Nærmiljøet som klasserom - Norske erfaringer med uteskole

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
DIDAKTIKK Pedagogikk handler om opplæring, oppdragelse og sosialisering i vid forstand, i hjemmet, blant venner og gjennom massemedia”. ”Didaktikk handler.
Advertisements

Avsluttende prosjekt-oppgave på 10. trinn
Fra prøving og feiling til
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Turdag Mandag 26.August gikk til Askedalen/ Idrettsplasssen Vi hadde en helt topp tur til Askedalen/ Idrettsplassen Vi hadde med fotballer på banen, men.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
Østgård skole ”Så lenge du er i bevegelse, kan du nå så langt du vil!
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Kroppsøvingsdidaktikk
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
STASJONSUNDERVISNING
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tidligere læreplaner.
Praksislærermøte GLSM-praksis
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Didaktiske analysekategorier
Tanker om barnehagens læringsmiljø
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
"God bagasje på livets reise."
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
Velkommen til et nytt skoleår!
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
L ÆRINGSMILJØUTVIKLING ETTER RENDALSMODELLEN Praktisk arbeid og entreprenørskap.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Trondheim Montessori Ungdomsskole
Periodeplan for Sommerly Uke Høst, Skoguke og brannvern .
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
REalfagskommune!.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Velkommen til Apalløkka
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Nærmiljøet som klasserom - Norske erfaringer med uteskole

Uteskole har fått stor utbredelse i norsk skole de siste årene Foregår ved de fleste skoler i Norge. Mest på småskoletrinnet. Bygger på den norsk læreplanen av 1997 (L97) Stor variasjon i praksis. Drives fram av ildsjelene i skolen, og deres kompetanse og interesser. Vi vet ikke hvorfor uteskole har fått så stor utbredelse i skolen Vi vet ikke hvordan uteskole faktisk gjennomføres Lutvann-undersøkelsen tar sikte på å gi et slikt bidrag.

L97 og uteskole: «Opplæringa må leggje vekt på å styrke kunnskapen om og tilknytinga elevane har til lokalsamfunnet, naturen der, næringar, tradisjonar og levesett» (s. 58) «I opplæringa må lokalsamfunnet nyttast på ein aktiv måte. Elevane må bli fortrulege med den lokale naturen og miljøforholda ..» (s. 61) Aktivitet, utfoldelse og opplevelse er viktige prinsipper i L97

Hva er uteskole? ”Uteskole er en arbeidsmåte hvor man flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet. Uteskole innebærer dermed regelmessig aktivitet utenfor klasserommet. Arbeidsmåten gir elevene anledning til å ta alle sansene i bruk slik at de får personlige og konkrete erfaringer i møte med virkeligheten. Arbeidsmåten gir rom for faglige aktiviteter, spontan utfoldelse og lek, nysgjerrig søken, fantasi, opplevelse og sosialt samvær. Uteskole handler om å aktivisere alle skolefagene i en integrert undervisning hvor ute- og inneaktiviteter har nær sammenheng, idet elevene lærer om virkeligheten i virkeligheten; dvs. om naturen i naturen, om samfunnet i samfunnet og om nærmiljøet i nærmiljøet.”

Ute- og inneaktiviteter henger sammen Elevene oppsøker kunnskapskildene i nærmiljøet. De går til skogen for å lære om skog og de går til mauren for å lære om maur. Elevene oppsøker kunstgalleri, møbelfabrikk og vannkraftverk for å lære om og få inspirasjon til å arbeide videre med kunst, næringsliv og energispørsmål. Alle fag involveres i læreprosessen.

Uteskole - et møte mellom ulike dannelsesidealer En logosentrisk kunnskapstradisjon Det skrevne ord som vei til kunnskap ”Episteme” (=kunnskap av teoretisk art) En praktisk kunnskapstradisjon Læring kan skje uten formell verbal undervisning Kunnskap i handling - taus kunnskap ”Phronesis” (=kunnskap av praktisk art)

Uteskole - et møte mellom ulike dannelsesidealer ”Formidling som vei til kunnskap og læring er noe av det mest problematiske ved nåværende tenkning om utdanning. Så lenge vi bygger på en slik tankegang, vil vi plassere læreren i fokus, mens elevene blir brikker i ”et didaktisk teater”. (Befring 1997, s. 194).

linjene uttrykker et harmonisk opplegg. Illustrasjon av pedagogiske endringsbehov. De stipla linjene uttrykker et harmonisk opplegg. Abstrakt/ teoretisk Praktisk/ kontekst Fag- sentrering Prosjekt-/tema-orientering

Lutvann-undersøkelsen: en case-studie av uteskolens didaktikk Lutvann skole i Oslo 300 elever fra 1. – 7. klasse 200 minoritetsspråklige elever Uteskole som arbeidsmåte på alle trinn siden høsten 1995 En dag i uken gjennom hele året er elevene ute i nærmiljøet og bruker naturen og byen som læringsmiljø

Hovedmål: Å gi en helhetlig og kvalitativ beskrivelse av uteskolens didaktikk basert på erfaringene ved Lutvann skole. Å kartlegge den didaktisk praksis som har utviklet seg på Lutvann skole etter syv år med uteskole Sammen med teorier om undervisning og læring gir dette grunnlag for å utvikle en didaktisk teori for uteskole.

