Den lærende organisasjon

Presentasjon om: "Den lærende organisasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den lærende organisasjon

2 Hva er en lærende organisasjon
… en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig – (Kompetanseberetningen 2005) En lærende organisation er en organisation der har gjort det til sit væsentligste kulturtræk at lære af erfaring» (van Hauen 1995, s. 39) Organisasjonslæring går ut på å lære av god praksis og å forandre praksis som blir oppfatet som uheldig i organisasjonen (Lillejord 2003)

3 Praksis Den lærende organisasjon springer ut av den praksiskunnskapen personalet allerede har Praksiserfaringer har liten verdi hvis den ikke brukes og formidles systematisk Individuell læring garanterer ikke organisasjonslæring, men organisasjonslæring er umulig uten individuell læring Hvordan lærer lærere? Stille systematiske spørsmål om egen praksis Skape forståelse av læreplanen som helhet Refleksive diskusjoner Hvordan lærer organisasjoner? Systemisk tenkning Felles oppfattet læreplan gjennom læreplanalyse Systematisk spredning av individuell læring

4 Den lærende organisasjon
Erfaringstyranni Teori vil framgå av praksis Man observerer uten redskaper, kun egne erfaringer Terorityranni Teorien dirigerer praksis Elevene blir et ”det” uten erfaringer Praksis blir analysert gjennom teoriens briller Utvikler både ny teori og ny praksis fordi man inntar nye teoretiske posisjoner

5 En betingelse for å være ”en lærende skole”
Systemisk tenkning Setter søkelys på det relasjonelle i læringssituasjonen Endrer tenkemåte fra å oppfatte deler til å oppfatte helheter Fra å se elevene som problemer til å se dem som deler av et system Oppfatter underliggende mønstre - ikke enkelthendelser og øyeblikksbilder Trenger arenaer der det bringes inn ulike perspektiv. Organisasjonen må trenes i å fortolke situasjoner på ulike måter

6 Årsaksforklaringer Hvor havnet forklaringene deres?
Strukturelle årsaker Ytre forhold Samfunnsutvikling Økonomiske forhold i familien Utdanningsnivå Kulturell bakgrunn Rusproblematikk Individuelle årsaker Indre forhold Diagnoser (ADHD), medfødte forhold, traumatiske opplevelser deterministisk forklaring… Relasjonelle årsaker Ting er gjensidig avhengig av hverandre Ser på samhandling mellom ulike komponenter Eleven og læreren Eleven og arbeidsmåten Læreren og arbeidsmåten Eleven og medlevene Dialektisk forklaring Hvor havnet forklaringene deres?

7 Elevens må alltid forstås i lys av skolens kontekst
Kontekst: den sosiale sammenhengen som ulike hendelser foregår innenfor Arbeidsmåter Innhold Lærerens væremåte (reaksjonsmåter og relasjoner til elevene) Verdier og normer i skolen, som en del av lærerens praksis Jevnalderfellesskapet Lover, forskrifter og læreplaner

8 Tre måter å betrakte forholdet mellom teori og praksis på
Teorien dirigerer praksis  TEORITYRANNI Elevene blir et ”det” uten erfaringer Klasserommet blir endimensjonalt Teori vil framgå av praksis  ERFARINGSTYRANNI Man observerer uten redskaper, kun egne erfaringer Makter ikke å betrakte læring som en relasjonell og kontekstuell virksomhet fordi egen livsverden blir analyseredskapet Praksis blir analysert gjennom teoriens briller Utvikler både ny teori og ny praksis fordi man inntar nye teoretiske posisjoner Veksler mellom å ha begreper og danne seg begreper

9 Den profesjonelle lærer (Dale)
Teori fra andre disipliner: vitenskapsteori sosiologi statsvitenskap filosofi historie Forskningsmessig tilnærming Kritisk drøfting K3 Kollegialt fellesskap planlegging vurdering Pedagogisk teori: didaktikk læringsteori utviklingspsykologi K2 Gjenn- omføring Handlings- tvang K1

10 Kjennetegn ved lærende organisasjoner
Organisasjonen var velfungerende Lærerne opplevde at de var en del av et fellesskap med en motiverende målsetning Felles visjon (Senge 1991) Kulturen tilsa at lærerne ikke kunne gjøre som de selv ville

11 Hvilken rasjonalitet styrer du etter?
Målrasjonalitet Kommunikativ rasjonalitet Kritisk rasjonalitet Resultatorientering Forståelsesorientering Problematisering Instrumentell handling Mestre Effektivisere Kontrollere Meningsfull handling Tolke Etablere felles forståelse Etablere normer Frigjørende handling Analysere Finne fram til kritiske forhold Hvilke handlinger bør velges for å nå målene? Hva betyr målene og handlingene (for de ulike aktørene)? Hvorfor blir mål/handlinger forstått slik? Hvorfor er det viktig å nå målene?

