Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring
EKSPERIMENTER Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

2 Metodefilosofi og utredningsmetodikk
DAGENS TEMA: EKSPERIMENTER: Hva er et eksperiment ? Sanne vs. Kvasieksperimenter Ulike typer sanne eksperiment og kvasieksperiment VALIDITET Intern og Ekstern validitet Trusler mot eksperimentell validitet NB MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

3 Metodefilosofi og utredningsmetodikk
Hva er et eksperiment? Et eksperiment er en teknikk hvor en eller flere variabler (forklarings, eksperiment, uavhengig) manipuleres, hvorpå man observerer endringer i en eller flere andre variabler (avhengig). Eksperimenter er regnet som svært velegnet for å ivareta de 3 kausalitetskravene. MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

4 To hovedtyper eksperiment:
1) Sanne eksperimenter Det benyttes ALLTID kontrollgrupper. Tildelingen til eksperiment- og kontrollgrupper skjer etter tilfeldighetsprinsippet. Fordel: Man isolerer vekk andre variablers effekt på Y, da denne effekten vil kunne påvises i både eksperiment- og kontrollgruppen, og således tas hensyn til MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

5 Hovedtyper eksperiment forts.
2) Kvasieksperimenter Det benyttes ikke alltid kontrollgrupper Tildelingen til eksperiment og kontrollgrupper skjer ikke etter tilfeldighetsprinsippet. Problem: Vi vet ikke om endringer i Y skyldes X, forskjeller mellom gruppene, eller andre årsaker MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

6 Metodefilosofi og utredningsmetodikk
Kvasieksperimenter 3 typer som går igjen: a) One-shot-casestudy X O En gruppe utsettes for eksperimentvariabel (stimuli), deretter foretas måling. Problem: Vi kan ikke kontrollere for utenforliggende forhold ( dvs. isolasjonsproblem) MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

7 Kvasieksperimenter forts.
b) En-gruppe pretest-posttest O1 X O2 Y måles i en gruppe, eksperimentvariabelen manipuleres , deretter foretas ny måling av Y. Problem: Vi kan enda ikke kontrollere for utenforliggende forhold ( isolasjonsproblem) MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

8 Kvasieksperimenter forts.
c) Matchet kontrollgruppe (M) X O1 (M) O2 (M) forteller at gruppene er matchet, dvs. ikke tilfeldig fordelt. En gruppe utsettes for stimuli, en annen ikke. Deretter observeres Y i begge to. Problem: Vi vet ikke om evt. endringer skyldes X, gruppe- forskjeller eller andre årsaker MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

9 Metodefilosofi og utredningsmetodikk
Sanne eksperimenter a) Bare etter med kontrollgruppe (R) X O1 (R) O2 Eneste forskjell fra Matchet kontrollgruppe er at tildeling til gruppene er gjort tilfeldig. Dermed fjernes muligheten for at forskjeller i Y skyldes forskjeller mellom gruppene Problem: Kan ikke identifisere effekten av X i forhold til effekten av andre variabler (isolasjon) MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

10 Sanne eksperimenter forts.
b) Før og etter med kontrollgruppe (R) O1 X O2 (R) O3 O4 Eneste forskjell mellom gruppene er nå at den ene ikke utsettes for stimuli. Dermed fjernes andre variablers effekt, fordi disse kan estimeres i begge gruppene. Ved (O4 - O3) finner vi hvor mye Y har endret seg som følge av utenforliggende variabler. Ikke isolasjonsproblem. MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

11 Sanne eksperimenter forts.
Beregning av stimuliets effekt på Y: Endring i eksperimentgruppen : (O2 - O1) = ?  Endring i kontrollgruppen : (O4 - O3) = ? = Effekten av eksperimentvar. X : ? MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

12 Sanne eksperimenter forts.
c) Solomon’s 4-gruppers design (R)E1 O1 X1 O2 (R)K1 O3 O4 (R)E2 X2 O5 (R)K O6 Før & etter m/ kontr.grp. Bare etter m/ kontr.grp Ved konsistente funn i de to del-eksperimentene gir dette en meget sterk indikasjon på at X virkelig påvirker Y. MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

13 Metodefilosofi og utredningsmetodikk
VALIDITET INTERN validitet gjelder spesielt ved kausalforhold, og har å gjøre med vår mulighet til å si at X virkelig har en effekt på Y. Oppnås først og fremst gjennom fokus på isolasjon og temporæritet. MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

14 Metodefilosofi og utredningsmetodikk
Validitet forts. EKSTERN validitet omfatter vår evne til å generalisere resultatene. Dvs. i hvilken grad disse gjelder for andre personer, i andre situasjoner, på andre tidspunkt, osv. For å bedre ekstern validiteten må vi desverre ”slakke” på kravene til intern validitet. MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

15 Trusler mot eksperimentell validitet.
Historie: Variabler andre en dem vi manipulerer endrer seg fra eksperimentets begynnelse til slutt. Modning: Endringer som skjer med gruppene mens eksp. pågår. Eks. at man blir sulten, trøtt, osv. MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

16 Trusler mot eksperimentell validitet forts.
Instrumentvariasjon: Forskjeller/endringer som skyldes intervjuer/observant eller måleinstrument/observasjonsteknikk Utvalgsfeil Systematiske forskjeller mellom test- og kontrollgruppen, eller mellom disse og populasjonen som helhet. MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

17 Trusler mot eksperimentell validitet forts.
Frafall: Tap av hele grupper eller deltakere underveis i eksperimentet. Problem: Er de som trekker seg systematisk forskjellig fra dem som blir igjen ? Gjennomsnittsregresjon: Tendensen til å nærme seg den atferd som er ”vanlig” eller gjennomsnittlig i løpet av eksperimentperioden MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk

18 Trusler mot eksperimentell validitet forts.
Test-effekt: Bi-effekt som skyldes at gruppene vet at de er med i et eksperiment / en test. To typer: Tidligere observasjoners effekt på senere observasjoner. Interaktiv effekt av tidligere målingers effekt på måling etter stimuli. Test effekt: 1) Man husker hva man svarte sist eller hvordan man oppførte seg sist. 2) Man forstår hva som er den eksperimentelle variabel, og endrer sin atferd slik man tror forskeren forventer. Eks. Man tror X1 er stimuli, og at denne henger sammen med Y. Neste gang man skal svare på/utføre Y, endrer man svar/oppførsel i forhold til forrige måling. MET 9810 Metodefilosofi og utredningsmetodikk


Laste ned ppt "Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google