NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord 2010-2012 Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samiskopplæring i Nordland
Advertisements

Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Samling 3, HiØ 27. og 28. jan Fagspesifikk del Etterutdanningskurs for lærere Tysk på barnetrinnet.
Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen?
Forventninger og videre arbeid…...
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
MAPPEVURDERING En innføring.
Vurdering - meldinger Inger Langseth Program for lærerutdanning NTNU.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
4ªsesión 7 y 8 de abril 2011 Formación continua Proyecto piloto Español como lengua extranjera en la escuela primaria 4. samling Forsøk med fremmedspråk.
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
2B: Nåværende empirisk analyse
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Ståstedsanalysen som verktøy for skoleutvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Tysktilbudet ved HVO Fra et tradisjonelt grunnfag innen humanoria
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Vurdering for læring i Kunnkapsløftet en motbølge til testkulturen?
Didaktiske analysekategorier
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Ulikheter og variasjoner
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Mer praksis – bedre lærere?
Medvirkning og medborgerskap i skolen
Nettverk for læring og utvikling Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Overgang ungdomstrinn – videregående skole
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Velkommen til Apalløkka
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Utskrift av presentasjonen:

NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning

Samling 1 Velkommen Barna fra Romulslia skole 5.,6.7. trinn Grand Prix potpourri Hæge Hestnes - leder for språkseksjonen ved Program for lærerutdanning, NTNU Foreleserne: Inger Langseth, Sophie Vauclin, Susana Piedrasanta Coyoy og Bettina Nordland Faglig og fagdidaktisk arbeid 16. september NTNU D3 Låven Loftet:, DL 145 FRA, DL 147RU, Kjelleren DL 140 TY, Våningshuset SPA 17. september NOVA 22 EUROPA 17Sirkus TY, 16Pluto FRA, 15Neptun RU, 21 Europa SPA/felles

Organisering og mål for samling 1  Fellesdel ½ dag  Vurderingsforskriften  Læreplanen for forsøket  Språkpermen  Fagdel ½ dag  Min familie/metoder  Fransk  Tysk  Spansk  Russisk  Workshop 2/3 dag • Undervisningsopplegg • Gruppearbeid • Gruppepresentasjon  Fellesdel 1/3 dag • Språkpermen • Erfaringsutveksling • Arbeid mellom samlingene • Evaluering

Organisering og mål for veiledningen (og arbeid mellom samlingene)  Undervisning  Utarbeide og dele undervisningsopplegg (samlingene –veiledning)  Gjennomføre undervisning i egne timer (observasjon)  Vurdere opplegg ( gruppesamtaler - veiledning – samlingene)  Refleksjon rundt metodisk og teoretisk begrunnelse for oppleggene  Fagdidaktisk litteratur  Artikler  Videoforelesninger  Fagdidaktiske nettsteder  Egen faglig utvikling  Refleksjon og utprøving Endre praksis?

Fra sluttrapporten: På de enkelte skolene har det vært varierende grad av samarbeid, men det har vært en tydelig trend at lærerne ved de skolene som har fått dette til, har hatt svært positive erfaringer med dette samarbeidet. – Vi utveksler erfaringer, det går mest på de lærerne som er her på skolen, det har vært nyttig å fortelle hverandre hva vi gjør, og kunne ta ideer fra hverandre. Lokale arbeidsgrupper?

Praksisendring 6 Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for undervisning, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.” (Shulman, 2004, p. 56)

Aktivt elevengasjement Passivt elevengasjement Uformelle aktiviteter og input Formelle aktiviteter og inputs 1.Tradisjonell Modell 2.Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Praksisteori / taus kunnskap 2. Eksplisitt Tradisjonell Modell Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap 3. Sosial-konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres i arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid 4. Lærende Nettverk Modell Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap Over tid The Past The Future Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

Motivasjon en pris man betaler? 8 ” Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.” Alle må oppleve:  Å ha reelle mål  Mestring  Suksess  Å komme videre  Bli satt krav til  Bli trodd på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

Tidligere erfaringer sluttrapporten Telemarksforskning  Elevenes utbytte  Metodisk tilnærming (ludique)  Integrering i skolens program  Kontinuitet  Organisering +  Introduksjonsmodellen  Progresjonsmodellen  Kompetanseheving  Faglig kom. kompetanse  Didaktisk kompetanse  Didaktiske erfaringer  Lystbetont  Interessant  Elevaktivitet  Fokus på læringsprosessen  Lærerens forventninger +  Kommunkativ tilnærming +  Rektors rolle  Involvering  støtte

Gun Lundberg Umeå (artikkel legges ut) - Hvorfor vi lærer et språk ( elever) - Små skritt mot elevautonomi – deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering – - Sette egne mål - Tematisk arbeid med en felles del og valgfrie oppgaver - Autentisk og kommunikativt materiell - MP3 ( muntlige aktivitet), Powerpoint presentasjoner

Neste samling i region nord november 2010 ved NTNU Informasjon legges ut på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2