Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Forelesning i SO Ann Christin Nilsen
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Hvordan sikre best mulig samhandling for/rundt hver bruker
Individuell Plan Palliasjon
FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
INDIVIDUELL PLAN MED FENGSELET SOM ARENA. Hvem har krav på en individuell plan?  Det er personer som har behov for langvarige og koordinerte helse –
Individuell plan.
Individuell plan og elektronisk samhandling i helsesektoren
Nett-basert-individuell plan SamPro
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Ettervern og samarbeid
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Tilpassede helsetjenester
PÅRØRENDE RETTIGHETER
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Velkommen til opplæring- en ny start!
Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Det du gjør, gjør det helt Bedre samordning for utsatte barn og unge (NOU 2009:22) Geir Kjell Andersland Hafjell, 17. mars 2010.
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Nasjonal rusmestringskonferanse
Barn som pårørende.
Soning som helsebringende tiltak Avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen Bergen 13. mai 2008.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Lovgrunnlag Historikk Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
PP-Tjenesten. Pedagogisk psykologisk tjeneste. (1.linje)
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Fokus på koordinerende enhet
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Individuell plan og koordinator Hamar kommune
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Velkommen til koordinatorskolen i Steinkjer kommune
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Nasjonal rusmestringskonferanse
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen Informasjonsforedrag utarbeidet av Rettighetssenteret til bruk i funksjonshemmedes organisasjoner April 2003 Rettighetssenteret

Foredragets innhold Bakgrunn for reglene om individuelle planer Gjennomgang av regelverket ”Statusrapport” om hvor langt arbeidet med individuelle planer er kommet nå Hvordan kan brukermiljøene arbeide videre på dette området? 27.03.03 TEM

Hva er en individuell plan (IP)? En overordnet plan som skal gripe over alle tjenesteområder, alle forvaltningsnivå og andre individuelle planer En plan som bør omfatte alle tjenester (helse, sosial, skole, trygd, arbeid m.m.) En plan der den personen planen gjelder skal ha en sentral plass i planarbeidet 27.03.03 TEM

Den overordnede IP er ikke det samme som: Individuelle: Behandlingsplaner Opplæringsplaner (IOP) Habiliteringsplaner Attføringsplaner Rehabiliteringsplaner Pasientplaner Omsorgsplaner Omsorgsavtaler m.m. 27.03.03 TEM

Målsetting med lovgiving om IP IP skal være et virkemiddel for at tjenestetilbudet skal fungere og oppleves som en helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset for den enkelte bruker IP skal sikre brukeren reell innflytelse i planprosessen 27.03.03 TEM

Vanlige problemer på tiltakssiden Lite målrettede tiltak Lite individuelt tilpasset Ensidige Oppstykket, fragmentert, lite samordnet Kommer for seint i gang Avsluttes for tidlig Brukernes/pårørendes mening har lite å si Alle beslutninger tas av tjenesteapparatet Fagfolk kommer og går (spesielt går) Tilbudet blir uforutsigbart Pasienter blir kasteballer mellom nivå/sektorer 27.03.03 TEM

Målgruppe for individuelle planer Mennesker som har langvarige og sammensatte behov for tjenester Retten er ikke knyttet til noens diagnose eller spesielle funksjonsnedsettelser, men til behovet for koordinerte tjenester Begrensningen om langvarighet og sammensatt behov gjelder ikke mennesker som er omfattet av psykisk helsevern (i spesialisthelsetjenesten) 27.03.03 TEM

Mer om målgruppen Gjelder mennesker i alle aldre med psykiske, somatiske, sosiale, miljømessige og/eller sammensatte vansker over lang tid Antydet: mer enn 90 000 personer på landsplan 27.03.03 TEM

Lovgrunnlaget for IP Pasientrettighetsloven § 2-5 Kommunehelsetjenesteloven § 6-2a Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 Psykisk helsevernloven § 4-1 Lovforslag: Sosialtjenesteloven § 4-3 a (ny) Forskrift om individuelle planer 27.03.03 TEM

Hvem har rett til å få utarbeidet individuell plan? Pasientrettighetsloven § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjeneste-loven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennom- føring av psykisk helsevern 27.03.03 TEM

Rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven (forslag) Et lovforslag som ble fremmet for Stortinget i april 2003 vil gi tilsvarende rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven når bestemmelsen er vedtatt og trådt i kraft 27.03.03 TEM

Hvem har plikt til å utarbeide individuelle planer? Kommunene v/helsetjenesten og helseforetakene (psykisk helsevern: institusjonene) Sosialtjenesten (lovforslag) Tjenestene har plikt til å samarbeide om planen 27.03.03 TEM

Kommunehelsetjenesteloven § 6-2 a: Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene.  Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold. 27.03.03 TEM

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5: Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold. 27.03.03 TEM

