Vurdering - meldinger Inger Langseth Program for lærerutdanning NTNU

Feedback

Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William) Utgangspunkt – synlig undervisning Lærerens praksisteori

Praksisendring 5 Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for undervisning, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. (Shulman, 2004, p. 56)

Bernstein Vurdering er selve ”motoren” i pedagogisk arbeid (Bernstein, 2001). Det er vurderingen som har størst innflytelse på hva som oppfattes som viktig i skolen. Vårt syn på verden, kunnskap og læring legger grunnlaget for hva, hvordan og hvorfor vi vurderer. Hva bruker vi mest tid på i undervisningen?

TALIS – OECD 23 land Norske lærere følger opp elevene sine i mindre grad enn i andre land De har sjelden klare mål for undervisningen De følger sjeldnere opp elevenes læring Mange norske lærere har en utydelig måte å undervise på (s.92-93) Norske lærere (60%)godtar slett arbeid lettere enn lærere i andre land (33%) Norske lærere er mest fornøyd med sin egen undervisning ( stor forskjell). Norske lærere rapporterer om et godt klasseromsklima og de liker arbeidet sitt.

Vurdering for læring Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to decide where the learners are in their learning, where they need to go and how best to get there. Assessment Reform Group (2002) Her er jeg Hit skal jeg Sånn kan jeg gjøre det BEVIS

Sentrale begrep om vurdering Konstrukt Hvor skal jeg Validitet ( måler det den skal måle) Summativ vurdering Hvor er jeg Tilbakemelding Egenvurdering Formativ vurdering Hvordan komme dit Fremovermelding Undervisning Individuelt arbeid

Konstrukt Standpunkt = faglæreren Sentralgitt eksamen = Oppgavenemda (UDIR) Lokalgitt eksamen = sensor og faglærer Nasjonale prøver, Kartleggingsprøver = UDIR Internasjonale prøver, PISA = OECD Vurdering tar utgangspunkt i opplæringsloven, forskrifter og rundskriv som tolkes og brukes av forskjellige instanser:

Konstrukt Hovedområder og kompetansemål Hvilken intensjon ligger bak hovedområdene? Hvordan tolkes disse i undervisningssammenheng? Er det læreboka som definerer konstruktet, eller elevenes interesser og den verden vi lever i? Vurderingsformer Hvilke vurderingsformer bruker du? Lesing, skriving, muntlig samhandling, muntlig produksjon, lytting, skriftlig samhandling ( Europarådet/ eksamen) Digitale, multimodale presentasjoner Underveisvurdering fører frem til karakterfastsettelsen ved standpunkt (basert på lærerens konstrukt).

Konstrukt Vet du hva elevene dine skal lære i hver time, uke, periode? Vet elevene hva de skal lære i hver time, uke, periode? Vet du og eleven hva det legges vekt på i arbeidet og i vurderingssituasjonene? Grunnlaget for gode meldinger til elevene ligger i klare og synlige mål for undervisningen.

Konstrukt Er ditt konstrukt for vurdering valid? Måler du det du skal måle, det som er viktig? Får alle elever vise hvilken kompetanse de har gjennom din måte å organisere vurderingssituasjoner ( prøver, innleveringer, oppgaver, diskusjoner, samtaler, etc.) Konstrukt underrepresentasjon ( tester for lite område) Konstrukt irrelevans ( tester ikke det som er viktig)

Konstrukt for lesing

Underveisvurdering i praksis Med utgangspunkt i et konstrukt VURDERINGSdialogen (tekst: skriftlig/muntlig/multimodal)

Et eksempel Vi skal lære å hilse på noen på fransk/tysk/spansk/engelsk/dansk: Grupper på 3: 2 fremfører dialogen og 1 vurderer. 3 minutter DU: Hei, hvordan står det til? Jeg: Bare bra takk, og du? Du: Bare bra, Jeg: På gjensyn Du: På gjensyn Grunnlaget for gode meldinger til elevene ligger i klare og synlige mål for undervisningen. Egenvurdering Lærers vurdering Kriterier 1.Gloser 2.Uttale 3.Flyt 4.Kroppspråk

Summativ vurdering Usynlige ( lærerens erfaring) Synlige ( mål og vurderingskriterier) Egenvurdering Individuell vurdering av arbeidet (læreren) Sjekkliste/Rubrik k Kan ikke Kan litt KanKan godt Innhold Språk Struktur Karakter ? Kommentar En vurdering av elevens arbeid basert på kriterier for hva en god besvarelse av oppgaven er:

Carpentry How to build a dog house: Jeg kan lage ei liste over verktøy og materiell Jeg kan lage en instruksjon Jeg kan de tekniske ordene jeg trenger for å gjøre dette. Jeg kan dele teksten inn i avsnitt Jeg kan publisere dette på nettet med 3D illustrasjoner.

