UU og Fylkesmannens rolle

Presentasjon om: "UU og Fylkesmannens rolle"— Utskrift av presentasjonen:

1 UU og Fylkesmannens rolle
Rundskriv T-5/99B: ”Tilgjengelighet for alle” Fylkesmannen har medvirkningsansvar i planprosessen etter PBL, og dermed innsigelsesadgang når det gjelder å sikre at de overordnede mål fremmes. I Vest-Agder er innsigelsesretten delegert fra samfunnsavdelingen til miljøvernavdelingen. Rundskrivet oppleves som noe ”svevende”. Vanskelig å vite hvilke kriterier som skal legges til grunn for at overordnede mål blir ivaretatt. Miljøvernavdelingen har hittil ikke reist innsigelse, men minner om rundskrivet når planarbeid starter opp. Krever en beskrivelse av planens konsekvenser for funksjonshemmede når planforslag legges ut til offentlig ettersyn. MD har pålagt Fylkesmannen å utarbeide en fylkesstrategi. Vi har i denne sammenheng anmodet departementet om å formidle eksempler på gode fylkesvise strategier.

2 Universell utforming – bestemmelser i planer
Riksnivå RPR Fylkes(del)plan Kommuneplan Reguleringsplan / bebyggelsesplan Utbyggingsavtaler Konsekvensutredninger (KU)

3 UU - Riksnivå Rikspolitiske retningslinjer (RPR) (PBL § 17-1)
Miljøverndepartementet opplyser at det jobbes med et utkast til RPR-uu som skal ut på bred høring høsten 2006. Vil bl.a. gi Fylkesmannen og fylkeskommunen hjemmel til å reise innsigelse når retningslinjene ikke følges på en tilfredsstillende måte.

4 UU- Fylkesplanlegging (PBL § 19-1)
Fylkeskommunen kan utarbeide en egen fylkesdelplan for funksjonshemmede og herunder gi retningslinjer med hensyn til universell utforming. Fylkeskommunen og Fylkesmannen kan med hjemmel i slike retningslinjer reise innsigelse til kommunale planer som ikke i nødvendig grad tilfredsstiller disse retningslinjene.

5 UU – Kommuneplan (PBL § 20-1)
Mulighet for å innarbeide retningslinjer for UU, evt. ta inn retningslinjer som måtte bli vedtatt i fylkesdelplan. Ikke juridisk bindende Eksempel KPL Kr.sand: 70% nye boliger skal har universell utforming Retningslinjene kan gis som utfyllende bestemmelser til arealdelen (kommuneplankartet). Er juridisk bindende Krever dispensasjon om de ikke følges.

6 UU –Reguleringsplan / bebyggelsesplan (PBL §§ 22 og 28-2)
Er detaljplaner som med tilhørende reguleringsbestemmelses kan sikre UU. Innenfor PBL`s rammer er det bare fantasien som setter grenser for krav. Viktig å ha skal-bestemmelser. Evt. unntak krever dispensasjonsbehandling Kan/bør-bestemmelser er ikke juridisk bindende. Ikke behov for dispensasjon ved eventuelle avvik.

7 UU – Utbyggingsavtaler (PBL § 64)
PBL har med virkning fra et eget kapittel om utbyggingsavtaler mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. Funksjonshemmedes organisasjoner vil da ha mulighet for å bidra til best mulig UU. Fylkesmannen og Fylkeskommunen bør også gis anledning til medvirkning.

8 UU -Konsekvensutredninger (KU) (PBL § 33-1)
Nye KU-forskrifter i 2005 tar med folkes tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Kriterium som skal vurderes for å avklare vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. UU bør naturlig komme inn her

9 UU – Krav/sjekklister ved byggesak
For selve bebyggelsen Teknisk forskrift (TEK), § 10-1 Bestemmelser som sikrer at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Forslag om endringer i TEK slik at begrepet universell utforming tas inn. TEK har ikke krav til verden rundt bebyggelsen – infrastrukturen i forhold til funksjonshemninger. Krav her bør være hjemlet i planer eller andre juridisk bindende verktøy