Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar Bokn 29.11.2011 Pål Iden , fylkeslege
Nye lover fra 01.01.2012 Ny Folkehelselov Ny love om kommunale helse- og omsorgstjenester Med diverse forskrifter, og endringer i en rekke lover Avløser midlertidig lov om fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeidet + Tar opp i seg bestemmelser fra kommunehelseloven Smelter sammen tjeneste kapitlene i Sosialtjenesteloven og størstedelen av kommunehelseloven
Viktig: Pliktsubjektene i Folkehelseloven er Hele kommunen Hele fylkeskommunen (Beskriver også Statens aktørrolle)
Folkehelseloven : Endringer fra høringsnotat og endringer i Stortinget ”Helse i alt vi gjør” gjelder også staten Lovforslaget ytterligere harmonisert med plan- og bygningsloven Skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og medvirkning som prinsipp Fylkesmannen regional tilsynsmyndighet Tydeliggjøring av populasjonsperspektivet og mer vekt på levekår og helsefremming Og loven ble slik: I høringen var det meget stor støtte til at alle sektorer må få ansvar for helsen. Men det var etterlyst at dette prinsippet også må gjelde staten. Dette var regjering og storting enig i, og det er lagt inn en bestemmelse om at statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. En del høringsinstanser hadde innspill til forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven. Bl.a. medførte høringsforslaget at folkehelse var det eneste tema med krav om hva som skal inngå i drøftingen i planstrategien. Dette ble endret til bør, men samtidig med en bestemmelse om at oversikten over helseutfordringene skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi. Videre ble bestemmelsene som var knyttet til kommuneplanen i folkehelseloven, § 6 i loven, ble skilt fra kravet om å iverksette tiltak § 7 slik at det som står i bestemmelsen om tiltak ikke nødvendigvis er plankrav. Formuleringene i lovforslaget om forholdet mellom kommune og frivillig sektor kunne forstås slik at frivillig sektor ble forpliktet til å samarbeidet med kommuner. Tilbakemeldinger på at dette ikke er hensiktsmessig tilnærming, og dette ble endret til at. Stortinget var opptatt av dette og endret forslaget fra departementet fra bør legge til rette for samarbeid til skal. kommunen skal legge til rette for samarbeid I høringen ble det fylkesstilt åpent om det var mannen eller Helsetilsynet i fylket som skulle være regional tilsynsmyndighet. Et stort flertall ønsket at fylkesmannen blir valgt, blant annet fordi fylkesmannen fører tilsyn med tilgrensende kommunale sektorer som utdanning m.v. I behandlingen i stortinget ble det gitt tydeligere føringer om at folkehelsearbeid fra et tilsynsperspektiv skal prioriteres på linje med helse- og omsorgstjenester. 4 4
Folkehelsearbeid etter folkehelseloven folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. I folkehelseloven er folkehelse definert ikke bare som befolkningens helsetilstand men også hvordan den fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er for det første definert som samfunnets, dvs. hele samfunnet og ikke bare helsesektoren innsats. For det andre retter dette arbeidet seg mot befolkningen eller deler av befolkningen og ikke mot enkeltindivider med identifisert risiko. Tiltak mot disse følger av helse- og omsorgloven. Dette kommer vi tilbake til senere om forholdet mellom lovene. Videre er de i loven tydeliggjort at folkehelsearbeid omfatter både psykisk og somatisk helse. Dette er gjort er gjort for å løfte frem og synliggjøre at psykisk helse er en viktig del av folkehelsearbeidet. I arbeide med psykisk helse har folkehelseperspektivet vært underprioritert. 5
§ 7 Folkehelsetiltak (1 ledd) – i endelig lov Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader- og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå friskliv Folkehelseloven Samhandlingsreformen dreier seg også om at det er bedre å forebygge fremfor å bare reparere, og det er bedre å iverksette tiltak tidlig enn sent. Denne figuren viser forholdet mellom de to lovene ut i fra et tjenesteperspektiv og et folkehelseperspektiv. Den grunnleggende forskjell når det gjelder forebyggende helsetjenester og folkehelsearbeid dreier seg om utgangspunktet for er tiltak. Dersom tiltak er rettet mot enkeltindivider ut i fra identifiserte forhold ved det enkeltindividet som grunnlag for forebyggende tiltak, for eksempel høyt blodtrykk, overvekt mv. vil tiltaket som regel være forebyggende helsetjenester. Dette innebærer at tiltak overfor risikogrupper eller individer, som er identifisert gjennom kliniske vurderinger, for eksempel gjennom legekontakt, faller utenfor begrepet folkehelsearbeid, mens tiltak mot hele befolkningen eller sub-grupper innen befolkningen, basert på vurdering av påvirkningsfaktorer, anses derimot som folkehelsearbeid. Frisklivstilbud med utgangspunkt i for eksempel henvisning fra lege er ikke folkehelsearbeid etter lovene, men forebyggende helsetjenester. Helse- og omsorgstjenesteloven Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Helse Sykdom | 7 7
