AAa /Lillehammer 240909 Erfaringskonferansen 2009 Noen innspill på slutten av en spennende konferanse.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Noen tanker om samhandling
Advertisements

Hva er forsvarlighet i LAR?
BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Oppsummering Dialogkonferanse Psykisk helsevern for barn og unge Gruppeøkter, økt 2 Hell og Molde juni 2009.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
AAa /ØKS/Lillehammer Erfaringskonferansen 2008 Noen tanker og refleksjoner på slutten av en flott konferanse.
Plass for psykologien i psykiatrien? Faget, makten og æren
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Fasespesifikk behandling
VIANOVA NETWORKMEETING 2013, 25 YEARS WITH CIVIL&SYSTEM ENGINEERING Knoppskyting i Trondheim Firmakultur Roar Paulsen.
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned....
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Prosjekt ”Mestring av hverdagen” Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer.
VOFO, Frokostmøte 26. november 2008
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Borgestadklinikken BA
IPS Molde Individual Placement and Support
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
”Den Midt-Norske Modellen” Følger av rusreformene
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
Modernisering av det faglige tilbudet - krever økt samhandling Trude Grønlund, klinikksjef Psykisk Helse og Rus- klinikken.
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
HVA NÅ? VEIEN TIL GODE OG FORSVARLIGE TJENESTER. Disposisjon Systemfeil –Barn –Kvinner –Rammebetingelser Rus som spesialisthelsetjeneste –Intensjon med.
Oppsummering av FOU - prosjekt
KoRus-Øst Kompetansesenter rus - region øst Dobbeltdiagnose et tilbakeblikk og noen blikk framover Amund Aakerholt Lillehammer sept 2010.
AAa /ØKS/Lillehammer Erfaringskonferansen 2008 Noen tanker og refleksjoner på slutten av en flott konferanse.
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Samvirke innen offentlige tjenester Pleie- og omsorg FoU-prosjekt nr
Samhandling sett fra TSB- perspektiv
Ken Hagen Olsen Psykologspesialist
Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet STYRINGSDOKUMENT FOR BARNEHAGEN ER: 1. BARNEHAGELOVEN 2. RAMMEPLAN 3. ENKELTE KOMMUNER HAR UTARBEIDET LOKALE STYRINGSDOKUMENT.
Psykologer i kommunene
Pasientforløp alkohol
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Erfaringer med samhandlingsreformen
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Rådhuset 05. og 07.mai ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.
Perspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid Amund Aakerholt, Korus -Øst 1AAa, Korus Øst / Trondheim
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Kvalitetsregister for rusbehandling Amund Aakerholt, prosjektleder Sverre Nesvåg, faglig ansvarlig.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Fremtidens tjenester – et skapende blikk inn i glasskulen God samhandling barn og unge – Nettverk i Agder. Tirsdag 25. august 2015 Av Anders Johan W. Andersen.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Til deg som er henvist og fått tilbud ved Allmenn psykiatrisk poliklinikk, Nydalen DPS Behandling Når utredningen konkluderer med at det foreligger en.
Prosjekt vår 2016 Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Økt tjenestekvalitet?
Oppsummering av FOU - prosjekt
IPS Elverum Erik Skramstad Uthus.
Housing First Trondheim: Brukerstyring over styr?
Kapittel 1 SAMSPILL.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

AAa /Lillehammer Erfaringskonferansen 2009 Noen innspill på slutten av en spennende konferanse

AAa /Lillehammer Veien blir til mens vi går oss vill! Holde ut Å kunne se små, men likevel viktige endringer

AAa /Lillehammer Co-ocurring disorders is the expectation, not the exception (Kim Mueser)

AAa /Lillehammer DD-feltet i dag •Viktig å framheve alt som har skjedd siden 2000 •2010: retningslinjer som har rimelig konsensus i fagfeltet. •Utfordringene blir gjøre screening og kartlegging av rus til standard prosedyre • - og psykisk lidelse i rusbehandling •Kan vi se på PRISM som en spennende utfordring som gir feltet et faglig løft?

