Gatejuristen, tlf , Gatejuristen •Gatejuristen er et alternativt rettshjelpstiltak •Tanken bak Gatejuristen •Målgruppe: folk med rusproblemer •Gratis rettshjelp •Oppsøkende virksomhet •Frivillige jurister •Oslo

Gatejuristen, tlf , Organisasjon og økonomi •Prosjektorganisert i dag •Ønsker å bli fast tiltak •Prosjekteiere: –Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo –Fransiskushjelpen •Finansiering: offentlige og private midler •Kontor: Rådhusgata 9

Gatejuristen, tlf , Grunnprinsipper og verdier •Gatejuristen som rettssikkerhetsgaranti: "Det hjelper ikke å ha rett hvis du ikke får rett!" •Gatejuristen skal bidra til at det ordinære systemet virker etter sin hensikt •Mål: –At de reglene som gjelder blir fulgt –At reglene endres hvis det er behov for det •Verdier: respekt, omsorg og rettferdighet

Gatejuristen, tlf , Rettssikkerhetsgarantier •Hvordan få oppfylt sine rettigheter? –Det offentliges veilednings- og informasjonsplikt •Hva hvis det offentlige svikter? –Klageadgang til overordnet myndighet –Ombudsordninger –Domstolene •Hvem kan gi juridisk bistand? –Kjøp av advokattjenester –Fri rettshjelpsordningen –Gratis juridisk bistand (Gatejuristen m.fl.)

Gatejuristen, tlf , Gatejuristens innsats •I 2005: 5782 arbeidstimer ble lagt ned •I 2005: 318 klienter med til sammen 448 saker

Gatejuristen, tlf , Saksområder •Antall saker fordelt på saksområder – 2005

Gatejuristen, tlf , Helse- og rehabiliteringsprosjektene •Dokumentasjonsprosjektet •Pasientrettighetsprosjektet •Starthjelpsprosjektet

Gatejuristen, tlf , Organisasjon og økonomi •To-årig prosjekt, 15. mai 2006 – 15. mai 2008 •Finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering (Extra-spillet) •Prosjektleder: Marianne Skattum •Styringsgruppe: Gatejuristens leder Cathrine Moksness •Gatejuristens prosjekteier: –Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo –Fransiskushjelpen

Gatejuristen, tlf , Pasientrettighetsprosjektet •Informasjon til folk med rusproblemer •Informasjon til andre som trenger det •Definisjonen av "pasientrettigheter" i dette prosjektet er vid

Gatejuristen, tlf , Pasientrettighetsprosjektet •Informasjon til folk med rusproblemer •Informasjon til andre som trenger det •Definisjonen av "pasientrettigheter" i dette prosjektet er vid

Gatejuristen, tlf , Informasjonskampanje •Små brosjyrer til folk med rus- problemer •Fire temaer: –Individuell plan –Bolig –LAR –Tannhelse •Er det OK? •Høsten 2006 •Videreføring senere

Gatejuristen, tlf , Informasjonskampanje •Små brosjyrer til folk med rus- problemer •Fire temaer: –Individuell plan –Bolig –LAR –Tannhelse •Er det OK? •Høsten 2006 •Videreføring senere

Gatejuristen, tlf , Informasjonskampanje •Små brosjyrer til folk med rus- problemer •Fire temaer: –Individuell plan –Bolig –LAR –Tannhelse •Er det OK? •Høsten 2006 •Videreføring senere

Gatejuristen, tlf , Rett til midlertidig bolig •Sosialtjenesten har plikt til å sørge for midlertidig husvære til personer som ikke klarer det selv, sosialtjenesteloven § 4-5 •Personer som har rett til annen bolig, har ikke rett til midlertidig bolig •Midlertidig bolig skal skaffes samme dag som personen søker om det •De som fyller vilkårene har krav på plass i hospits, og hvis sosialtjenesten ikke sørger for dette, på hotell

Gatejuristen, tlf , Bistand til å skaffe varig bolig •Sosialtjenesteloven § 3-4 pålegger sosialtjenesten å hjelpe personer som ikke klarer det selv å skaffe en varig bolig •Boligen skal være formålstjenlig, dvs. passe til personens behov •Varig bolig kan i praksis i Oslo i dag være en privat utleieleilighet, en kommunal leilighet, en omsorgsbolig, en hybel eller en varig plass på hospits

Gatejuristen, tlf , Bistand til å skaffe varig bolig •Sosialtjenesteloven § 3-4 pålegger sosialtjenesten å hjelpe personer som ikke klarer det selv å skaffe en varig bolig •Boligen skal være formålstjenlig, dvs. passe til personens behov •Varig bolig kan i praksis i Oslo i dag være en privat utleieleilighet, en kommunal leilighet, en omsorgsbolig, en hybel eller en varig plass på hospits

