Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013

Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Line Tyrdal 2013

Tenkning, refleksjon, læring Mål Kriterier/ kjennetegn Tenkning, refleksjon, læring Line Tyrdal 2012

Bevis på læring Når? Hvordan? Hvorfor? Line Tyrdal 2013

Bevis på læring Spørsmål som stilles Dialog i klasserommet mellom elever og mellom lærer og elever Kroppsspråk Underveistester Utsjekk og innsjekk Logg Oppsummeringer Prøver og andre vurderingssituasjoner ( eks. foredrag, innleveringer) (Trude Slemmen) Line Tyrdal 2013

Elevinvolvering i vurdering Pakke ut mål sammen, hva betyr dette egentlig? Hvilken vurderingsform egner seg ( hvordan kan du vise at du kan dette)? Hva skal vi øve på og hvordan? Hva trenger vi kriterier for? Egenvurdering og kameratvurdering Line Tyrdal 2012

Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland Line Tyrdal 2013

Hvor kommer målene våre fra? fra LK 06? fra den lokale læreplanen? fra læreboka? Line Tyrdal 2012

- å lære om alkohol, narkotika og tobakk - å kunne samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Læreboka: - å lære om alkohol, narkotika og tobakk Line Tyrdal 2012

”Pakke ut” målene sammen. Elevinvolvering i mål gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom Hva betyr dette for oss, akkurat nå? Hva vet vi om dette fra før? Er det ukjente ord og begreper? ”Pakke ut” målene sammen.

Ulike mål-ulike vurderingsformer Kan forklare fotosyntesen. Kan skrive fagartikkel.

Variasjoner i vurderingsformene Tekster i ulike sjangre Film Rollespill Fagsamtaler Deltakelse i diskusjoner Framlegg en eller flere i gruppe Tegneserie Fotofortelling Bygge en modell Hva skal vurderes ? Hva skal vi ha kriterier for? Line Tyrdal 2013

For å vise at jeg kan______________ har jeg lyst til å -skrive en rapport □ -lage en fotofortelling □ -samle en utklippsbok □ -bygge en modell □ -lage en dans □ -lage et tankekart □ -snakke inn på bånd □ -lage en tegning □ (Se for eksempel Armstrong, Thomas (2003): Mange intelligenser i klasserommet, Abstrakt forlag, Oslo) Line Tyrdal 2013

Veien til målet Line Tyrdal 2013

Hva øver vi på og hva vurderer vi? Line Tyrdal 2012

Kan fortelle om Roald Amundsen. Line Tyrdal 2012

Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Line Tyrdal 2010

OPPGAVE På gule lapper: Skriv 3 eksempler på læringsmål til et tema du holder på med nå. Line Tyrdal 2012

Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn riktig kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : enten så kan du eller så kan du ikke uttrykker ikke kvalitet kan ikke forbedres kontinuerlig Line Tyrdal 2013

Åpne læringsmål kan skrive en fagartikkel kan drøfte årsakene til at det ble revolusjon i Frankrike kan gjennomføre en undersøkelse og framstille resultatet i et diagram Kjennetegnes av : kan alltid bli enda bedre kan nås med ulik grad av kvalitet viktig å se eksempler Line Tyrdal 2013

I grupper: Sorter lappene i to grupper, en med åpne og en med lukkede læringsmål. Line Tyrdal 2012

Noen feller Kunne bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet. ( LK 06, samf. etter 7.trinn) for mye fokus på innhold framfor ferdigheter og læringsstrategier for detaljert? for mange? kvantitet framfor kvalitet? Line Tyrdal 2013

Kriterier... beskriver hva som må til for å nå et mål beskriver hva som er viktig nå beskriver av hva som kjennetegner god kvalitet skal være synlige og kjente for elevene uttrykker mestring og forventninger Line Tyrdal 2013

Hva er hva? Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn? Kriterier: Sjekkliste: snakker høyt og tydelig tar pauser har øyekontakt med publikum snakker fritt fra stikkord har relevante stikkord i presentasjonen Sjekkliste: overskrift marg nummer på alle oppgavene mellomrom Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn? Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å sette inn i formler Finne ukjente størrelser ved å omforme enkle formler Finne ukjente størrelser ved å omforme formler Line Tyrdal 2013

Kriterier med utgangspunkt i eksempler se flere eksempler på arbeider i samme sjanger som de jobber med gjerne flere ulike måter å løse samme oppgave på, men samme kvalitet eksempler på gode og mindre gode diskutere med utgangspunkt i eksemplene. Hva gjør at noe er bedre enn noe annet? Line Tyrdal 2013

kriterier blir mer enn ord Vise med modeller- kriterier blir mer enn ord Line Tyrdal 2013