AAa /Lillehammer Behandling •Fortsatt henvise alt som smaker av rus til “de som kan det” (fortsatt todeling) eller •Skal vi gjøre rusmisbruk til et vanlig klinisk fenomen som behandlere flest bør kunne noe om? •Retningslinjene framhever samtidig behandling (enhet /team /terapeut) for samtidige lidelser

AAa /Lillehammer På denne konferansen: •En inspirerende og verdig prisvinner •Skule og Aasen gav oss eksempler på å integrere rus i behandling rettet mot henholdsvis depresjon og menns avmakt. •Tvangsbehandling og Lost, bør vi bruke den mer i psykisk helseverninstitusjoner? •Systematisk fleksible poliklinikker (PUT – Asker) med klare prioriteringer og som dele byrdene med kommunen.

AAa /Lillehammer Utfordring •Hvordan få kommuner og fastleger til å nyttiggjøre seg og bruke slik kunnskap og slike erfaringer. •Retningslinjene utfordrer kommunene både mht kartlegging og ”behandling” Hva er godt kommunalt dd-arbeid?

AAa /Lillehammer To overlappende arenaer •Botiltak : - Avhengige av DPS/akutt –poster for å holde ut, postene er avhengige av at botiltaket fungerer godt. - Viktig med gjensidig anerkjennelse av den andres kompetanse og erfaring. - Bolig som lærings- eller behandlingsarena??? •Oppsøkente team/ACT osv: For ikke å lage en særomsorg må systemene/etatene finne en god modell eller gode avtaler for helt nødvendige supplerende tjenester.

AAa /Lillehammer Elementer i integrert behandling (etter Muesers fidelityskala) 1.Identifisering av pas med dd 2.Integrert vurdering av - ” – 3.Omfattende vurd. av psyk.helse 4.Omfattende vurd. av rusmisbruk 5.Integrert behandlingsplan 6.Integrert kriseplan 7.Integrering av tjenester (IP) 8.Omfang av tjenester 9.Tjenester uten tidsbegrensning 10.Kapasitet til oppsøkende tiltak 11.Klient/behandler ratio 12.Integrert gruppebehandling av dobbeltdiagnose 13.Gruppebehandling 14.Individuelle motiverende intervjuer 15.Individuell kognitiv atferdsterapi 16.Familieintervensjoner 17.Farmakologisk behandling av psykiske lidelser 18.Hjelp til selvhjelp 19.Stadiebasert behandling 20.Reduksjon av negative konsekvenser (skadereduksjon) samarbeidssoner 2. linjen begge steder

AAa /Lillehammer Kvalitetsregister for rusbehandling, mulige dimensjoner •Problembelastning, funksjonsnivå og mestring •Behandlingsinnsats, eget system innsats fra andre •Pasientens tilbakemelding på behandlingen •Pasientens aktiviteter under behandlingsforløpet •Hendelser i pasientens omgivelser /miljø

AAa /Lillehammer Samarbeid og samhandling •Samarbeid går greit når brukerne/pasientene vet hva de vil, har klare bestillinger og avgrensede problemer. •Samarbeid fungerer bra når oppgavefordelingen mellom ulike tjenesteytere er klar og veldefinert •… når pasientene gjør det legen sier, møter til avtale og er takknemlige for behandlingen •Dvs greie og hyggelige, men hjelpetrengende pasienter •Samhandling er utfordrende når både problemene og bestillingene er sammensatte •.. når mange instanser må jobbe samtidig, ingen kan greie alle oppgavene alene og fagrollene går over i hverandre •… når pasientene ikke møter til avtale, ikke leser og svarer på brev og har helt andre ting å gjøre enn å møte på et kontor •Dvs. utfordrende og kranglete, men likevel hjelpetrengende i stor grad

AAa /Lillehammer = 13,7 •Hvordan skape god samhandling rundt brukere som kan ha 13,7 diagnoser i snitt. •- - og som har en lidelse de egentlig burde slutte med (NB Hvor mange er det egentlig?)