Gatejuristen, tlf , Rett til å bo hvor man vil •Alle har rett til å bosette seg hvor de vil, hvis de har lovlig opphold i Norge •Alle har rett til å flytte til Oslo. Siden Oslo er en stor by, har man også rett til å velge hvor i byen man vil bo. •Retten til å bosette seg hvor man vil følger av menneskerettighetene, menneskerettsloven § 2 nr. 1 bokstav b, jf. protokoll nr. 4 til den europeiske menneskerettskonvensjon, og § 2 nr. 3, jf. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 12 nr. 1

Gatejuristen, tlf , Bistand til å bo •Manglende boevne er ikke grunn til å avslå å gi rett til bolig, men en grunn til å gi tjenester i tillegg •Hvis man trenger å ha et tjenestetilbud på plass før man flytter, har man rett til å få behandlet søknaden før flytting skjer •Trygdekontoret kan nå trekke husleie direkte fra trygden, så man ikke mister en leiekontrakt pga. at man glemmer å betale husleie

Gatejuristen, tlf , Individuell plan •Vilkår for å få retten: –behov for langvarige og koordinerte tjenester –det er vanskelig å tenke seg folk med tunge rusproblemer som ikke fyller vilkårene •Lovbestemmelser som gir retten: –Pasientrettighetsloven § 2-5 –Kommunehelsetjenesteloven § 6-2a –Sosialtjenesteloven § 4-3a –Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 –psykisk helsevernloven § 4-1 •Forskrift om individuell plan utfyller lovene

Gatejuristen, tlf , Innholdet i planen •personens behov, ønsker, mål og ressurser •hvilke helse- og sosialtjenester som skal gis (både de offentlige og de som gis av private organisasjoner) •hvilke andre tjenester som skal gis, fra private, frivillige, pårørende, skole, trygdeetaten og Aetat (NAV) m.m. •når tjenestene skal gis •ansvaret til hver enkelt tjenesteyter (organisasjonsnivå) •hvordan tjenesteyterne skal samarbeide •kontaktpersoner innenfor den enkelte etat/institusjon (ofte de samme som sitter i ansvarsgruppa) •når planen skal revideres

Gatejuristen, tlf , Ansvar for planarbeidet •Den delen av helse- og sosialtjenesten eller helseforetaket personen henvender seg til har plikt til å sette i gang arbeidet med individuell plan •Personlig ansvar for den ansatte inntil lederen er informert om at en person ønsker individuell plan •Den som blir utpekt som koordinator har et særlig ansvar, folk har rett til å velge koordinator selv •For mer informasjon, se IS-1253

Gatejuristen, tlf , LAR •LAR er en forkortelse for legemiddelassistert rehabilitering •Vanlige legemidler som brukes er metadon eller subutex •Forutsetter samarbeid mellom helseforetaket og kommunen •LAR er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 nr. 5 (tverrfaglig spesialisert behandling), i pasientrettighets- loven (rett til vurdering innen 30 dager og nødvendig helsehjelp innen en individuelt fastsatt frist), i legemiddelloven (forskrivningsrett), i kommunehelse- tjenesteloven og i sosialtjenesteloven (bolig, helse- og omsorgstjenester og økonomisk sosialhjelp fra kommunen, rehabiliteringen) •Det stilles forholdsvis strenge krav for å få LAR i egne retningslinjer

Gatejuristen, tlf , Målene med LAR •Å bistå personen med å: – komme seg ut av de hardt belastede misbruksmiljøene – nyttiggjøre seg andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstiltak – redusere skadene av misbruket og faren for overdosedødsfall – bedre den fysiske og sosiale funksjonsevnen – oppnå rusfrihet, bedret livskvalitet og – så langt mulig – yrkesmessig og sosial rehabilitering

Gatejuristen, tlf , R-en i LAR •Medisiner er bare en del av LAR •Rehabiliteringen kan bestå av egnet bolig, arbeid/utdanning, inntekt som er til å leve av, bistand ut fra personens behov og muligheter for en aktiv og meningsfylt fritid •Rehabiliteringen skal ivaretas av kommunen/ bydelen i samarbeid med personen som får LAR og andre som f.eks. skole, NAV og pårørende •Sosialtjenesten og personen selv skal i dag lage en helhetlig tiltaksplan før pasienten kan henvises til LAR (fra sosialtjenesten eller fastlegen)

Gatejuristen, tlf , Nye regler om LAR på høring •Dagens retningslinjer er foreslått opphevet •De samme reglene som gjelder for andre pasienter skal også gjelde for de som får LAR •Det vil komme egne faglige retningslinjer •Det vil komme en egen forskrift om LAR •Tiltaksplan erstattes av individuell plan – og det vurderes om det skal bli slutt på at man må ha en plan før man kan henvises til behandling •Når det gjelder retten til fritt sykehusvalg for folk i LAR, har departementet foreslått at de ikke skal få velge fritt