Turners syndrom og læring David Bahr Spesialpedagog 1. november 2013

Individuelle forskjeller Jenter med Turner syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller

Kognitiv og psykososial profil hos jenter med TS Normal intelligens scorer innenfor normalområdet med en normalfordeling som er tilnærmet lik befolkningen for øvrig i forhold til generell IQ Normal verbal språkevne (relativ styrke)

Definisjon på nonverbale lærevansker Omfattende vansker med nonverbal informasjonsbearbeiding, dvs. redusert evne til å oppfatte, uttrykke og forstå nonverbale signaler og uttrykk. NLD er en sammenstilling av relativt sett, sterke og svake kognitive funksjoner.

Jenter/kvinner med TS kan ha vansker med nonverbale ferdigheter: visuell persepsjon (å bearbeide/ tolke den informasjonen du får gjennom synet) diskriminering, gjenkjenning av detaljer og relasjoner visuospatiale funksjoner (rom og retning) å organisere og assosiere inntrykk i forhold til romlige begreper (større enn, mindre enn, flere, færre, retning m.m.) motorisk koordinasjon balanse grov-/finmotorikk håndskrift sosial kompetanse tolke mimikk, nonverbal kommunikasjon, å være aktivt med i et sosialt samspill, lek oppmerksomhet, bearbeiding og hukommelse for visuelt materiale avledbarhet å tilpasse seg nye situasjoner

Redusert kapasitet i visuelt korttidsminne/ arbeidsminne Ansett for å være hovedproblemet Vanskelighetene viser seg tidlig i prosessen når visuelt materiale skal bearbeides/ tolkes og festes i minnet Jenter med TS kan likevel gjenkalle/ huske det som er lært og som har festet seg i langtidsminnet, like godt som i kontrollgruppen

Lærevansker Enkelte har større skolefaglige vansker enn det deres intellektuelle og kognitive profil skulle tilsi Lærevanskene kan være lite synlige Bruker uforholdsmessig mye tid/krefter på skolearbeid uten å oppnå forventede resultater

Foreldre rapporterer oftere om at jenter med TS har vansker med sosiale ferdigheter oppmerksomhet ADHD-/ ADD problematikk i yngre alder aggresjon/ redusert sinnekontroll økt hyppighet av depresjoner i tenårene NB: Avvikene er ikke markante sammenlignet med kontrollgruppen!!

Sosial kompetanse I Personer med nonverbale vansker har vansker med å: avlese andre barns gester, mimikk, kroppsspråk, og tonefall. De har derfor vanskelig for å forutsi andres atferd, tolke sinnsstemning, ironi. Dette gjør dem ofte utrygge og de blir lite fleksible og spontane i samspill med andre. Stahet, rigiditet

Psykososial profil Umodenhet og engstelse er sentrale trekk Har oftere sosiale problemer på skolen, har færre venner/ mindre kontakt med andre/søker mot yngre barn Kan utvikle sosial angst Kan ha en mindre positiv selvoppfatning enn andre kortvokste eller kvinner generelt i befolkningen

Sosial kompetanse II Øke sosial kompetanse gjennom bruk av språket Stimulere til samtaler/ dialog/ tenke høyt sammen: beskrive/ få oversikt over hendelser/ aktiviteter, sette ord på opplevelser/ følelser/ reaksjoner hos andre/ resonere seg frem til alternative løsninger Bruke språket aktivt som verktøy til å forstå omverden og å finne alternative måter å møte omverden på

Østrogen og selvoppfatning Bygger opp en mer positiv selvoppfatning i løpet av tenårene enn i kontrollgruppen som ikke tilføres østrogen

Læring Stor variasjon, ulike individer og personligheter De fleste skiller seg ikke ut i forhold til læreferdigheter i en vanlig skoleklasse kan derfor være vanskelig for lærer å oppdage er flinke til å skjule vansker (er stille og pliktoppfyllende) Kompenserer ved å bruke uforholdsmessig mye tid på skolearbeid

Leseferdigheter Jenter med TS bruker lengre tid enn andre på å bygge opp et ortografisk leksikon (ordbilder). Derfor må de bruke mer kapasitet i korttidsminnet til fonologisk avkoding. Leseforståelsen blir redusert. Dette skyldes trolig at kapasiteten i det visuelle arbeidsminnet er lavere enn hos andre. Jenter med TS er mer utsatt for å utvikle lesevansker Leseglede og motivasjon kan hindre eller redusere lesevanskene

Matematiske ferdigheter Redusert forståelse av tallmengder, å lære seg tallrekke, større enn/mindre enn Bruker lengre tid på enkle regneoperasjoner Vanskeligere for å hente frem opplysninger underveis i regneprosessen Rom- og retning/geometri

Matematikk Bruke språket som verktøy i løsingsprosessen Lære seg faste metoder/fremgangsmåter Gangetabellen og trening/ kalkulator Fokusere på praktisk anvendbar matematikk Prioritere emner i fagplanene fremfor andre Repetisjon, flere gjennomganger av nytt fagstoff, tydeligere struktur i innlæringen Motivasjon Unngå overfokusering på matematikk/ nederlagsfølelse

Ungdomstiden Kan være vanskelig for noen Viktig med informasjon Pubertet og utvikling ”Hvorfor følger jeg ikke de andre i kroppslig utvikling?” Å være forberedt og å vite hvorfor hjelper Østrogenbehandling En åpen dialog kan gjøre det lettere å bearbeide det som er vanskelig. Helsesøster kan være en god samarbeidspartner.

Hva skal de andre få vite? Foreldremøte Medelever Informasjon må ha en klar hensikt Å ta utgangspunkt i det andre legger merke til Å skape forståelse for det som er vanskelig Medelever som gode samarbeidspartnere

Åpenhet Viktig med åpenhet for En god prosess for foreldre og barnet å unngå usikkerhet, utestenging å finne gode samarbeidspartnere at foreldre skal kunne forklare og påvirke på hjemmebane En god prosess for foreldre og barnet Slipper å skjule for andre

Litteratur http://www.statped.no/Tema/Larevansker/Nonverbale-larevansker/ http://www.statped.no/Tema/Larevansker/Publikasjoner/Nonverbale-larevansker-NLD--kjennetegn-utredning-og-pedagogiske-hjelpetiltak-/ http://www.frambu.no/modules/diagnoser/diagnose.asp?iDiagnoseId=52 http://np.netpublicator.com/netpublication/n15367403