Psykisk helsevernloven § 4-1: Når en pasient er under psykisk helsevern, skal institusjonen utarbeide en individuell plan for vernet. Ved frivillig psykisk helsevern skal ikke planen utarbeides uten vedkommendes samtykke. Dersom en person er under tvungent psykisk helsevern, skal det søkes å oppnå et samarbeid med vedkommende om planleggingen. Den individuelle planen skal kartlegge behovet for psykisk helsevern, angi hva som er målet med vernet samt hva slags psykiatriske tjenester som er aktuelle og omfanget av disse. Den individuelle planen skal beskrive gjennomføringen av vernet og det nødvendige samarbeidet med andre helse- og sosialtjenester. Det skal foretas nødvendige revisjoner av planen. De tjenester som er nevnt ovenfor plikter å medvirke til planleggingen. Dersom det ikke er utarbeidet en individuell plan innen rimelig tid, kan fylkeslegen pålegge institusjonen å utarbeide en slik plan. Kongen kan gi nærmere forskrifter om utarbeidelse og revisjon av individuelle planer som nevnt i paragrafen her. 27.03.03 TEM

Sosialtjenesteloven § 4-3 a (lovforslag) Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf § 8-4. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenester om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold. 27.03.03 TEM

Forskrift om individuelle planer – Veileder for individuell plan 2001 Forskriften har hjemmel i kommune- helsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven Departementet har kommentert de enkelte bestemmelsene, og har utarbeidet et veiledningshefte (revidert 2002 v/Sosial- og helsedirektoratet: IS- 1013) Forskriften vil bli noe endret når sosialtjenesten også får plikt til å utarbeide IP 27.03.03 TEM

Om pasientens samtykke Hovedregelen er pasientens samtykke skal foreligge før det utarbeides individuell plan Det skal i alle tilfeller utarbeides individuell plan for pasienter under tvungent psykisk helsevern, men samarbeid om planleggingen skal søkes oppnådd 27.03.03 TEM

Innholdet i individuell plan (forskriftens krav) a) Oversikt over pasientens mål, ressurser og behov for tjenester b) Oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen c) Angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordning av - og framdriften i – planarbeidet (koordinator) d) Oversikt over hva pasienten, tjeneste- og bidragsyterne og eventuelle pårørende vil bidra med i planarbeidet 27.03.03 TEM

Innhold i planen, forts. e) Oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for tiltakene f) Beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres g) Angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjon av planen 27.03.03 TEM

Innhold i planen, forts. h) Pasientens samtykke til at planene utarbeides, evt. samtykke til at deltakerne i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger i) Oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater 27.03.03 TEM

Om brukerens deltakelse i arbeidet med planen Pasienten har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Brukeren kan ha støtte av pårørende, (hjelpe)verge eller annen nærperson under planarbeidet 27.03.03 TEM

Tverrfaglig samarbeid og taushetsplikt Individuelle planer krever tverrfaglig og/eller tverrsektorielt samarbeid: Samarbeidet må tilpasses til taushetpliktreglene Brukeren må gi samtykke til formidling av taushetsbelagte opplysninger 27.03.03 TEM

Klageregler Får du ikke individuell plan? Fyller ikke planen de kravene som følger av lov og forskrift? Blir du (og/eller nærmeste pårørende) ikke trukket med i planarbeidet? Slike forhold kan (og bør) påklages 27.03.03 TEM

Hvor står klagereglene? Klage etter pasientrettighetslovens kap. 7: Klage på manglende oppfyllelse av retten til individuell plan Klage på mangelfull plan etter forskriften, eller mangler ved planprosessen, f.eks. mangelfull brukermedvirkning Påpekning av mulig pliktbrudd i helsetjenesten (f. eks. manglende samarbeid) 27.03.03 TEM

Tilstandsrapport høsten 2002 Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) utarbeidet en rapport (SKUR-rapport 2/2002) 27.03.03 TEM

SKUR-rapporten viser bl a: De fleste kommunene hadde begynt å arbeide med temaet individuelle planer Arbeidet hadde til da konsentrert seg mer om å lage maler og rutiner, og å sette seg inn i hva individuell plan er, enn om å kommunisere direkte med aktuelle brukere Få konkrete planer var utarbeidet ! I mange tilfeller visste verken fagfolkene eller brukerne hvor de skulle henvende seg med spørsmål om individuell plan Avventende holdning utenfor helse- tjenesten pga lovhjemmelsproblemet 27.03.03 TEM

Hva må brukerne gjøre nå? Mye avhenger av hva vi vil at de nye reglene skal bli for oss! Vi må sette oss inn i regelverket Vi må alltid ha individuell plan (IP) i bakhodet når vi diskuterer brukerspørsmål Vi må stille krav til tjenesteapparatet Vi må ta i bruk de formelle klagereglene når det er nødvendig Vi må informere, hjelpe og støtte hverandre gjennom arbeidet i organisasjonene 27.03.03 TEM