Problemstillinger: Uteskolens begrunnelser og formål (Hvorfor?) Hvilke samfunnsmessige og dannelsesmessige begrunnelser gir lærerne for uteskole? Uteskolens læringsmiljøer (Hvor?) Hvilke læringsmiljøer i nærmiljø og lokalsamfunn bruker Lutvann skole i uteskolen? Hvilke møter får elevene på denne måten med natur, mennesker, kultur, tradisjoner og institusjoner?

Problemstillinger: Uteskolens innhold (Hva?) Hvilket innhold har uteskolen på Lutvann skole? Hvilke fag og emner i fagene aktiviseres ute, og hvordan ivaretas elevenes personlige og individuelle utvikling gjennom uteskole? Uteskolens metoder, tilrettelegging, organisering (Hvordan?) Hvordan planlegges, organiseres og gjennomføres læringsaktivitetene? Hvilke undervisningsformer og -metoder benytter lærerne seg av ute og hvordan følges dette opp inne? Hva gjør lærerne og hva gjør elevene?

Delrapport 1: Kartlegging av Lutvann-lærernes erfaringer med uteskole Belyser didaktikkens hvorfor-spørsmål

3 perspektiver: Elevperspektivet Lærerperspektivet Organisasjonsperspektivet

Elevperspektivet Uteskole stimulerer barnas kognitive utvikling Uteskole stimulerer barnas språkutvikling: - muntlige språk - skriftlige språk Uteskole stimulerer barnas fysiske og motoriske utvikling Uteskole stimulerer barnas sosiale utvikling

Elevperspektivet Uteskole bedrer klassemiljøet Uteskole utvikler barnas praktiske og manuelle ferdigheter Uteskole gir barna del i grunnleggende menneskelige verdier Uteskole fremmer de to-språklige barnas læring og utvikling Uteskole stimulerer barnas helhetlige utvikling

Lærerperspektivet Uteskole øker lærernes trivsel Uteskole bedrer relasjonene til elevene ”den store forsoningsdagen” - en dag for å fornye og gjenopprette forholdet til elever lærerne har vært strenge med inne Uteskole fremmer tilpasset opplæring Uteskole er en didaktisk utfordring

Lærerperspektivet Lærernes motivasjon for uteskole bygger på flere forhold: barndomsopplevelser ønsket om didaktisk fornyelse i skolen interesse for friluftsliv veiledning/inspirasjon fra kolleger egne erfaringer fra Lutvann med at uteskole fungerer i praksis

Organisasjonsperspektivet Uteskole er viktig del av skolekulturen på Lutvann Uteskole skal praktiseres på alle trinn – en dag i uken

Organiseringen av uteskolen - fordeling av utedagene Mandag: Vanligvis ingen klasser Tirsdag: 2A, 2B, 3A, 3B, 6A, 6B Onsdag: 4A, 4B, 5A, 5B Torsdag: 1A, 1B, 7A, 7B Fredag: Vanligvis ingen klasser

Organisasjonsperspektivet Forholdene er lagt til rette for uteskole To-lærersystem Kollegaveiledning Bruk av ressurser på uteskole Bruk av planleggingstid Kurs Utstyr 4 leirplasser i skogen En uteskolekoordinator som leder arbeidet - en ildsjel

Delrapport 1 gir svar på didaktikkens hvorfor-spørsmål Det er bred enighet om at uteskole er en velegnet og aktuell arbeidsmåte i dagens og framtidas skole for både elever og lærere Lærerne mener arbeidsmåten stimulerer elevenes helhetlige utvikling, gjør dem bedre kjent med elevene, gjør det lettere å drive tilpasset opplæring og gjør lærerjobben mer spennende

Delrapport 2 Mål: Å kartlegge og beskrive hva man gjør i uteskolen på Lutvann skole

Delrapport 2 Problemstillinger: Hvilke læringsmiljøer benyttes? Hvilket innhold har uteskole? Hvilke metoder benytter lærerne i undervisningen?

