Live|work nordic AS www.livework.no Utdanningsetaten 2010 Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka KonseptretningerKonseptretninger Anders Kjeseth Valdersnes.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
INFORMASJONSTEAM I MIDT- GUDBRANDSDAL Sammensetting: • Lærar frå utdanningsprogrammet • Elever • Representant fra bedrift/bransje • Bruke en skoletime.
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
La ungdommen undervise kidsa!
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Risløkka kompetansesenter
Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Læring på arbeidsplassen
Webmarkedsføring som virker FRIundersøkelsen 2012 Spørreundersøkelse pr. epost ved skoleslutt skoleåret Til alle lærere med klasser.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
”Bygg i tre-tre i bygg” Mål for landsby
Veiledning av elever / lærlinger
Kundesenteret – en gullgruve for brukerinnsikt. Bruk kundesenteret for å lage en bedre tjeneste! 1.Kundesenteret kjenner brukerne best, utfordring å formidle.
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Oslo kommune Utdanningsetaten Utviklingssamarbeidet i mellom bilbransjen og UDE •Rekruttering av elever og framskaffing av læreplasser •Utvikling av nye.

FYR Ny GIV
VEIEN TIL FAG- OG SVENNEBREV
SAMLING OPPLÆRINGSKONTOR FORMIDLING LÆREKANDIDATER STATUS 7. APRIL 2010.
FREMTIDENS AKVAKULTUR UTDANNING
Lærlingordningen i Oslo v/ Monica Aleksandersen
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
TAF (tekniske allmenne fag) - nytt tilbud i oslo
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
REKRUTTERING TIL BILBRANSJEN
Landsorganisasjonen i Norge
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Jenter i Bil og Elektro Et bedriftsutviklingsprosjekt 1.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Februar 2009 til oktober 2013 Såå lenge. Ca innbyggere Ca elever 7 kommunale grunnskoler 1 privat grunnskole ( 1 videregående skole)
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
111 Fagsamling Elektrofag og IKT Servicefaget Bodø 3. og 4. oktober 2013 Fagsamling for Elekrofag og IKT Servicefag Bodø 4. oktober 2013 Fagsamling Elektrofag.
Rakkestad ungdomsskole Entreprenørskap Hva er så bra med faget? Entreprenørskap skaper en praktisk hverdag for elevene som de kan styre og legge.
Sputnik II Hvordan tilrettelegge undervisningen i PTF (Prosjekt Til Fordypning) innenfor Vg1BA ved samarbeid mellom Sogn VGS, Hellerud VGS og Bjørnholt.
Programfag til valg Et individuelt tilpasset opplegg.
PROSJEKTSAMLING VANDREBOKA 21 APRIL Hva har prosjektet ført til for Dokka Videregående Skole ? Hva blir videreført?
Lillian Kjeldsrud Faglærer HS Dokka Videregående skole Lærerrollen og faglig leder sin “nye rolle» i prosjektet og i Kunnskapsløftet. Konkrete endringer.
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Ungomsskoleelever som instruktører i programmering: La ungdommen undervise kidsa! Torbjørn Skauli.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Ny GIV – videre - forventninger til skoleeier og skole Dato Svolvær Foto: Peter Hamlin.
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Opplæringskontor som lærebedrift Utfordringer og forventninger
FYR Elverum videregående skole
2014 Onsdag 19.februar kl RISLØKKA KOMPETANSESENTER FOR YRKESFAG.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Med kikkerten for det blinde øyet? Innlegg på nHS’ prosjektledersamling Hallgeir Gammelsæter.
Hvorfor skal vi lage den og hva skal den inneholde?
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Kristiansund videregående skole TAF-MARIN FREMTIDENS AKVAKULTUR UTDANNING.
Erfaringer fra alternative opplæringsmodeller som fører fram til fag-/svennebrev Utfordringer og muligheter Opplæringskonferansen NFK 27. januar 2016 Finn.
Avfallshåndtering Som et eksempel på begrepet bærekraftig utvikling Ekskursjonsted og læringsarenaer.
Opplæringskontorenes rolle
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
RÅDGIVERSAMLING 8.SEPTEMBER PRAKSISBREVET
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Osloskolen Oslo VO Rosenhof Kurs 2
Effektiv klimakommunikasjon – Trender og fakta 2018
Utskrift av presentasjonen:

live|work nordic AS Utdanningsetaten 2010 Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka KonseptretningerKonseptretninger Anders Kjeseth Valdersnes Marianne Rolfsen

Introduksjon

Målet med prosjektet 1. Økt rekruttering til bilfagene, og imøtekomme nye krav fra bilbransjen. 2. Definere og prøve ut nye deler av opplæringsløp i samarbeid med bransjen. …altså ikke forskning, men utvikling

Vår fremgangsmåte Brukerstudie Ideer Prototyping Leveranse Rekruttere brukere. Intervjuer med bilbransjen, lærere, administrasjon, ungdomsskoleelever elever på vgs, … Løfte frem de ulike brukernes behov. Workshop Kategorisere, velge ut og detaljere ideer. Prøve ut 5-10 av de beste ideene i praksis, sammen med elever og bilbransjen. Definere nye deler av opplæringsløp og tiltak fremover mot mars juniaugust~ september

