Et Kardemommeperspektiv på organisasjonsutvikling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Advertisements

Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Noen utfordringer for skolene
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Prosjektrettet systemarbeid Tema: arbeide i grupper
Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.
Læreren som læringsleder
Den lærende organisasjon
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Sosiologi i barnehagen
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Introduksjonssenteret
"Møte" Mennesker som treffes rutinemessig eller for en bestemt anledning Møtet er eneste fellesarena Vage eller ingen felles mål Beslutninger blir ofte.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Pål Berg Handelshøyskolen BI
Lederstil og Motivasjon.
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
Modellkommunene Hva er unikt?
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.
Skolevandring.
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
Skolen som lærende organisasjon NFFL
” Alle mennesker sosialiseres inn i en kultur, som skaper orden, forutsigbarhet og mening for den enkelte” (Jacobsen og Thorsvik, 2002:118).
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
SKOLEN SOM ORGANISASJON
Liv M. Lassen og Nils Breilid
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Kompetanse for mangfold
Delmål: Å utvikle en lærende organisasjon
Det strukturelle perspektivet
Skolebasert kompetanseutvikling
Copyright © Dale Carnegie & Associates, Inc.
Samarbeid og medbestemmelse
Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen (nivå III)
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Samling 2 klasse 5, Tromsø 28. – 30. april 2015
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Et Kardemommeperspektiv på organisasjonsutvikling

Opplæringslova § 9. 1 Læreplanforvalter Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar Læreplanforvalter

Praksistrekanten Eksplisitt kunnskap Taus kunnskap

ET TANTE SOFIE PERSPEKTIV - et strukturelt syn på organisasjonen Et kjennetegn ved lærende organisasjoner er at ledelsen evner å skjære gjennom der det var nødvendig Bakgrunn i sosiologien Opptatt av formelle roller og relasjoner Redskap for å møte utfordringer klart definerte og uttrykte ansvarsoppgaver og regler effektive strukturer og prosedyrer Obligatorisk teamarbeid som inneholder felles planlegging av undervisning Felles årsplaner/semesterplaner og arbeidsplaner på trinn Felles prøver på trinn Personlighet og følelser er en side ved organisasjonslivet som ikke vies stor oppmerksomhet problemer skyldes svakheter i organisasjonsstrukturene Påtvunget kollegialitet? En rekke lederiniterte tiltak for å skape samarbeid Samarbeidet regulert gjennom administrative prosedyrer

Spørsmål som vil være sentrale for Tante Sofie spørsmål i en skoleutviklingsprosess Hvordan organisere og tilrettelegge for samarbeid? Tendens at lærerne får stadig mer bundet tid på arbeidsplassen Hva med lærernes egen motivasjon? Hvor blir det av Kamomilla? Siden Kunnskapsløftet ikke spesifiserer innholdskomponenter, kan det lokale arbeidet med læreplanen rettes stadig sterkere inn mot strukturerte og presise planer på trinn Hva med de gylne øyeblikk? Den lærerstyrte plan eller den planstyrte lærer? Pedagogikkens modale hjelpeverb…

Spørsmål som vil være sentrale for Tante Sofie spørsmål i en skoleutviklingsprosess Er du bevisst den fenomenologiske tiden? (A. Hargreaves 1996) Monokron tidsoppfatning Polykron tidsoppfatning En ting av gangen Tidsplaner som skal holdes Lav kontekstbevissthet Kontroll over tidsplanene Orientering mot planer og prosedyrer ”Vestlige” kulturer Offentlig sfære Store organisasjoner Mannlig Flere ting på en gang Transaksjoner må fullføres, uansett tid som går med Høy kontekstbevissthet Kontroll over oppgavebeskrivelse og evaluering Orientering mot mennesker og relasjoner Amerindiske og latinske kulturer Små organisasjoner Kvinnelig På læringsarenaen hersker en atmosfære av umiddelbarhet. Derfor kan ulik tidsoppfatning i forholdet ledelse – lærere skape konflikter og misforståelser.

Hvilken rasjonalitet styrer du etter? Spørsmål som vil være sentrale for Tante Sofie spørsmål i en skoleutviklingsprosess Hvilken rasjonalitet styrer du etter? Målrasjonalitet Kommunikativ rasjonalitet Kritisk rasjonalitet Resultatorientering Forståelsesorientering Problematisering Instrumentell handling Mestre Effektivisere Kontrollere Meningsfull handling Tolke Etablere felles forståelse Etablere normer Frigjørende handling Analysere Finne fram til kritiske forhold Hvilke handlinger bør velges for å nå målene? Hva betyr målene og handlingene (for de ulike aktørene)? Hvorfor blir mål/handlinger forstått slik? Hvorfor er det viktig å nå målene?

