Cerebral Parese og kognitiv funksjon

Presentasjon om: "Cerebral Parese og kognitiv funksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Cerebral Parese og kognitiv funksjon
Cerebral Parese og kognitiv funksjon. Nonverbal funksjon, oppmerksomhet, konsentrasjon og sosial funksjon hos barn og unge med lett og moderat CP. Sonja Christie Psykologspesialist, spesialist i klinisk nevropsykologi. Eikelund kompetansesenter 2006.

2 CP diagnosen sier noe om skader knyttet til hjerneområder som styrer motorikken vår.
Hos noen er der og skader/dysfunksjon i andre områder av hjernen. Store eller mindre motoriske vansker sier ikke noe om graden av vansker kognitivt sett. Sonja Christie 2006

3 Sonja Christie 2006 Tatt fra sand, Sjaastad og haug
Menneskets fysiologi Sonja Christie 2006

4 Relativt dårligere nonverbal enn verbal funksjon:
Studier av barn med diplegi. Studier av barn med hemiplegi. Studier av barn med hydrocephalus og PVL. Sonja Christie 2006

5 Studie av barn med CP: Diplegi.
7 jenter, 6 gutter, alder 7 til 12 år. Testet med WISC-R. Gjennomsnittsprofil viser VIQ 25 poeng høyere enn PIQ. Samme tendens hos alle uavhengig av total IQ og motorisk funksjon. Sonja Christie 2006

6 Sonja Christie 2006

7 Mulige forklaringsmodeller:
Tidlig skade i venstre hemisfære fører til overflytting av språkfunksjoner til høyre hemisfære på bekostning av nonverbale funksjoner. Endringer i hvit substans i hjernen etter tidlig skade/påvirkning. Hvit substans i høyre hjernehalvdel spesielt utsatt ved tidlig skade. Kognitiv utvikling påvirket av at barna har hatt mindre mulighet til motorisk utfoldelse. Sonja Christie 2006

8 Hjernen sett ovenfra. Foran Bak Sonja Christie 2006

9 Venstresidige / Høyresidige hjernefunksjoner:
Ikke-språklige/non-verbale funksjoner. Visuospatialt, figur, form, retning. Ha det store overblikket over det en opplever. Sansing og motorikk relatert til venstre kroppshalvdel. Språklige/verbale funksjoner. Forstå språk og bruke språk. Bearbeide detaljer som sanses. Sansing og motorikk relatert til høyre kroppshalvdel. Sonja Christie 2006

10 Styrkesider: Gode verbale/språklige ferdigheter, til tross for talemotoriske vansker. Snakker gjerne tidlig. Beste læringskanal er den auditive. Selektiv og vedvarende oppmerksomhet og minne i forbindelse med auditivt materiale. Sonja Christie 2006

11 Rutineaktiviteter fungerer best. Faktakunnskap god.
Gode lesere og skrivere, rent teknisk, etter hvert som de vokser til, leser gjerne tidlig. Rutineaktiviteter fungerer best. Faktakunnskap god. God på ”vite at tenking”. Kan være gode lyttere, ta imot lærdom auditivt. Sonja Christie 2006

12 Svakere sider: Relative vansker med nonverbal problemløsing, ”vite hvordan gjøre ting”, ”vite hvordan tenking”. Det å forstå årsakssammenhenger. Få overblikk over sosiale situasjoner , spesielt komplekse situasjoner. Tankevirksomhet hvor en ikke lett kan støtte seg til det språklige. Sonja Christie 2006

13 Tenke seg til helheter ut fra deler.
Danne seg indre bilder . Tenke seg til helheter ut fra deler. Oppfatte likheter og ulikheter mellom former og figurer. Rom-retningsvansker. Organisere det de ser, visuospatial oppfatning og organisering. Oppmerksomhet og hukommelse for visuelt materiale. Konstruksjonsferdigheter. Sonja Christie 2006

14 Konkret i sin språkforståelse. Mer monolog enn dialog.
Pragmatisk språkforståelse, det å forstå meningen bak ordene, ”skjulte budskap”, vitser, understatement, det som formidles i tillegg til ordene. Konkret i sin språkforståelse. Mer monolog enn dialog. Verbal IQ er oftest bedre enn Utførings IQ. Sonja Christie 2006

15 Forstå sosiale regler for samkvem.
Har ofte selv dårlig repertoar for å sende ut passende sosiale signaler. Kan se ut til å mangle ”sunn fornuft” og viser grad av naivitet. Klarer dårlig å følge tempoet i veksling av sosiale signaler i sosialt samspill. Spesielt nonverbale signaler, men og ordveksling kan gå for raskt for dem. Kan fremstå som egosentriske. Grad av rigiditet i omgang med andre. Vansker med å komme i gang med handlinger. Sonja Christie 2006

16 Handle uten å forutse konsekvenser.
Vansker med å skifte rutiner og tilpasse seg nye situasjoner. Lite utforskeraktivitet. Verbalitet er tilnærmingsmåten sosialt. Ofte dårlig selvfølelse og dårlig selvtillit. Hos små barn, tendens til utadrettet atferd, tendens til hyperaktivitet. Hos eldre barn og unge/voksne, mer tendens til nedstemthet og tilbaketrekning. Sonja Christie 2006

17 Skolemessig: Matematikkvansker, både når det gjelder mekanisk matematikk og mer abstrakt matematikk. Dårligere leseforståelse enn teknisk leseferdighet. Skrivevansker i form av lydrett skriving. Problemer med all form for organisering av lærestoff. De sosiale vanskene kan være store. Strever med all form for ”lagaktivitet”. Sonja Christie 2006

18 Mangfoldet innen CP-gruppen.
Barn, unge og voksne i gruppen med lettere CP: Diplegi og Hemiplegi, vil , i tillegg til å ha ulik motorisk funksjon, være svært ulike m.h.t. grad av nonverbale vansker og grad av vansker innen oppmerksomhet, konsentrasjon, aktivitet og selvregulering. Mange kan ikke sies ”å ha vansker”. De vil likevel oftest ha ujevn evneprofil, med visse funksjonsområder som, målt med seg selv, ligger under gjennomsnitt. Dette kan føles problematisk, særlig hvis de ofte blir konfrontert med sine svakeste funksjonsområder. Sonja Christie 2006

19 Takk for meg! sonja.christie@statped.no