kommunikasjon er at ”de” er veldig forskjellige fra ”oss” kan det bli vanskelig for hjelperen å oppnå empati og innlevelse i deres (dvs, foreldrenes) virkelighet. Uten empati og innlevelses brytes som regel kommunikasjon ned.

Samhandling og dialog En genuin dialog mellom likeverdige samarbeidspartnere forutsetter gjensidighet, dvs. at en ser flere likheter mellom seg selv og de andre. Utgangspunktet må være en forståelse av at deres liv og levemåter er like meningsfulle, sammenhengende og forståelige som vårt. at deres liv, i likhet med vårt liv, er strukturert av økonomiske, politiske og kulturelle forhold. at de i likhet med oss er opptatt av å tilpasse seg sine omgivelser og om nødvendig også er i stand til å forme, motstå og endre sin virkelighet. at de er individer med egne identiteter og egne meninger og ikke et resultat av vår analyse av dem.

En historisk tilnærming til barneoppdragelse Kultur er best forstått som en referanseramme for atferd og tenkning, heller enn å være bestemmende for atferd og tenkning. Begreper som barndom, mors-, farskjærlighet, foreldrerolle, følelser, psykiske lidelser etc. ikke bare tillegges forskjellige betydninger i forskjellige samfunn, men at de også har endret seg over tid i alle samfunn - i Norge, Sverige, Afghanistan, Irak og Somalia.

En historisk tilnærming til barneoppdragelse De aller viktigste omsorgsfunksjonene er neppe et resultat av eksplisitt opplæring i noen kultur. Det dreier seg om psykososiale og kognitive ferdigheter som individer i alle samfunn internaliserer gjennom egne erfaringer under egen oppvekst. Følgelig vil det alltid være trekk ved foreldrenes personlighet, og ikke deres kulturbakgrunn, som til syvende og sist vil være avgjørende for deres omsorgskompetanse. Når foreldre oppdrar sine barn samspiller deres internaliserte ferdigheter med normer, verdier og ideer som finnes i deres nåtid i samfunnet.

I diskusjon om barneoppdragelse er det også viktig å ha et foreldreperspektiv. Det å begynne et nytt liv i et annet land i voksen alder er kanskje en av de største forandringer som kan skje i en persons liv. Foreldrene må håndtere vansker som barna opplever med å tilpasse seg et nytt samfunn, samtidig som de selv ofte strever med å finne seg til rette i samfunnet. De kan føle seg isolert , ha vansker med å kommunisere på norsk, oppleve problemer med å skaffe seg arbeid som svarer til deres kvalifikasjoner. De kan ha sorg over å ha blitt adskilt fra familie og venner og de kan ha en følelse av å ikke være velkommen i det nye samfunnet

Tall på forekomst av oppdragervold i Sverige Sverige var det første land i verden til å innføre et lovforbud mot fysisk avstraffelse av barn i 1979. Landet har siden 50-tallet foretatt flere studier for å kartlegge omfanget av fysisk avstraffelse av barn i oppdragelsen. 1965 ca. 50% av foreldrene positive til fysisk avstraffelse. 1980 ca. 25% av foreldrene oppga at de i løpet av det siste året hadde ”slagit eller klappat til barnet”. 2000 ca. 1,1 prosent av foreldrene sa at de hadde brukt fysisk avstraffelse av barn i oppdragelsen (SOU 2001)

Et tankeeksperiment Hvordan ville det ha gått om vi brukte dagens barnelov som grunnlag for å vurdere svenske foreldres omsorgspraksis i 1965 eller i 1980 da henholdsvis 50% og 25% av foreldrene var positivt innstilt til fysisk avstraffelse av barn i oppdragelsen? Vi ville antageligvis ha fått en overrepresentasjon av svenske barn i barnevernssystemet, med katastrofale konsekvenser for mange familier, både barn og foreldre. Det trengs ikke så mye fantasi for å forstå at det er noe av det samme som faktisk skjer med innvandrerforeldre i dagens Norge. Det dreier seg om familier som kommer fra samfunn der fysisk avstraffelse er en akseptert og alminnelig del av oppdragelsen av barna, så kommer de til et samfunn der denne praksisen er forbudt ved lov.

Bevissthetsendring Den bevissthetsendringen som har skjedd i synet på vold i barneoppdragelsen har utvilsomt gått raskere i Norge og Sverige enn i mange andre land. Dette kan sees i sammenheng med at befolkningen i Norge og Sverige har levd under forhold preget av langt større sosial, økonomisk og kulturell frihet enn for eksempel befolkningen i Afghanistan, Irak og Somalia. Dermed har befolkningen her hatt større muligheter til kritisk å vurdere og endre sin oppdragelsespraksis.

En medfødt moralsk vurderingsevne? Lingvisten Noam Chomsky (2003) hevder at vi mennesker har en medfødt moralsk vurderingsevne og at vi under forhold preget av frihet fra tvang best er i stand til å utforske våre indre moralske natur. Hvis vi ønsker at minoritetsbarn ikke skal bli utsatt for oppdragervold, bør vi arbeide for at deres foreldre får muligheten til kritisk å vurdere og endre sin oppdragelsespraksis under forhold preget av frihet fra tvang.