Når er Tante Sofie brillene egnet for å analysere organisasjonen? Impulsive organisasjoner organisasjoner med en en eller få personer på toppen og med strukturer eller styringsmekanismer som er blitt for primitive Stagnerende byråkratier en organisasjon som blir styrt etter tradisjon og leverer gammeldagse produkter Hodeløse kjemper En organisasjon som har hatt en svak ledelse Initiativet ligger hos medlemmene selv. Sterk rivalisering mellom avdelingene

Fragmentert individualisme POLITIMESTER BASTIAN - PERSPEKTIVET - et humanistisk syn på organisasjonen Utspring i psykologien Medlemmene i organisasjonen er mennesker Følelser og ambisjoner Sårbare og lite rasjonelle fokuserer på tilpasningen mellom menneske og organisasjon Menneskets motivasjon er en av de grunnleggende ressursene i organisasjonen Involvering vil skape motivasjon for å jobbe mot fellesskapets beste Fragmentert individualisme Selvvalgt isolasjon pga usikkerhet (klamrer seg til tidligere innlærte mønstre) behov for å gjøre jobben alene og ha elevene for seg selv

Spørsmål som vil være sentrale for Politimester Bastian spørsmål i en skoleutviklingsprosess Hvordan gi lærerne et eierforhold til læreplanimplementeringen? et kjennetegn ved ”lærende skoler” er at ledelsen inkluderer medarbeiderne i skoleutviklingen Hvilke faktorer mener dere er sentrale for å trives i jobben? Selvstendighet Tilbakemelding Læreryrket innebærer en vekselvirkning mellom individuell didaktisk refleksjon Hvordan tilpasse aktuell læreplan til de elevene jeg har ansvaret for Kollektiv organisasjonsdidaktisk refleksjon Hvilke undervisningshandlinger velger vi for å nå organisasjonens mål?

Hvordan legger du opp møtene? Kommunikasjonsform Hvilken kommunikasjonsform er best egnet? Orientering, Dialog (forståelsesorientert), Diskusjon, Diskurs? Mål Når møtet er slutt er vi… Informert om.., Enige om.., Har vi avtaler om…, Har vi bestemt…, Har vi fordelt…, Har vi diskutert… Koreografi Hvilket aktivitetsmønster er best egnet? Ordet fritt, Rundeprinsippet, Tidsbegrensning,IGP Innhold Hva skal tas opp? Handlingsplan, Utedagen, Problemstillinger knyttet til enkeltelever, Vaktliste, Didaktiske tema Aktivitetsavklaring Hva slags møte er dette? Problemavklaring, Idémyldring, Utarbeidelse av en felles forståelse, Strukturelle avtaler, Orientering, Veiledning, Læringssamtale

Fagdidaktiske utfordringer? Arbeidsplanens form/utforming/intensjon? Spørsmål som vil være sentrale for Politimester Bastian spørsmål i en skoleutviklingsprosess Hva er det viktig at lærerne står samlet om? Atferdsmessige utfordringer? Denne type atferd aksepterer vi ikke og ønsker å stoppe …………………… Hvordan? ……………… Denne type atferd ønsker vi å forsterke ……………… Dette er problemer vi velger å ignorere, for eventuelt å komme tilbake til:…………………… Fagdidaktiske utfordringer? Arbeidsplanens form/utforming/intensjon?

Når er Politimester Bastian brillene egnet for å analysere organisasjonen? arbeidstakernes makt er stor eller økende kampånden og motivasjonen er svekket det er forholdsvis rikelig med ressurser det er få konflikter i organisasjonen Et grunnleggende spørsmål for Bastian er: HVOR MYE PRESS LEGGER DU PÅ LÆRERNE? To viktige poeng i all skoleutvikling (Huberman & Miles): Vellykket skoleutvikling skjer ofte når lærerne får en viss frihet innen gitte rammer (mulighet til å tilpasse endringstiltakene til seg selv  skoleutvikling som tilpasset opplæring). Press fra ledelsen virker sjelden negativt inn?

