INDIVIDUELL PLAN MED FENGSELET SOM ARENA. Hvem har krav på en individuell plan?  Det er personer som har behov for langvarige og koordinerte helse –

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Forelesning i SO Ann Christin Nilsen
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Spesialisert rehabilitering
Hvordan sikre best mulig samhandling for/rundt hver bruker
UU og Fylkesmannens rolle
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
© Bergen kommune TETT PÅ •Tett individuell oppfølging, et nasjonalt forsøk i perioden 2006 – 2008, knyttet til Handlingsplan mot fattigdom som sikter seg.
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Om barn og unges mulighet for medvirkning
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Individuell plan.
Individuell plan og elektronisk samhandling i helsesektoren
Nett-basert-individuell plan SamPro
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Ettervern og samarbeid
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Tilpassede helsetjenester
Inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler med kommunene i Midt-Norge Fagseminar Vestmo mars 2012 Elise Solheim Lovpålagte samarbeidsavtaler.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Velkommen til opplæring- en ny start!
Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L
Ny helse- og omsorgstjenestelov – forskrifter Signe L
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Joachim Bjerkvik
v/advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Det du gjør, gjør det helt Bedre samordning for utsatte barn og unge (NOU 2009:22) Geir Kjell Andersland Hafjell, 17. mars 2010.
Boligbrua og værestedet Stovner
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
LØKTA Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms.
Soning som helsebringende tiltak Avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen Bergen 13. mai 2008.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Barnevernet – Kommunenes stolthet Tidlig innsats og samordning av tjenester til utsatte barn og unge Generalsekretær Randi Talseth.
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Trondheimsmodellen – kommentarer fra
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
”En helt annen verden…” Betydningen av samarbeid mellom første- og annenlinjetjenesten i fht yngre personer med demens og deres behov for tilrettelagte,
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
1 Innledning på plankonferansen Utbygging av IC-triangelet innen sammen om bedre og mer effektive planprosesser.
Individuell plan DPS behandlingsplan NAV ARBEID attføringsplan KOMMUNAL RUS/PSYKIATRI behandlingsplan LEGE OVERORDNET INDIVIDUELL PLAN.
Individuell plan og koordinerende enhet Innspill til KOSTRA arbeidsgruppen Seniorrådgiver May Cecilie Lossius.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Lov om sosiale tjenester kapittel 4A – Rundskriv IS-10/2004 Bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning – behov for økt kompetanse.
Fokus på koordinerende enhet
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Individuell plan og koordinator Hamar kommune
Evaluering av prøveprosjektet med etableringen av særskilte ungdomsenheter for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år Oppdrag fra JD Evaluering.
Velkomen til Møteplassen 2017.
Velkomen til Møteplassen 2017.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Velkommen til koordinatorskolen i Steinkjer kommune
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad
KBL Boligkonferanse, Sarpsborg 29
Koordinatoropplæring
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

INDIVIDUELL PLAN MED FENGSELET SOM ARENA

Hvem har krav på en individuell plan?  Det er personer som har behov for langvarige og koordinerte helse – og eller sosiale tjenester som har rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Hvem har plikt til å utarbeide individuelle planer ?  Det er tre instanser som er pålagt dette: 1. Sosialtjenesten 2. Kommune helsetjenesten 3. Helseforetakene, herunder institusjoner innenfor det psykiske helsevernet.

Koordineringsansvaret : ” Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides en individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker” Koordinatoren skal :  Ha ansvar for planprosessen  Ha ansvar for å delegere oppgaver  Sikre fremdrift i planen  Ha et overordnet koordinerings ansvar  Gi bruker nødvendig informasjon og innflytelse i planarbeidet  Sikre dokumentasjonsplikten

Formålet med individuell plan :  Bidra til større trygghet og forutsigbarhet for den enkelte bruker  Sikre bedre samarbeid  Sikre at bruker får innflytelse og medvirkning

 Samarbeid innad med andre yrkesgrupper i fengselet  Samarbeid med eksterne tjenesteytere  Påvirkning på relasjonen mellom innsatte og ansatte