fra systematisk generalisering til konsolidering av ferdigheter luke moynahan © 2003 nordART

generaliserbarhet forekomst av relevant atferd i ulike settinger (på tvers av personer, settinger, og atferd) over tid, og uten programmering av treningsbetingelser i disse situasjoner Stokes & Baer, 1977

diskriminasjon stimulus diskriminasjon organismer diskriminerer når de responderer forskjellig i nærværet av forskjellige stimuli det dreier seg om sannsynligheten av respondering sannsynligheten av respondering påvirkes av forsterkningsbetingelser eksempelvis differensiell forsterknings -og ekstinksjonsprosesser grad av diskriminasjon (diskriminert respondering) mellom to eller flere stimuli måles dermed i forhold til differensiell responsfrekvens, differensiell responsvarighet og differensiell responsintensitet som resultat av forekomst av disse ulike stimuli generaliserte og diskriminerte respondering befinner seg på et (nødvendig) responskontinuum

generalisering - definisjon stimulus generalisering – som resultat av trening økes sannsynligheten for forekomst av en atferd i en setting som er annerledes enn treningssetting stimulusklasser ekvivalensklasser S/ekvivalente stimulusklasser stimulusovergeneralisering responsgeneralisering – økt sannsynlighet for forekomst av ny atferd som resultat av trening av andre responser i den samme setting responsklasser ekvivalensklasser R/ekvivalente responsklasser responsovergeneralisering men nb Catania (1992) spredning av effekter av forsterkning til andre responser som ikke finnes i samme responsklasse (induksjon)

RESA og generalisering Fabrizio & Moors (2003) bidrag – operasjonalisering av RESA tester i arbeidet med autistiske barn RESA = retention, endurance, stability & application dvs VUSA = vedlikehold, utholdenhet, stabilitet, anvendelse anvendelse (application) vises på tvers av stimulusmaterialer, personer, steder, situasjoner & tid god test for anvendelse – fluency mål oppnås med ny stimulusmaterialer og/eller med nye personer, i nye settinger bør kombineres med utholdenhets (endurance) + stabilitetstester integrering av komponentferdigheter i kompositt (sammensatt) ferdigheter

vedlikehold (maintenance) - definisjon atferdsendringene varer over tid og holdes ved like av det sosiale nettverkets gjeldende forsterkningsbetingelser i samtlige settinger hvor atferden er påkrevd eller ønsket kunstige Sdere, prompts og forsterkning (contrived reinforcement) fjernes (fades) fokus på interavhengige operanter dvs komplementær atferd hos medlemmer av elevens intime og effektive nettverk interavhengige operanter styres av interavhengige og mesokontingenser disse i sin tur støttes av kulturens makrokontingenser RESA test – spesielt test for retention (vedlikehold) test for fluency mål etter en periode uten trening etter en måneds pause (retention break/vedlikeholds avbrekk) kan gjennomføres flere ganger etter lengre og lengre avbrekk

transfer training (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998) prinsipper for bruk identiske stimuli (felles stimuli) stimulus variasjon forsterkning ekstern (kunstig) vikarierende selv-forsterkning

systematisk generalisering Stokes & Baer (1977) ”Implicit technology of generalization” videre bearbeidet av Alberto & Troutman,1986; Brown & Odom,1989; Osnes & Lieblin, 2002; Stokes & Osnes, 1989; Sulzer-Azaroff & Mayer, 1991 bruk aktuelle funksjonelle kontingenser bruk ulike treningsmetoder (loose training, incidental teaching, general case programming, teaching av sufficient exemplars, ”ferdighets virus”, smarte kontingenser)

Stokes & Osnes (1989) tre hoved -eller metastrategier for å fremme generalisering utnytte gjeldende funksjonelle kontingenser tren spredt! inkludér funksjonelle medierende stimuli

Stokes & Osnes (2002) generaliseringsmatrise metastrategier spesifikke tiltak a - utnytte gjeldende funksjonelle kontingenser kontakte naturlige kontingenser rekruttere naturlige kontingenser endre dysfunksjonelle kontingenser forsterke forekomst av generalisering b - tren spredt bruk tilstrekkelig antall stimuluseksemplarer bruk tilstrekkelig antall responseksemplarer gjør forutgående hendelser mindre diskriminerbare gjør konsekvenser mindre diskriminerbare c - bruk funksjonelle medierende stimuli bruk viktige fysiske stimuli i elevens miljø bruk viktige sosiale stimuli (personer, regler) bruk selvstyrte fysiske stimuli bruk selvstyrte verbale og private stimuli

