Fra skoletrett til motivert læringsnavigatør Carl F. Dons ITU konferansen ”Digital dannelse” Oslo 17. oktober 2003

Utgangspunkt ”En generell holdning blant elevene er at «skole er kjedelig»... I «kampen» mot de tilbud ungdom et moderne samfunn kan fylle tid og hjerne med, blir skolens innhold noe man møter med lunkenhet og/eller en viss motvilje. Må det være slik? Er det mulig å «bryte» en slik oppfatning og utvikle en annen og positiv innstilling til det som skjer på skolen?” (lærer)

Forskningstema Elevers opplevelse av læring og kunnskapsproduksjon ved bruk av IKT i prosjektarbeid på grunnskolens ungdomstrinn

Mål Prøve ut teknologiformer som kan gi elevene større muligheter for reformulering og kunnskapsproduksjon Gjøre erfaringer med bruk av IKT knyttet til elev-/lærerroller som kan utvikle ulike former for læringsfellesskap

Intensjon ………..I det hele tatt, så ønsket vi å utfordre tanken på hva det er mulig å gjennomføre med en ungdomsskoleklasse i en drabantby som til tider har vært ganske utsatt i forhold til en negativ utvikling i ungdomsmiljøet.” (lærer)

Prosjektarbeid Nye utfordringer Problemer med å realisere den ”kommunikative didaktikken”. (Deltakerstyring, problemorientering og det eksemplariske prinsipp) ”Tradisjonell undervisning” i raffinert innpakning ? ”Åpen oppgavediskurs” for lite ”strukturhjelp”?

Skolens IKT bruk (K,Drotner 2000) Informasjonssøk IKT som medium for læring i enkelte skolefag IKT som medium atskilt fra andre medier Møter ikke elevenes konvergerende mediebruk på fritida som er mer differensiert og mer avansert enn det som foregår i skolen

Prosjektarbeid og IKT(Hakkarinen 2003: 8) “M: I realized that most students’ own mental contribution had been too thin and small. They had learned ICT skills, written a lot of texts with computers, and produced pictures in multiple ways, but most of the material found form source, putting in a slightly modified form, and posting it to a multimedia environment. Copying things from information sources by computers was not meaningful. Students did not remember more than would have learned by coping things to their ordinary notebooks”.

Prosjekter Netd@ys Partikler og tegneserier fag og film vekt på film, video og hypertekst Partikler og tegneserier fag og film Verdens vakreste sjøreise Oppleve ”analogt” formidle digitalt ”Ung i dag” Bearbeide egneproblemstilliger i formspråk som video, animasjon og hypertekst. ”Newton light” Reformulere komplisert kunnskap gjennom nye medier Brobygging og forskning åpne oppgaver og små prosjekter  

Teknologiformer Vekt på det visuelle Vekt på det auditive Bilde, video, animasjon, hypertekst. Uttrykke seg ut over ordet, den logiske tekning og den rasjonelle argumentasjon Faglig støtte i kunst og håndverk. Vekt på det auditive talekommentar, musikk Produksjon av medietekster

Skolens møte med multimediegenerasjonen Mediene fundamentale ressurser for barn og unges hverdag og omverdensmestring Dagens unge er mediekulturens seismografer Skolens rolle blir å utfordre elevene som produsenter av kultur og kunnskap Gis systematisk opplæring i ”produksjonsverktøy” Eleven som aktiv medspiller i sin skolekultur Utfordre eleven på ”faglighet” i presentasjoner

Opplevelser Ulike former for ”Kreativt verksted” Laboratorium Skraphandel Produksjonsbedrift

Produksjon og dialog

Produksjon og dialog

Presentasjon multitekst Vannets kretsløp Gasser og partikler

Elektrolyse

Model of Inquiry Oriented Curriculum Re-search Plan Act Review Inter- Pret Plan Act Review Pre- sent Plan Act Review L A U N C H An-swer Prod. pros Initial Quest-ion Co- hent meaning Re-levant Evi-dence

Arbeidsprosess filmprosjekt O P P D R AG R E F L C T Re-search Plan Act Review Inter- Pret Plan Act Review Pre- sent Plan Act Review Pro- dukt For-tolk-ning Redi- gering Råfilm

The Spiral off Knowing (Wells 1999) Experience Information Knowledge buildning Understanding

Knowledge Building (Wells 1999) Aktiv prosess for å skape mening Fortellinger, forklaringer, sammenhenger Samhandling Dialog (Bakhtin) Språk (Halliday) ”Face to face”

Læringsfellsskap (Lave og Wenger 1991) adgang(”access”) muligheter til å overskride hva man kan mestre alene. gjennomsiktighet(”transparency”) får muligheter til å forstå bruken og hensikten med artefaktene. muligheter(”affordances”). gjør mål og forventninger til aktivitetene tydelige. Dermed blir mulighetene for å delta rettet mot relasjonen mellom aktøren og situasjonene i forbindelse med en aktivitet.