A Dog House First you start whith building the floor. After that you stuff the floor whith styrofoam to make it better resistant to frost and water damages then you start Whith building the frame for the walls. it is important to take your time dooing this. because if you don`t get this rigth the first time the house is going to be tiltet to either one of the sides. when the wall frames are done. you start laying down the roof poles. when the roof poles are down you have a finished Sceleton. Now you just have to lay the planks for the outside. Since the planks are going to be the outside you will need to take extra time dooing this. Or else it is going to look Weird. now lay the shingel on the roof. Make sure you do this rigth,If you lay the shingel wrong the roof is going too leek so be minutely. when you are finished whith the shingel all you have to do is paint the house. use many layers. and make sure it is dry betwheen the layers

FOKUS o Motivasjon o Hva behersker eleven? o Utfordring o Hva kan eleven arbeide videre med? Noen elementer i teksten. o Undervisning innen et område med utgangspunkt i teksten o Understrek områder i teksten som illustrerer hva eleven kan, hva eleven må lære. Læreren leser besvarelsen og forbereder vurderingssamtalen

Meldinger ’Gir eleven informasjon som gjør han i stand til å komme nærmere målet.’ Meldinger er mest effektive når: • De kommer til rett tid •De knyttes opp mot mål for arbeidet • Eleven forstår målene for oppgaven • De fokuserer på oppgaven, ikke eleven • De gir informasjon om hva som er bra og hva om kan endres. (corrective)/process (eg error detection) /self-regulation loop; •Den tilbyr strategier, ikke løsninger • Den utfordrer, krever handling og er oppnåelig.

Vurderingsdialogen Elevens stemme Hva har du fått til i denne oppgaven ( sjekklisten/teksten) Lærerens stemme Forklarer med utgangspunkt i teksten Underviser Elevens stemme Oppsummerer kompetanse og videre arbeid, strategier Spørsmål som design på samtalen

Formativ vurdering Formative vurdering er “designed, done, and intended to support the process of improvement, and normally commissioned or done by, and delivered to, someone who can make improvements” (Scriven, 1991, p. 20).

Formativ vurdering Eleven arbeider videre med teksten sin Medelever vurderer teksten, lærer vurderer teksten Eleven arbeider videre med en ny oppgave hvor mål for arbeidet inkluderer mål fra veiledningssamtalen. Læreren underviser Elevens arbeid for å lære

Vurdering i praksis 1)Oppgaven 1)Mål 2)Vurderingskriterier 2)Elevteksten 1)Bekrefte kompetanse 2)Fokus for ny læring 3)Dialogen 1)Lære noe nytt 2)Forbedre teksten 3)Forbedre kompetansen Konstrukt Summativ vurdering Formativ vurdering

Sentrale begrep om vurdering Konstrukt Validitet Summativ vurdering Tilbakemelding Egenvurdering Formativ vurdering Fremovermelding Undervisning Individuelt arbeid ?

Fra lærerens ståsted 1.Arbeidsperiode a)Mål og kriterier for arbeidet som leveres b)Vurderingssamtalen: a)Førarbeid 1.Vurdering av arbeidet b)Underarbeid 1.Tilbakemeldinger på arbeidet 2.Fremovermeldinger på arbeidet 3.Individuell/gruppe undervisning c)Etterarbeid a)Individuelt arbeid b)Undervisning Konstrukt Fokusområder Summativ vurdering Formativ vurdering

Vurdering for læring En god vurdering er basert på solid kunnskap/begrep om: Språk Struktur Innhold Læreren viser hvordan en ekspert tenker!

Aktivt elevengasjement Passivt elevengasjement Uformelle aktiviteter og input Formelle aktiviteter og inputs 1.Tradisjonell Modell 2.Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Praksisteori / taus kunnskap 2. Eksplisitt Tradisjonell Modell Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap 3. Sosial-konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres i arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid 4. Lærende Nettverk Modell Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap Over tid The Past The Future Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

Aktivt elevengasjement Passivt elevengasjement Uformelle aktiviteter og inputFormelle aktiviteter og inputs Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Praksisteori / taus kunnskap Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap Felles kunnskap Elevene aktiviseres i arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå over tid Lærende Nettverk Modell Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap over tid The Past The Future Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008