Martin & Pear (1999) stimulus generalisering responsgeneralisering fysisk likhet begrepsdannelse (kategorisering) – conceptual learning ekvivalensklasser tren i målsituasjoner variere treningssituasjoner programmere felles stimuli tren tilstrekkelig antall eksemplarer responsgeneralisering variere antall akseptable responser i treningssituasjonen opprettholdelse sørg for at naturlige konsekvenser virker overfor atferden sørg for endringer i atferden til viktige personer i nettverket til eleven bruk intermitterende forsterkning i målsituasjon(er) bruk selv-kontroll strategier (eksempelvis Kanfers selv-regulerings modell)

systematisk generalisering viktigheten av å lære elevene relevante ferdigheter (a + c strategier) ferdighetene fører til …økt positiv forsterkning minsket negativ forsterkning og straff ferdigheter er påkrevde i elevenes sosiale miljø ferdigheter blir positiv forsterket uansett hvem som bruker dem (vikarierende forsterkning) communities of natural reinforcement ikke bare positiv forsterkning fremmer variasjon av atferd – utvidelse av responsklasser + differensiell seleksjon positiv feedback = gjør mer av det samme negativ feedback = gjør noe annet

systematisk generalisering miljøet foretar endringer som støtter atferdsendringer og nye ferdigheter hos samtlige medlemmer (a + c strategier) endring av problemskapende og problemopprettholdende miljø positiv atferds og støttetiltak (PAST) sikring av forbedret livskvalitet for flest mulig av nettverkets medlemmer fokus på livsstilsendringer dvs varige miljømessige og atferdsmessigendringer som (kan) støttes av det sosiale miljøet utelukkende ikke-aversiv atferdsmodifiserende tiltak er tillatt brukt vektlegging av empirisk validerte metoder se Carr et al (2002) for en definitiv PBIS modell

verbale atferdsstrategier trening av eleven og nettverket i å gi og lage effektive instruksjoner og regler (a + c strategier) instruksjoner – antecedent behaviour specifying verbal stimuli forutgående verbale stimuli som spesifiserer den påkrevde atferden regler – antecedent contingency specifying verbal stimuli forutgående verbale stimuli som spesifiserer den aktuelle kontingensen

systematisk generalisering i fraværet av instruksjoner fra andre om bruken av ferdigheter overordnede regler (prinsipper) for bruken av ferdighetene må læres av eleven – men må etableres av nettverket 5H spørring (moynahan 1994) kan anvendes for å sikre full regelstyring hvorfor bør jeg bruke ferdigheten? hvor ofte/når kan jeg bruke ferdigheten? hva, konkret, må jeg gjøre? hvem skal jeg bruke ferdigheten med? hvordan skal jeg gjøre det? regler huskelapper (laminerte kort) overlæring tren generalisering fra starten av tren ”sufficient exemplars” (strategi b)

ferdigheter eller vaner? begge deler! fluency trening (se ART og autisme) smidig utførelse av kompositte ferdigheter som maksimerer ønsket utfall for flest mulige medlemmer av det intime og effektive nettverket kompositte ferdigheter er komplementære i forhold til rådenede (aktuelle) meso- og makrokontingenser komponente ferdigheter bør være under selv – instruksjonell innflytelse best mulig for flest mulig overlæring = vanedannelse

systematisk generalisering identiske elementer – gjør trening så realistisk som mulig (strategi a)– tenk aktuelle situasjoner (dagbok, observasjoner) rekvisitter, språk, modeller stimulus variasjon (strategi c) – bruk flere trenere (andre ansatte, andre lærere) tren i ulike situasjoner, ulike tidspunkter forsterkning i dagliglivet (strategi a + c) - trening og planlegging av sjøl-forsterkning, hjelp til å lage forsterkningsavtaler & forsterkning av ønskede ferdigheter hos andre

systematisk generalisering ta i bruk funksjonelle medierende stimuli (strategi c) eksterne stimuli som er felles for alle relevante situasjoner for eksempel en ART venn kan være en medelev kan være en nøkkelring kan være en ARTdokke tren med generalisering som spesifikk mål, bruk overgangspersonal – støttekontakter, skoleassistenter o.l. mellom ulike miljø interne stimuli (språk) i form av selvinstruksjoner, positive påminnelser

systematisk generalisering bruken av aktuelle eller ”naturlige” kontingenser (strategi a) identifisér ferdigheter som forsterkes ofte i settinger som utgjør elevens naturlige miljø hva gjør de ”populære/respekterte” elevene? tren et utvalg av disse ferdighetene tren eleven i hvordan utløse sosial forsterkning (ved å be om hjelp, oppmerksomhet, ros osv)