AAa /Lillehammer Behandling, samarbeid og funksjonssvikt 100% integrert omfattende samarbeid samtidig samarbeid avgrenset samarbeid, parallell men god logistikk sekvensiell 0 % godt svakt funksjonsnivå

AAa /Lillehammer Evaluering av rusreformen (IRIS) (siste setning) •”Den største utfordringen for de tverrfaglige spesialiserte tjenestene for rusmiddelmisbrukere blir dermed å utvikle samhandlingsmodeller og praksisformer som oppfyller krav til sammenhengende og tilpasset behandling, snarere enn ensidig oppmerksomhet på formelle henvisningsprosedyrer og overholdelse av frister.”

AAa /Lillehammer Noen utfordringer •Samarbeid rundt de mest krevende (psykiatriens multitraumer) utfordrer organiseringen av tjenestene •Utfordrer nivå- og linjetenkning, behandlingsmetoder og behandlerroller •Utfordrer vår faglighet og vår oppfatning av de vi skal samarbeide med •Utfordrer ledelse

AAa /Lillehammer Samhandling •Handler ikke om å sende pasientene rundt (flyt) men å samarbeide om oppgaver ingen helt klarer alene •Motsatt av: ”rett behandling - på rett sted – til rett tid” ( St.meld. nr 47) (Unntak: punkt , side 113) •Helsevesenet i Norge er utmerket når det gjelder avgrensede oppgaver innenfor en kortere tidsperiode

AAa /Lillehammer Samhandling II •Handler om å ta tak i de 13,7 –erne som utfordrer oss og så lage en individuell plan / handlingsplan som sier hva vi skal gjøre i ulike og (ikke helt planlagte) situasjoner. (Dette betyr en IP som er kort og konkret) •Samhandlingen må forankres på ledelses- og systemnivå – gjerne interkommunalt

AAa /Lillehammer Kvalitet på dd-behandling og samarbeid Kvaliteten på behandlingen blir ikke bedre enn det svakeste ledd på tiltaks- eller samhandlingskjeden.

AAa /Lillehammer Tanker om hverandre: •Førstelinjen følger ikke opp, har ikke bolig, dårlig ettervern, svak kompetanse, stor turnover. •Pasientene får jo ikke behandling, blir ikke bedre, 2.linjen har urealistiske forventninger til hva kommunen kan gjøre •og alltid : pasientene er ikke motiverte, vi kan ikke gjøre noe.

AAa /Lillehammer eller: •Skape fleksible systemer og fleksible behandlere som gjør det enklere for brukerne (samhandlingssone i stedet for gråsone) •Unngå “kelnertenkning” (dette er ikke mitt bord),men heller se hvordan roller og nivå kan utfylle hverandre •“Dette kan vi bidra med” er bedre enn å understreke begrensninger

AAa /Lillehammer Hva må gjøres •Ledere må tenke ut over eget system, sikre samhandling og gjøre den mindre personavhengig •Organisasjonen må ha ansvar for at kartleggingsverktøy og behandlingsmetoder brukes systematisk •Ha utdanning som er systemforankret •Behandlerne (de mest erfarne) bør kunne bevege seg ut av kontorene og utfordre rolle og nivåtenkning

AAa /Lillehammer Utfordring til konferansedeltagerne: •Hvilke elementer bør inn i en fidelity skala for god samhandling? f.eks: - grad av ledelsesforankring - grad av klinikerfleksibilitet - grad av aksept for at andre også kan ha forstått noe - grad av mistro til andre systemer - grad av å være på tilbudssiden - grad av å finne gode praktiske løsninger

AAa /Lillehammer Samhandling oppsummert •Alle samarbeidsfora og -nettverk må ledelses- forankres i på høyere og ansvarlig nivå •Respekt for andre systemers (kommunens) begrensninger og ståsted •Tenke fleksibelt mht roller og oppgaver (etater) •Gråsone som samhandlingssone •Tråkk i hverandres bed, men ikke på hverandres blomster (men plant gjerne noen nye)