12 Kjennetegn ved lærende organisasjoner
Ambisjonsnivået var høyt Lærerne hadde forventninger til at de skulle bruke hverandres kompetanse for å utvikle undervisningen De hadde personlige ferdigheter Analyserte seg fram til hva som fungerer Trenger teoretiske analyseredskap

13 Kjennetegn ved lærende organisasjoner
Hverdagslæring var utbredt Prøvde ut nye undervisningsopplegg sammen og diskuterte resultatene i etterkant Teamlæring (Senge 1991) Den kollektive refleksjon gir innsikt som den enkelte vanskelig kunne komme fram fram til alene Et dialektisk syn på forholdet mellom teori og praksis Faste rutiner for systematisk bearbeiding av informasjon

14 Kjennetegn ved lærende organisasjoner
Deltok samlet i videreutdanning Utviklet nye ”mentale modeller” (Senge 1991)  innforstått kunnskap En felles forståelse som vi bygger på Tidligere mentale modeller kan imidlertid ”stå i veien” Betingelse for å endre en kultur er å eksternalisere kulturens tause og grunnleggende antakelser Kulturanalyse Brev Ulike typer logg God opplevelse Ubehagelig opplevelse Dato/tid Dato tid Metakognitiv logg for Johannes Olsen. Dato trinn Hva skjedde? Hva lærte jeg? Hvorfor lærte jeg det?

15 Gruppe Tussi ristet seg litt og ba noen forklare Nøff hva som skjer når man ligger i vannet i lengre tid en styrke hvis lærerne bruker tid på elevrelaterte problemstillinger problematiserer lærernes didaktiske forståelse Forutsetning for systemisk tenkning retter oppmerksomheten mot lærernes (og systemets) prioriteringer

16 Gruppe Av og til tenkte Tussi trist for seg selv Hvorfor... og andre ganger tenkte han: Hvordan og noen ganger visste han ikke riktig hva det var han tenkte på... Tenke gjennom hva som kan gjøres for unngå at diskusjonen tvinger medlemmene i skyttergravene LØFT

17 Det didaktiske møte Kommunikasjonsform Mål Koreografi
Hvilken kommunikasjonsform er best egnet? Orientering, Dialog (forståelsesorientert), Diskusjon, Diskurs? Mål Når møtet er slutt er vi… Informert om.., Enige om.., Har vi avtaler om…, Har vi bestemt…, Har vi fordelt…, Har vi diskutert… Koreografi Hvilket aktivitetsmønster er best egnet? Ordet fritt, Rundeprinsippet, Tidsbegrensning,IGP Aktivitetsavklaring Hva slags møte er dette? Problemavklaring, Idémyldring, Utarbeidelse av en felles forståelse, Strukturelle avtaler, Orientering, Veiledning, Læringssamtale Innhold Hva skal tas opp? Handlingsplan, Utedagen, Problemstillinger knyttet til ”månelandingen”, Vaktliste

18 Gruppe Nå fredag er det sytten dager siden noen snakket med meg, sa Tussi Kommunikasjonsmessige spilleregler (Roald 2000) Ikke kom med innvendinger umiddelbart Bruk rundeprinsippet La alle skrive Bruk lottoledere Vær problematiserende – ikke konstaterende Åpne spørsmål Aktiv lytting Prioriter – ikke stem

19 Plenum Dette er virkelig en overraskelse, sa Tussi. Er jeg også bedt?
Be om et forslag fra hver gruppe først Ikke la en gruppe tømme seg før de andre slipper til Bare syng dudeli dei, du og ha det morsomt Milepæler Avtale en fremdriftsplan til neste gang Hvem har ansvaret for hva Milepælene skal spre kunnskapen i organisasjonen

20 Verktøy Ta tak i de rådende oppfatningene blant lærerne Brevet
Lærerne til å skrive brev til ledelsen fra lærerperspektivet: Slik arbeider vi med tilpasset opplæring  lærerperspektivet Lærerne kunne skrive: Tenk deg at du er en elev i 8. klasse. Skriv en loggbok fra en vilkårlig dag på skolen. I loggboka skal det komme fram hvordan eleven opplever skolens tilpasning av undervisningen  Lærerne presses til å ta elevperspektivet Enkelte foreldre oppfordres til å skrive brev til skolens ledelse om hvordan de opplever tilpasningen av opplæringen  Foreldreperspektivet Enkelte elever skriver det samme brevet  Elevperspektivet