PP-Tjenesten. Pedagogisk psykologisk tjeneste. (1.linje)

Presentasjon om: "PP-Tjenesten. Pedagogisk psykologisk tjeneste. (1.linje)"— Utskrift av presentasjonen:

1 PP-Tjenesten. Pedagogisk psykologisk tjeneste. (1.linje)
Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold Litteratur bl.a hentet fra ”Håndbok for pp-tjenesten”,læringssenteret 2001 og Opplæringsloven, 1998

2 PP-Tjenesten. Historikk:
Tjenesten har relativt kort historie som organisasjon. De første bestemmelser om skolepsykologisk tjeneste kom inn i folkeskoleloven i 1955 Rammene for dagens PP-tjeneste ble fastsatt i Lov om grunnskolen av 1969 Ved revisjon av grunnskoleloven i 1975 ble PP-tjenesten hjemlet som egen paragraf.

3 PPT i dag: I alle kommuner og fylkeskommuner har barn, unge, skoler og bhg i dag lovfestet rett til pedagogisk.psykologisk rådgiving. Det samme gjelder voksne med behov for spesialundervisning. Lovgrunnlaget: Opplæringsloven § 5-6. Pedagogisk-psykologisk tjeneste

4 PPT i dag: Ingen særskilte krav til organisering av tjenesten
Nytt i loven av 98. PPT skal jobbe mer system Forvaltningsloven til grunn for all offentlig forvaltning

5 Funksjon og oppgaver til PPT
PPT er primært en hjelpeinstans Den er frivillig. Må ha samtykke fra foresette Foresatte kan ta direkte kontakt med PPT Råd og veiledning Den som har forelderansvaret kan melde til PPT Hovedprinsipp: samarbeid til barnets beste

6 Spesialundervisning Opplæringsloven: §5-1. Gjelder elever
§5-7. Gjelder barn under opplæringspliktig alder §5-2. Gjelder voksne En elev som har rett på spesialundervisning på en skole har ikke nødvendigvis rett på dette tilbudet på en annen skole Ressurser til spesialundervisning (penger) følger bare automatisk fosterbarn

7 IOP(Individuell opplæringsplan)
Alle elver som etter enkeltvedtak gis rett til spesialundervisning etter §5-1, skal ha IOP Skolen eller bhg ansvarlig Utdrag fra §5-5: ” (…) Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivas”

8 IP (individuell plan) IP skal de som har behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester Fra en rettighet for brukere Arbeid, fritid, boforhold, skoleløp (hvor IOP inngår) Helse ansvarlig for en IP.

9 Henvisning til PPT Viktig å være konkret
Beskriv vanskene, men også barnets funksjonsnivå generelt Hva er barnet flink til Hva liker barnet å gjøre Hvilke tiltak er prøvd, av hvem og hvor lenge. Hva tror dere PPT kan hjelpe til med?

10 Henvisning til PPT Hvordan KARTLEGGE: Gjennom å observere barnet
Samtaler med foreldre/andre omsorgspersoner Samtaler med barnet Kartleggingsmateriell Søke etter forklaringer på vanskene

11 KARTLEGGING: 4 utviklingsområder:
SPRÅK-TALE (indikasjon på kognitive ferdigheter) MOTORIKK (grov og fin) SOSIALE FERDIGHETER (barn-barn, barn-voksen) ATFERD (utagering-innagering)

12 DILEMMA: hvor stort skal problemet være før henvisning?
Skole og bhg. må ha prøvd ulike ting før PPT kontaktes/henviser barn. Dette må vises gjennom dokumentasjon En klar bestilling Skole og bhg. må i det lengste tilby tilpassninger. Målet er færrest mulig barn med enkeltvedtak. Tilpasset opplæring gjeldende prinsipp

13 ULIKE NIVÅ Kommunalt nivå: 1.linje tjenesten: sosialkontor, PPT, barnevern, helsestasjon Fylkesnivå: 2.linje tjenesten: Habiliteringstjenesten (Solvang, Glenne) BUPA Statlig nivå: 3.linje tjenesten. Kompetansesenter, sykehus (Staten har med virkning fra 1.januar 2004 overtatt ansvaret for barne-og familievernet samt rusomsorgen)

14 Viktige samarbeidspartnere
Barn, unge og eldre skal først og fremst få hjelp i lokalmiljøet Kommunene ( 1.linje), hjemlet i kommunehelsetjenesteloven (1982), Barnevernloven (1992) og i Opplæringsloven (1998) For å få hjelp av 2.linjetjenesten er ofte kriteriene høyere enn til 1.linje

15 Viktige samarbeidspartnere
Barnevernet Helsestasjon Bupa (barne og ungdomspsykiatrien) Habiliteringstjenesten Kompetansesentre Sosialkontor

16 Barnevernet. Utfordringer som samarbeidspartnere:
Stabilitet Saksmengde Kompetanse Taushetsplikt Individ/systemnivå Lite ressurser til forbygging

17 En ”god” henvisning til Barnevernet
Er mest mulig beskrivende Er mest mulig konkret Skiller mellom fakta og vurderinger Inneholder alle opplysninger som meldeinstansen mener er viktig å formidle, unngå ”underhåndenopplysninger” Er underskrevet av enhetsleder Kan godt foreslå tiltak, men helt ikke stiles som en søknad