systematisk generalisering tren eleven i å gjenkjenne ros og belønning dette er ikke så lett som man tror uttrykk for ros og anerkjennelse kan være meget subtilt - ansikts uttrykk, kroppsholdning, gester, ”kjærlig erting”, inkludering, blikk kontakt, nye oppgaver for mange mennesker er det å ta i mot ros vanskeligere enn å gi ros for mange mennesker er det meget vanskelig å gi ros belønningsopplegg kan være basert på kunstig forsterkning (contrived reinforcement) som er kostnadskrevende og vil ikke kunne opprettholdes over tid familie ferdighetstrening og nettverksferdighetstrening kan være et alternativ fokus på interavhengige operanter triadisk interaksjon/samspill utgjør utgangspunktet (se ART med familier og sosiale nettverk moynahan, 2003)

systematisk generalisering bruk ulike treningsmetoder loose training (Sulzer-Azaroff & Mayer 1991) (strategi b) sikrer variasjon i læreratferd, treningsmiljø, treningsmaterialer, tidspunkt for trening osv sikre variasjon i forutgående og forsterkende stimuli incidental teaching eller ”carpe diem” metoden når situasjonen byr seg, tren der og da trene i nærheten av naturlig forsterkeren

litt mer om incidental teaching incidental teaching (strategi a + b) tren under naturlige etablerende/motiverende operasjoner når eleven trenger noe tren hvordan be om hjelp når eleven har fått ros tren å takke tren i nærvær av naturlige forsterkere funksjonell kommunikasjonstrening fungerer aller best når ”mands” utløser forsterkende stimuli som er etablerte av (planlagte) motiverende operasjoner

systematisk opprettholdelse smarte kontingenser utsatt forsterkning bruk umiddelbar forsterkning i begynnelsen ”spe på” med utsatt forsterkere som for eksempel å vise videoopptak av ART trening fra forrige uke gi ros på bruken av ferdigheten dagen før bonus overraskelser overraske elevene med små bonuser – videosnitter - Mr. Bean, Ruby Foxx, Extreme Sports, fortell vitser, spill musikk, gi ART pins overraskende forsterkningsavtaler introduser nye forsterkningsregler og be elevene ”avsløre” dem!

trening med grupper fordel – gruppemedlemmenes atferd utgjør forsterkningsbetingelsene for det enkelte medlem (i sesjonen) mulighet for ”mellom sesjon” påvirkning skolekamerater, klubbkamerater McCloud (1992): potensielle negative effekter av kontakt mellom antisosiale ungdom

konsolidering – definisjon og operasjonalisering konsolidering omfatter prosedyrer for generalisering, diskriminasjon, vedlikehold/opprettholdelse som tidligere definert men også… styrking av selvstyrte problemforebyggende ferdigheter i det intime og effektive sosiale nettverket styrking av selvstyrte problemløsnings ferdigheter i det intime og effektive sosiale nettverket styrking av forsterkningsbetingelser som fremmer pro-sosiale interavhengige operanter i det intime og effektive sosiale nettverket innebærer gradvis tilbaketrekking av atferdsanalytikeren fra det effektive nettverket

konsolidering General case teaching (Horner & Albin, 1994; Engelmann & Carnine, 1982) i) definer det instruksjonelle universet – dvs den totale stimulus- responsklasse: Alle settinger hvor ferdigheten bør brukes + hele responskjeden ii) definer spekteret av stimulus og respons variasjonen innen dette universet – fra veldig ulike til nesten helt like iii) tren i et representativt utvalg av disse settinger høy frekvens fluency trening, tren verdsatte ferdigheter, høyt forsterkningsskjema iv) tren og test over tid og i nye, relevante settinger v) gjennomfør oppfriskningstrening med jevne mellomrom etter hovedtrening (vedlikehold)

konsolidering ferdighets virus (sequential modification) tren i miljø 1 test i miljø 2 ingen generalisering? tren i miljø 2 test i miljø 3 tren i miljø 3 test i miljø 4 generalisering? JA! forsterke i miljø 4 forsterke i miljø 4 test i miljø 5 generalisering? JA ! Gratulerer !

konsolidering rekruttering av ”natural communities of reinforcement” naturlige opprettholdende kontingenser – ferdigheten må føre til økt positiv forsterkning, mindre straff. ferdigheten må ha høy ”bruksverdi” dvs er påkrevd i elevens sosiale miljø utsettelse av forsterkning; gradvis uttynning av forsterkning skjebnehjulet – differensiell forsterkning av eksisterende ferdigheter

konsolidering promptfading – ”fade ALL trainer prompts” (int al Durand, 1990) tren regelstyring av ferdigheter regler defineres som ”forutgående, kontingens spesifiserende verbale stimuli” (moynahan 2001) regler lages og læres gjennom general case teaching tren bruken av selvinstruksjoner instruksjoner defineres som ”forutgående, atferdsspesifiserende verbale stimuli” Meichenbaum/Luria modellen moynahan (1977) variant – snakk og utføre, hviske og utføre, mime og utføre