Anne Elisabeth Frode Beate og Eli på veilednings- oppdrag,to kommuner, seks skoler.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Vurdering for læring i Vest-Finnmark
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
N Y G IV – OKTOBER 2012 Erfaringer med Ny Giv-prosjektet fra Tæruddalen skole.
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Praksiseksempel- samarbeid med veilederkorpset GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE.
STRATEGIKART SKOLE Kunnskap og glede, Mykje er stedet!
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Klassekontaktsmøte Vår Helhetlig lese- og skriveopplæringsplan Målet med planen er å kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen på Korsvoll skole.
Et bilde av en offentlig leder..
Rådmannen Bruker- og medarbeiderundersøkelser Resultater 2007.
MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon
Levanger kommune enhet Velkommen! Bunntekst 1. Levanger kommune enhet Bunntekst 2 Kommunedelplan oppvekst Hvorfor lager vi kommunedelplaner? Behov for.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
GLIS Glimrende Læringsutbytte I Skolen
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
Hvordan lykkes med skoleutvikling
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Morgendagens kompetanse
Ny GIV-Overgangsprosjektet Troms fylkeskommune
Presentasjon av prosjekt med Veilederkorpset i NAK
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
 Strengths:  Intern faktorer ◦ Potensielle interne sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og.
Anne Elisabeth Frode Beate og Eli på veilednings- oppdrag,to kommuner,
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Veilederkorpset - Eide kommune Trondheim
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Prosjektet: ”Drammenskolen, Norges beste skole” Formannskapet 1
Nasjonale prøver.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Oppfølging av nasjonale prøver
Effektiviseringsnettverk Prosjektet - som i første rekke er et samarbeid mellom KS og KRD - ble initiert i 2001 av daværende Regjering som et ledd i satsingen.
Interkommunalt samarbeid - Skjervøy Bakgrunn kompetanse- og kvalitetsutfordringer vanskelig økonomi Kommunenes størrelse, vanskelige økonomi.
© Bergen kommune Bydelsvise sommermøter Styringskort skole – aggregert nivå.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Dag Olav Espeland1 UTVIKLINGSVERKSTED BTV 7. APRIL HØYSKOLEN BI NYDALEN Det kommunale kunnskapsgrunnlaget for styring av skolen. –Skien kommune som.
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Nye kvalitetsplaner for skole og SFO
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Involvering og forankring av arbeidsgiverpolitikken i Gjøvik kommune. HR – sjef Elin G. Limoseth
Driftsstyrets rolle i arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleutvikling.
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Betre læringsresultat vår 2014
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Velkommen til Apalløkka
Fagnettverk NMT Kl. 12:30 Arbeid i fagnettverk for fagnettverksgruppene (på Trudvang) Presentasjon av arbeidsgruppa for fagnettverket, ny nettside 10 min.
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
VERDAL KOMMUNE Hvordan kan tillitsvalgte og ledere sammen motivere for engasjement på egen skole? Temadag fagfornyelse Sentrumsnær skole – 1.-7.
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

Anne Elisabeth Frode Beate og Eli på veilednings- oppdrag,to kommuner, seks skoler.

Praksiseksempel- samarbeid med veilederkorpset GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE

-Kommune i Nord-Troms, ca 2200 innbyggere -3 skoler, ca 240 elever -3 barnehager -Debatt om skolestruktur -Organisasjons- og ståstedsanalyse -SWOT-analyse

GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE Veiledere og veivisere -Positivt og engasjert veilederteam som «ser» oss -faglig oppdatert og mangfoldig kompetanse -helhetsforståelse (systemforståelse) - Kunnskap om endringstrategier/prosesser -Oversikt og tilgang til verktøy, maler, planer

GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE • Samtaler • Drøftinger • Kritiske spørsmål • Tilgang til verktøy, maler, planer • Forelesninger (samlingene) • Skolevandring • Endringsledelse • Påfyll av kompetanse, oppdatert kunnskap (pedagogikk, organisasjonsutvikling og ledelsesteorier)

GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE • Mangfoldig erfaringsdeling - Utviklingsplaner og satsingsområder Eksempler: • Skolenes milepælplaner • Klasseledelse • Sosial kompetanse- kjennetegn på godt læringsmiljø • Grunnmuren: Hensikt, Visjon, Verdier og Mål • Timeplanarbeid- tidsressurs fordeling • Endringshuset; ledelse av forandring og fornyelse • Plan for språkstimulering- lese og skriveopplæring • Skoleutviklingsplan og kompetanseplan (Nesset) • Ekstern skolevurdering • Skolevandring

GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE Evaluering av samarbeidet med veilederkorpset Positivt: -Mer bevisst om hva som fremmer og hemmer utvikling, ryddighet og struktur i utviklingsarbeid og utarbeiding av konkrete tiltak- evaluering av egen praksis -Skoleeiers rolle er blitt mer synlig - Våre 3 skoler er kommet nærmere hverandre for å drøfte innholdet i kåfjordskolen, samarbeid med Skjervøy kommune som har skapt fagnettverk i N-Troms Utfordringer: -Tidsstyring -Manglende engasjement fra skoleeier (politisk nivå) -Opplevd skolestrukturdebatt som forstyrrende Tiltak: -Kåfjordsskolen skal dele med hverandre det vi har utarbeidet, maler, planer osv -En kåfjordsskole- drøftinger :hva skal være felles/ ulikt? -Utarbeide Strategiplan/ kvalitetsplan for kåfjordsskolen

GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE • Ekstern skolevurdering • Positivt å få en bekreftelse på at vi gjør mye bra, -skolene i Kåfjord er gode! - spesielt positivt å få tilbakemeldinger om at foreldrene er fornøyde med skolens arbeid • Positivt å få konkrete tilbakemeldinger på utviklingspotensialet der vi bør bli bedre • Utfordringer: • Implementering av utviklingsarbeidet i hele personalet

GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE Veien videre 3-årsperspektiv ( ny skolestruktur vedtatt, bygging av felles ungdomsskole) Kvalitetsplan ( som signaliserer det vi vil med skolen) -Visjon for kåfjordsskolen- (fokus på faglig kvalitet og trivsel) -Kjennetegn på hva som er kåfjordsskolen Rolle- og forventningsavklaringer: skoleeier (politikere og adm nivå), rektorer, øvrige ansatte, foreldre, elever

Visjon for Kåfjordsskolen Dette vektlegges i Kåfjordsskolen - kvalitet - kompetanse - omdømme Kvalitet betyr: -kartlegge kompetanse på de enkelte skoler - kompetansen skal være kåfjord sin, og ikke den enkeltes skole - Tidlig tverrfaglig innsats - nettverksbygging Kompetanse betyr: -erfaringsdeling -foreldreskole Omdømmebygging betyr: -lojalitet til det som er bestemt -foreldresamarbeid -markedsføring via hjemmesia - opprettholde vårt gode rykte Kjennetegn på kvalitet: - gode overganger ( tidlig informasjon, involvering) - trivsel - resultat - skole som gir tidlig tilbakemelding til foreldre (undre eller bekymre) Kjennetegn: SKOLEEIERS KVALITETSPLAN som skal bidra til mestring og læring i grunnskolen Tiltak for å oppnå kvalitet:

Styringskort for skolene i Kåfjord Kåfjordskolen ResultatMål Tjenester / brukere(overordnet mål for tjenester?) Øke deltakelse i foreldreundersøkelse13.36 % Dokumentasjon av faglig kartlegging95 %100 % Antall overgangsmøter barnehage/skole2222 Nasjonale prøver: Lesing 5. trinn mestringsnivå 137, Lesing 5. trinn mestringsnivå 229,23540 Lesing 5. trinn, mestringsnivå 333, Regning 5. trinn mestringsnivå 1 54, Regning 5. trinn mestringsnivå 2 29, Regning 5. trinn, mestringsnivå 316,62030 Engelsk 5. trinn, mestringsnivå 139, Engelsk 5 trinn mestringsnivå247, Engeslk 5.trinn mestringsnivå Grunnskolepoeng39,539,639,84 Trivsel på SFO44,24,44,5 Andel elever med spes.undv15,20 %15 %14 %12 % Organisasjon Samarbeid og trivsel med kollegaer4,84,955,2 Faglig og personlig utvikling3,73,944,2 Andel gjennomførte medarbeidersamtaler100 % Sykefravær8,17,576,5 Økonomi Budsjettavvik0 %

Veien er lagt, vi vil møte utfordringer med konkrete tiltak HELHETLIG ORGANISASJONSENDRING - skoleeiernivå og skolenivå

Landet er annleis der du har budd vandra sveitta frose sett sola dale stige kverve og komma att landet er annleis når du veit her er røter Forfedrar Nils Aslak Valkeapaa ( )