Uteskolens læringsmiljøer (=Hvor) Fast leirplass i skogen Natur og samfunn i nærmiljøet og Oslo

Lutvann skole bruker flere læringsmiljøer: Oslo Nærmiljø Leirplass Skolen

Læring som samspill mellom personer og ulike universer Kommunikasjon Det sosiale univers: Familie, lærer, medelever, venner, andre mennesker. Det lærende mennesket Sosiale relasjoner Aktivitet Lesing Utforsking Skriving Fysisk arbeid Kulturelt arbeid Det fysiske univers: Klasserom, hus, natur, veier, gjenstander osv. Det symbolske univers: Ord, språk, bøker, billed- media, lydmedia osv.

Uteskole som en dannelsesreise ”Reisen” som metafor Uteskole som en dannelsesreise

Uteskole som en dannelsesreise Lutvann-elevene har gjennom 7 år gjennomført en 9 måneder lang reise i tid og rom De har beveget seg på bena langt over 100 mil Det har ikke bare vært en ytre reise, men også en indre reise - en dannelses-reise Oslo - Trondheim og tilbake igjen

Uteskolens innhold (= Hva) Individrelatert innhold: Sosial samhandling Kommunikasjon og språkbruk Fysisk og motorisk stimulering Verdier (fellesskapsverdier, natur- og miljøbevissthet) Praktiske ferdigheter

Uteskolens innhold (= Hva) Skolefagenes plass og rolle i uteskole: Matematikk Norsk Samfunnsfag Natur- og miljøfag Kunst og håndverk Musikk KRL Engelsk Heimkunnskap Kroppsøving

Uteskolens innhold (= Hva) Tema som utgangspunkt: Undervisningen ved Lutvann skole tar utgangspunkt i en tema-plan for året. Når lærerne planlegger uteskole stiller de følgende spørsmål: ”Hvordan kan vi konkretisere og levendegjøre temaet vårt i uteskole?” På dette grunnlag planlegges uteaktivitetene. Fagene trekkes inn etter behov.

Uteskole er skole Lærerne mener uteskole ikke er en uforpliktende turdag Elevene skal lære og utvikle seg som hele mennesker Aktivitetene bygger på læreplanen og de muligheter uterommet gir Forarbeid – Aktivitet ute - Bearbeiding

Uteskolens metoder (= Hvordan?) Et allmenndidaktisk fokus Fagdidaktiske innfallsvinkler blir i mindre grad berørt i studien

Uteskolens metoder (= Hvordan?) Undervisningsformer forskjellige måter å organisere undervisningen på sosialt Undervisningsmåter den metodiske gjennomføringen av undervisningen

Uteskolens metoder (= Hvordan?) Allmenne metoder vs. fagspesifikke metoder? Studien har fokus på allmenne metoder.

Uteskolens metoder (= Hvordan?) Undervisningsformer i uteskole: Klasseundervisning Individuelt arbeid Gruppearbeid

Uteskolens metoder (= Hvordan?) Undervisningsmåter i uteskole: Meddelende undervisning Dialogisk undervisning Drama Lek Samarbeidsoppgaver Problembasert læring (PBL) og prosjektarbeid Storyline Opplevelsesbasert undervisning

Vanlig dagsprogram for dagene på leirplassen Oppstart inne - forberedelse av dagen: Mentalt Faglig Praktisk Organisatorisk Samling ute Transportetappen: Turen ut 1. etappe 2. etappe 3. etappe

Vanlig dagsprogram for dagene på leirplassen (forts.:) Ankomst og samling på leirplassen Aktiviteter Matpause Skriveøkt Aktiviteter og frilek Samling Transportetappe: Turen tilbake Avslutning: Samling i klasserom - oppsummering

Dagsprogram for dagen på fast leirplass Turen ut Klasserom Leirområdet Turen tilbake

Samspillet mellom lærer og elev Samling og aktivitet som en regelmessig puls gjennom dagen: Samling (før aktivitet) Aktivitet Samling (etter aktivitet) osv.

Uteskole som ”øyeblikkets pedagogikk” Lærerens evne til hele tiden å justere planen i møte med det uforutsette som en må forholde seg til i uteskole Vekslingen mellom samling og aktivitet gir læreren muligheter for å justere opplegget

Uteskole er skole Konklusjon: Lærerne mener uteskole er en helhetlig pedagogisk tilnærming som gjør det mulig å nå læreplanens samlede mål og intensjoner – og utvikle hele mennesket

Lutvann-undersøkelsen Sluttrapport foreligger h-2004 En didaktisk teori for uteskole som en plattform for lærere som vil praktisere uteskole