Relasjon med barn.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Samhandling.
IDRETT ER FOREBYGGENDE BARNEVERN ”En åpen og inkluderende idrett” Hovedmål •Gi flere barn, ungdom og voksne et bedre tilbud •Prioritere grupper som ikke.
Kanskje Gud vil at vi skal treffe noen mennesker som er feil for oss før vi treffer den ”rette”, så vi er bevisst på hvor takknemlig vi skal.
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Hva er psykisk utviklingshemming?
Psykiske utfordringer ved MS
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Hønefoss politistasjon
KLASSELEDELSE.
AKB-Pårørende en ressurs
IKT Orkide Ledelse og Skole
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
Knarrlagsund oppvekstsenter,
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
Lørenskog Idrettsforening
Noen illustrasjoner til Svebaks foredrag (NB
Sosiologi i barnehagen
Rolighetsmoen barnehage
Arbeid med ungdom i risikosonen for radikalisering
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Mestring og forebygging av depresjon
Ett skritt foran 3 © Irène Johansson 1 Om barnet som aktivt lærende Om barnet som aktivt lærende Kursmøte 1-3.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Kulturteori
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Foreldregruppe på Fillan barnehage
Lederstil og Motivasjon.
Vedtatt mai Arbeidsgiverpolitisk plattform - AGP.
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Vedlegg 1 kompetanseveileder
Program for foreldreveiledning – ICDP-metodikk
Sosial kompetanse Sosial kompetanse er kanskje det viktigste vi kan gi barna våre når de er små. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre.
DITT LIV Skru opp volumet og klikk for å komme i gang.
”Vi vet at vennskap er viktig for både barn og voksne”
Jobb med hindringer og barrierer i fredstid! Å ta opp tabuiserte temaer krever et trygt arbeidsmiljø! Forankring i ledelse! Arbeid over tid! Og en god.
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Barnas læringsmiljø Foreldrenes påvirkningsmuligheter Hanne Steen og Marit Brekke Lone skole 25.april 2016 Hanne Steen1.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
Sosial kompetanse Sosial: Forholdet mellom mennesker Kompetanse: Dyktighet.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
POSITIV GRENSESETTING ”DE UTROLIGE ÅRENE” Cathrine Immerstein Lid Bente Serigstad 6.Mars 2013.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Vi er nærmere en løsning …….
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2016
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Helsesøsterkongressen 2017
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Kapittel 1 SAMSPILL.
Medfølelse Til dette temaet er noen av bildene ganske tøffe. Disse er samlet mot slutten. For de yngste elevene må en vurdere om det er lurt å hoppe over.
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Velkommen til Løft Presentasjon av case, sett i lys av hvordan Løft jobber med ettervern. Belyst ved Løft - metodikk v/Roar Andersen.
Velkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte
Danning og voksenrollen i barnehagen
Utskrift av presentasjonen:

Relasjon med barn

Vår oppfatning av barnet Uten at vi tenker over det, har vi ulike oppfatninger om hvordan det ideelle barnet bør være. Forskning viser at det er sammenheng mellom hvordan barnet oppfattes av sine omsorgspersoner, og hvilken omsorg det får. Vår oppfatning av barnet Ulik kultur, egen oppdragelse/ bakgrunn

Å oppfatte barnet som en person Å oppfatte barnet som en person betyr at vi forventer at det har det samme behovet for å bli elsket, inkludert, respektert og forstått som vi selv har. I dette ligger også det motsatte, at vi ikke skal nedvurdere, ydmyke, ekskludere, overse, mistolke og feilvurdere, men legge godviljen til og se etter det positive. Å oppfatte barnet som en person

Empatisk identifikasjon av barnet Å gjenkjenne de samme behov, samme glede eller lidelse som vi selv har opplevd i tilsvarende situasjoner. Dette muliggjør medfølelse/ medopplevelse som er forutsetning for sensitiv samspill og omsorg. Handler om å se og fortolke barns uttrykk og signaler. Empatisk identifikasjon av barnet Eksempel utslitt mor s. 9

Når barnet defineres positivt Blir oppfattet av seg selv og andre at det har mulighet for utvikling, og kan oppnå gode resultater. Skaper en holdning av håp og pågangsmot Det å søke etter positive muligheter – å ikke søke etter feil å mangler, er vesentlig for å skape et sosialt klima for vekst og utvikling Når barnet defineres positivt

Selv om en er kommet inn i en negativ, fastlåst og stigmatiserende oppfatning av barnet, kan man skape en ny oppfatning som gir rom for en mer positiv utvikling. Redefinisjon av omsorgsgivers oppfatning av barnet: 1. påpeke positive trekk ved barnet 2. bruke bilder for å utløse positive historier med barnet. 3. dele positive minner fra barnets fortid 4. påpeke den positive pol ( vanskelig/sta- viljesterk/målbevisst) 5. bruke en positiv og myndiggjørende samtaleform Våre oppfatninger av barn på godt og vondt, er også nedfelt i våre samtaleformer, i vår daglige dialog, ved å omtale barnet med respekt som et sensitivt og enestående individ, med de samme behov, håp, gleder og bekymringer åpner det opp for en mer sensitiv og empatisk omsorg for barnet. Redefinisjon

Det er fordelt på 3 dialoger, og 8 temaer for godt samspill. Kvaliteten på samspillet mellom barn og voksne spiller en avgjørende rolle for barns utvikling. ICDP sammenfatter på en enkel måte de kvaliteter i samspillet som antas å være avgjørende for barnets helhetlige utvikling. Det er fordelt på 3 dialoger, og 8 temaer for godt samspill. Den emosjonelle dialogen Den meningskapende og utvidende dialogen Den regulerende dialogen Vis at du er glad i barnet ditt Følg barnets initiativ Intim dialog Gi anerkjennelse 5. Felles oppmerksomhet. 6. Gi mening 7. Utvid, gi forklaringer 8a. Planlegg steg for steg 8b. Gradert støtte 8c. Positiv grensesetting