Innholds- eller kvalitetskriterier? Jeg viser respekt for andres meninger. Jeg ser på publikum Jeg har med et flagg Jeg får fram flere argumenter som belyser flere sider Teksten har overskrift Jeg har med minst 3 opplysninger om personen jeg har valgt Teksten er delt i avsnitt. Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv. Innledningen gjør leseren nysgjerrig Line Tyrdal 2012

”create nowhere to hide in order to get high quality information”… ( Dylan Wiliam ) (Skøyen skole) Line Tyrdal 2011

Utsjekk To ting jeg har lært: Et spørsmål jeg har: HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Trafikklys som avslutning på timen Line Tyrdal 2013

Spørsmål som fremmer refleksjon De planlagte spørsmålene er ofte de beste Åpne spørsmål fremmer refleksjon i større grad enn lukkede spørsmål 10 sekunder tenketid ”Think-pair-share” ”No hands” Line Tyrdal 2013

Effekt av å vente lenger Rowe (1974 i Black mfl 2006:33) studerte effekten av at lærere ventet lengre på svar når spørsmål blir stilt i klassen og hun observerte følgende: Svarene ble lengre Frykten for å svar feil ble mindre Elevene ble mer sikre i sine svar Elevene utfordret eller forbedret svarene til andre elever Flere svaralternativer kom frem Trude Slemmen Line Tyrdal 2013 31 31

Elever som læringspartner for hverandre En fast samarbeidspartner i en periode ( 1-2 uker) Faste par/grupper som skal diskutere og løse oppgaver sammen Ha kriterier og vurdere hverandre som læringsvenn Forandre grupper/par ofte Line Tyrdal 2013

Eks. fra Skøyen skole Line Tyrdal 2012

Mål: Jeg kan lage en tegneserie. Eks. fra Kringsjå skole Mål: Jeg kan lage en tegneserie. Line Tyrdal 2012

Eks. fra Hasle skole Line Tyrdal 2012

KAMERATVURDERING FORTELLING, 1.UTKAST Kriterier: Kameratvurdering: Bevis: Innledningen gjør leseren nysgjerrig. Hva lurer du på etter å ha lest innledningen? Noen ytre og indre trekk ved hovedpersonen. Hva vet du om hovedpersonen etter å ha lest teksten? Leseren vet hvor handlingen foregår og hvordan det ser ut der. Beskriv hvordan det ser ut der handlingen foregår. Fortellingen har et høydepunkt. Sett strek under høydepunktet i fortellingen med en farge. Mitt mål: Alle ord med dobbeltkonsonant er riktig skrevet. ( bare egenvurdering) Line Tyrdal 2012

Det kan gjøres enkelt..... Hvilken bokstav er finest? Hvorfor? Foreslå et adjektiv som kan gjøre teksten bedre. Still et spørsmål som du mener bør besvares i teksten. Sammenlikne svarene på mattestykkene . Hvilken setning liker du best? Hvorfor? Line Tyrdal 2012

Feedback: ”Highlightning” og prosess Eksempel på framgangsmåte: Elevene har skrevet en tekst som lærer har vurdert. Læreren fokuserer på 2-3 kriterier som gjelder for skriveoppgaven i sin vurdering. Vurderingen blir gjort ved å markere positive sider ved elevteksten med en farge og negative sider med en annen (markeringspenn). Elevene sitter i grupper og vurderer hverandres tekst med hjelp av lærerens "highlighting". Der begrunner de den positive merkingen fra læreren og gir hverandre tips om hvordan teksten kan bli bedre der læreren har markert dette. Dette danner grunnlag for videre arbeid og forbedring av teksten Feedback: ”Highlightning” og prosess Elevene har skrevet en tekst som lærer har vurdert. Læreren fokuserer på 2-3 kriterier som gjelder for skriveoppgaven i sin vurdering. Vurderingen blir gjort ved å markere positive sider ved elevteksten med en farge og deler som kan forbedres med en annen (markeringspenn). Elevene sitter i grupper og vurderer hverandres tekst med hjelp av lærerens "highlighting". Der begrunner de den positive merkingen fra læreren og gir hverandre tips om hvordan teksten kan bli bedre der læreren har markert dette Line Tyrdal 2012

Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter… Eks. fra Ullevål skole Line Tyrdal 2012

Lærerens tilbakemelding På et tidspunkt der det fortsatt er mulig å gjøre endringer Spesifikk både på det som er bra og det som kan bli bedre Etter elevens egenvurdering Beskrivende eller vurderende? Skriftlig eller muntlig? Utsette karakteren? Line Tyrdal 2013

Vurderingens konsekvenser læreren kan endre sin undervisning eleven kan endre sine strategier hva kan jeg gjøre når du ikke forstår? hva kan du gjøre når du ikke forstår? Vurdering som ikke får konsekvenser, er ikke vurdering for læring. Line Tyrdal 2013

Line Tyrdal 2013