Brukerstudie Ideer Prototyping Leveranse Rekruttere brukere. Intervjuer med bilbransjen, lærere, administrasjon, ungdomsskoleelever elever på vgs, … Løfte frem de ulike brukernes behov. Workshop Kategorisere, velge ut og detaljere ideer. Prøve ut 5-10 av de beste ideene i praksis, sammen med elever og bilbransjen. Definere nye deler av opplæringsløp og tiltak fremover mot mars juniaugust~ september Her er vi nå

Mål Opplæringsløp som prøves ut med elever fra Sogn vgs. januar 2011 Pilot oppstart

4 konseptretninger Risløkka kompetansesenter kan dekke bransjens fremtidige behov for kompetanse, og tiltrekke seg motiverte søkere ved å lage:  et felles system for å utforme nye opplæringsløp  felles prosjekter satt i system  nye roller og nytt stillingsinnhold  brukervennlige opplegg for bedriftene

4 konseptretninger

Et felles system for å utforme opplæringsløp

For å utvikle deler av opplæringsløp trenger Risløkka et system som gir elever, skolen og bransjen et felles bilde av flere mulige veier til målet: Hvem gjør Hva, Hvor og Når. Et planleggingsverktøy som viser hvor mange elever som får hvilken undervisning ute i bedrift eller på skole, hvem som er lærer og hvor mange «plasser» det er i hvert løp. Så det er ikke snakk om ett nytt alternativ til 2+2, men et fleksibelt system for å definere og prøve ut flere alternativer. Hypoteser for prototyping: ➜ Vi tror et godt visuelt verktøy vil gjøre det enklere for UDE og bransjen å sammen definere og koordinere samarbeid før, under og etter videregående. ➜ Vi tror det samme verktøyet kan være en oversiktlig «meny» der ulike elever kan velge det opplæringsløpet som de tror passer dem best. ➜ Vi tror et slikt felles bilde vil gjøre det enklere for Oslo-skolene å samarbeide om opplæringsløp (for alle yrkesfag/bransjer)

Felles prosjekter satt i system

For å ta tidlig tak i elevenes bilinteresse og engasjement trenger Risløkka å utvikle en rekke prosjekter, som knytter praksis ved bilen sammen med teorien i fellesfagene. En stadig voksende samling med prosjekter som skolen/lærere og bransjen i felleskap kan bygge opp og hente fra for å skape gode og motiverende læringssituasjoner (fra ord til handling). Hypoteser for prototyping: ➜ Vi tror en «prosjektbank» der TIP- lærere og bedrifter fra hele landet kan legge inn og hente ut inspirerende prosjekter, vil bidra til økt læringstrykk, et mer motiverende førsteår, og større yrkesretting av fellesfagene. ➜ Skape større forståelse for praktisk nytte av teoretisk læring. ➜ Vi tror elevene selv har en rolle i å foreslå, definere og velge prosjekter. ➜ Vi tror synlige og konkrete prosjekter har en positiv effekt på rekrutteringen, når man tydelig kan se hva man faktisk gjør på TIP.

Nye roller og nytt stillingsinnhold

For å kunne gjennomføre fleksible opplæringsløp trenger Risløkka å definere nye roller, for å rekruttere lærere fra både skole og bransje. I matrisen hvem-gjør-hva-når-og-hvor, er Hvem et av de viktigste punktene. I tillegg til verktøy for å definere prosjekter og opplæringsløp, trengs det derfor et format for å spesifisere hva slags lærerkrefter og kompetanse som faktisk trengs. Hypoteser for prototyping: ➜ Vi tror det er mulig å rekruttere timelærere fra bransjen, og at det kan bringe ny kunnskap og læring inn i skolen. ➜ Vi tror lærerne på Risløkka vil undervise både elever og folk fra bransjen. ➜ Vi tror lærere som hospiterer i bedriftene har mange positive ringvirkninger, både for å få pedagogikk ut i bedriftene og å få erfaringer fra næringslivet og oppdatert kompetanse inn i skolen.

Brukervennlige opplegg for lærebedriftene

For å sikre at alle elever har stor nok mulighet til å komme seg «ut i virkeligheten», må Utdanningsetaten gjøre seg så brukervennlig som overhode mulig for lærebedriftene. En komplett pakke til bedriftene som fjerner barrierer for å ha elever i utplassering og i lære. Pakken inneholder sjekklister, opplegg, maler for dokumentasjon; alt som skal til for å ta i mot og utvikle elever og lærlinger. Hypoteser for prototyping: ➜ Vi tror ferdige «pakketerte» opplegg fra Utdanningsetaten vil gjøre at flere (spesielt små) bedrifter tar aktiv del i videregående skole. ➜ Vi tror slike opplegg vil gjøre det lettere for medarbeidere i bedriftene å føle at de gjør en god og ”riktig” jobb med lærlingene.

4 konseptretninger

live|work nordic AS Utdanningsetaten