Organisering av læringsaktiviteter Opplevelse Verktøy Produksjon Presentasjon

klasserommet

”Livet langs leia”

Medieinspirasjon Musikkvideoen Såpeserien Barne TV Den kommersielle spillefilmen Reklamefilm Dagsrevyen Dokumentarfilmen

Barn og unges medierte praksiser (Holm Sørensen 2001) Å være i aktivitet Styre og bestemme Handle Skape Utfordringer Problemorientering Konkurranse

Barn og unges medierte praksiser (forts.) Læringsnettverk Distribusjon og utvikling av viten Multimedieproduksjon Bilde og lyd Design og lay out Hyperstruktur Det skapende

Observasjoner Jeg bet meg spesielt merke i at det meste av positive kommentarer kom fra guttene på bakerste rad som vi med våre foruttatte meninger trodde var klassens tøffinger. Kommentarer vi hørte: ”Kul bru!” Du må itj vær så negativ, den tåle et kilo, sjø!”   Elevene hadde respekt for hverandre. De satt stille når de andre fremførte, men var mer enn villige til å komme med forslag om hvordan sukkerposene skulle legges slik at broene skulle tåle mer. At elevene satt pris på å se hva de andre i klassen hadde laget var tydelig. Med jevne mellomrom utløste spenningen seg i form av spontan applaus.

Observasjoner Når elevene er ferdige med et arbeid blir arbeidet ofte presentert til resten av klassen . Dette er elevene etter hvert blitt godt vant til, og det er nettopp her nøkkelen til inkludering i klassefellesskapet ligger, tror jeg. I sine presentasjoner tar elevene i bruk ulike data verktøy,   For meg som har observert disse presentasjonene så virker det som om at alle arbeidene er ”like gode”. Jeg mener med det at det er liten forskjell på presentasjonene. Det er så klart individuelt hvor flinke elevene er til å snakke og fortelle, men det har de andre elevene stor forståelse av. Selve presentasjonen er ofte veldig fin. De er enkle og oversiktelige, og det er generelt liten forskjell på de ulike framføringene. Den faglige forskjellen på de ulike arbeidene er mye mindre synlige i presentasjonene enn de i realiteten er. Nettopp her mener jeg at en nøkkel til integrering ligger. Alle elevene har fått vist seg fram på en skikkelig måte, og har dermed vist at de kan noe. De får følelsen av å være en del av klassen og føler seg integrert.

Elevenes opplevelse av læring Mestring situasjoner Ser seg selv som produsent Styrket motivasjon for læring Lære å samarbeide med andre Bruke verktøyene som et hjelpemiddel for innlæring av ny kunnskap

Lærerrollen Kunnskapsformidler og kunnskapsmedarbeider Trekke opp rammene - Regi Grensesetter Pådriver Inspirator ”Mester” og veileder Konsulent/problemløser

Funn Elevenes motivasjon øker gjennom bruk av varierte arbeidsmåter hvor IKT er integrert i arbeidsprosessen. Betydningen av eleven som kunnskapsprodusent. Økt vekt på bruk av multimedia video og animasjon stimulerer til læring. Arbeid med film og video strukturerer elevenes arbeidsprosesser i prosjektarbeid Elevproduserte læringsressurser stimulerer medelever til videre kunnskapssøk

Funn Elever som får i oppdrag å formidle komplisert fagkunnskap gjennom video og animasjon oppnår økt faginnsikt Elever med lese- og skriveproblemer utfolder seg ofte svært rikt i sine multimedia presentasjoner Jenter er mer aktive IKT-brukere når de får arbeide med digitale presentasjoner Rike ”analoge” opplevelser inspirerer elevene til produksjon av digitale presentasjoner

Erfaring Lærer oss at noe er slik eller slik, men ikke at det kan være annerledes I. Kant