Kjøpmann Berg perspektivet - et politisk syn på organisasjonen Kjennetegn ved det politiske perspektivet: Organisasjonen er sammensatt av ulike koalisjoner: Alle ønsker makt i organisasjonen Alle ønsker gevinst for egen del Knappe ressurser skaper økt fare for konflikt Mål og beslutninger vokser fram gjennom kjøpslåing, forhandlinger og posisjonskamp Balkanisering Lærerne arbeider verken hver for seg eller med storkollegiet Jobber i mindre undergrupper Lojaliteten ikke til organisasjonen, men til en delkultur

Det politiske perspektiv og utviklingsarbeid I utviklingsarbeid må en være oppmerksom på: Å ikke utfordre rettigheter arbeidstidsglassveggen Sterke grupper kan overta styringen: svake grupper taper Ja-massen vs Jurassic Park Forhandle, veie interesser, kompromisse Men likevel evne å skjære gjennom Binde opp motsetninger ved å trekke ulike personer/grupper med Gudmund Hernes-strategien Fordele makt, delegere ansvar, ledelse en oppgave for “alle” Unngå potensielle konfliktsituasjoner Saklig uenighet kan også være en berikelse. Kan gjenspeile et spenningsfelt som et emne omfatter Prosjektarbeid Frammøtepraktisering på Blindern. Naturfaggruppen på Hetland vid. Samf fag - naturfag.

Hvordan begrenser jeg maktkampen? Endring skaper vinnere og tapere i organisasjonen Konfliktene graves ned, men ligger latente og skaper utrygghet Diskuterer ikke konfliktladde pedagogiske spørsmål Ferdigheter vs danning Kulturarv vs leseglede ”Lære å lære” vs mer reproduserbar kunnskap ”My favorite things” vs organisasjonens mål Tilpasset opplæring vs spesialpedagogiske tiltak Konfliktpotensialet kan eventuelt bli forsterkes, fordi den ene siden har fått ledelsens legitimitet Skape arenaer for forhandlinger Takhøyde for at skoleutvikling er en form for tilpasset opplæring Spørsmål som vil være sentrale for Kjøpmann Berg i en skoleutviklingsprosess Arbeidsplaner 1 Formidling Tverrfaglige 2 prosjekt 3

Spørsmål som vil være sentrale for Kjøpmann Berg i en skoleutviklingsprosess Hvordan organisere hverdagslæringen? Et kjennetegn ved lærende organisasjoner er at hverdagslæring var utbredt Prøve ut nye undervisningsopplegg sammen og diskutere resultatene i etterkant Teamlæring (Senge 1991) Den kollektive refleksjon gir innsikt som den enkelte vanskelig kunne komme fram fram til alene Faste rutiner for systematisk bearbeiding av informasjon

Kommunikasjonsmessige spilleregler (Roald 2000) Ikke kom med innvendinger umiddelbart Bruk rundeprinsippet La alle skrive Bruk lottoledere Prioriter – ikke stem Wadel (1997): reproduktiv og produktiv ledelse Reproduktiv: Rektor som lokomotiv; stiller med ferdige løsninger Produktiv: Rektor som konduktør; et spørrende utgangspunkt der svaret ikke er gitt på forhånd

TOBIAS I TÅRNET- PERSPEKTIVET - et symbolsk syn på organisasjonen Rammen er sosial- og kulturantropologien Organisasjonen som et skyggeteater Organisasjonen betraktes fenomenologisk det viktigste for menneskets oppfatning og atferd er ikke hvordan virkeligheten er objektivt sett, men hvordan individet rent subjektivt opplever den Vurdering får organisasjonen til å framstå som ansvarlig og seriøs Kjennetegn ved det symbolske perspektivet: vi må belyse de underliggende spørsmålene «Hvorfor skal vi gjøre dette egentlig?» blir et mye viktigere spørsmål enn «Hvordan skal vi gjøre dette?» vi må ivareta det beste i organisasjonen Kartlegge organisasjonens kultur Hva kjennetegner oss som organisasjon Brev/Fortellinger vi må finne ut hva som egentlig hender Hva lærer elevene av dette, egentlig? Den forskende lærer?

Spørsmål som vil være sentrale for Tobias i en skoleutviklingsprosess Hvordan er læringskulturen i organisasjonen? Skolekoden? Samarbeidskulturen? Endringsviljen? Lærerkompetansen Situasjonsbestemt ledelse (Hersey 1984) Ledelse gjennom deltakelse Når de som skal ledes er kompetente, men usikre eller uvillige Ledelse gjennom salg Når de som skal ledes er inkompetente, men motiverte eller villige Ledelse gjennom ordre Når de som skal ledes er inkompetente, og usikre eller uvillige Ledelse gjennom delegering Når de som skal ledes er kompetente, og motiverte eller villige