Det systematiske folkehelsearbeidet Oversikt §5 Planstrategi § 6 første ledd Fastsette mål i plan § 6 andre ledd Tiltak §§ 4 og 7 Evaluering §§ 30 og 5 Kommunens krav etter loven er bygget opp som en styringssirkel, tilpasset plan- og bygningsloven : Først oversikt, så vurdere hva dette innebærer av planbehov, så planlegging, iverksetting av tiltak vurdering av tiltak før ny oversikt basert på resultater og erfaringer i tillegg til ny oppdatert data og vurderinger. Denne sirkelen følger kommunens plansyklus på 4 år. 8 8
Oversikt over lokale utfordringene er utgangspunkt for lokalt arbeid Data fra folkehelseinstituttet er et utgangspunkt Kommunen/FK må innarbeide informasjon ut fra lokal kontekst: Fra tjenestene (§ 5b) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn (§5 c) Krav til analyse: vurdering av konsekvenser og årsaker Kommunens ansvar både for å fastsette mål og strategier samt å iverksette tiltak følger av de lokale utfordringene. At kommunen ivaretar lovens krav om å ha nødvendig oversikt over sine folkehelseutfordringer er derfor en forutsetning for at kommunen kan oppfylle sine forpliktelser. Videre innebærer dette at analysen må bygge på god faglighet. Kompetanse innen epidemiologi eller tilsvarende er nødvendig. Det er krav til at kommunene har samfunnsmedisinsk kompetanse, men kommunen kan også velge å bruke tilsvarende eller bedre kompetanse i analysearbeidet. Analyser som ikke er tilstrekkelig faglige er uforsvarlig da dette kan medføre at kommunen har ufullstendig eller feil forståelse av sine folkehelseutfordringer. Med faglighet menes i tillegg til nødvendig kompetanse også krav til at vurderingene er uavhengig av andre hensyn slik som politikk og økonomi. Disse hensynene kommer inn ved vurdering av mål og strategier. Oversikten er grunnlaget både for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet forankret i kommunes planprosesser. Men også ansvar for å til enhver tid iverksette tiltak, for eksempel om det skule oppstå situasjoner med betydning for liv og helse. I løpet av desember skal det være et verktøy tilgjengelig på nette slik at alle kommuner kan få informasjon om folkehelsedata for sin kommune. Uansett vil alle kommuner på nyåret få tilsendt et opplysninger om folkehelseforhold i den enkelte kommune fra folkehelseinstituttet. Alle kommuner må ta stilling til hva disse opplysningene innebærer for sin kommune, og bruke dette som grunnlag for sine analyser. Videre har fylkeskommunen et ansvar for å bidra. Mange fylker har gjennomført befolkningsundersøkelser om helsetilstand, livsstil og levekår. 9 9
Analysetrinn i oversiktsarbeid Statistikk og informasjons grunnlag Tre hovedkilder: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn Vurdering av årsaker hvorfor har denne utfordringen oppstått i vår kommune? hva sier forskning om forhold som fører til denne utfordringen? - er dette forhold vi har kontroll over i vår kommune? Folkehelse utfordringer i kommunen - er det allerede strategier og tiltak på disse områdene? - forslag til tiltak som kan fremme folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller, både på lang og kort sikt Konsekvenser hvor viktig er de ulike funnene i vår kommune? - er det noe av informasjonen som tyder på forhold med store helse-konsekvenser? I
Aktører og roller i olkehelsearbeidet Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene (§ 20) Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk, er klageinstans på miljørettet helsevern og er tilsynsmyndighet (§ 23) Helsedirektoratet skal iverksette nasjonal politikk, pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, utvikle nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid (§ 24) Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig opplysninger til kommuner og FK fra nasjonale kilder + gi veiledning (§ 25) Fylkesmannens oppgaver som iverksetter av nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå – rollen utledes av helsedirektoratets oppgaver Bestemmelsene det føres tilsyn med er §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 (kommunelege) § 28 (beredskap, § 29 (IHR) og § 30 (internkontroll) 11 Tittpå presentasn 11