Med fokus på relasjoner og kommunikasjon Eksempel på en relasjon. Utfordringer som LP-veileder Med fokus på relasjoner og kommunikasjon Modul 1 for PPT. Onsdag 20.06 – 2012. Erik Nordgreen – Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Egen bakgrunn Hotellet i Trondheim – praktisk tilnærming. Mange praktiske eksempler – mindre systematikk. Ideer til å kunne gjøre ting annerledes. ”Er det noe dere IKKE har gjort? Spørsmål – dumme svar. Tre ting - Aktørperspektivet Forskning

DEFINISJONER «Hvordan vet man at man fisker når man ikke får fisk…?»

Beskriv «veiledning» med max 3 enkle setninger. Bruk gjerne verb. HVA ER VEILEDNING Beskriv «veiledning» med max 3 enkle setninger. Bruk gjerne verb. 1: Individuelt – 4 minutter 2: Gruppen – 7 minutter 3: Plenum

Veiledningstradisjoner Terapitradisjonen: Få fram veisøkers egne opplevelser, erfaringer og tanker om utfordringen, for å bli bevisst handlingsvalg som foreligger. Lytte og støtte Håndverkstradisjonen: Modell-læring, bidrar med kunnskap og erfaringer, viser hvordan, gir eksempler, råd, korrigerer, roser. Veisøker lytter, prøver ut i egen praksis. Refleksjon og handling: Fremme refleksjon over praksis. Skape sammenheng mellom teori og praksis. det de sier de gjør og det de gjør. Få fram begrunnelser for handlinger. Eksperttradisjonen: Den som har «sikker» kunnskap. Den klienter og pasienter er overlatt til å stole på. De som tester, diagnostiserer og foreskriver rett medisin og tiltak.

En touch av veiledning… .

Komplementære innspill . STRUKTUR Kvinner på randen Student ved høyskolen i Telemark – strukturførst Ikke vanntette skott mellom fasene Lære av andre – mer nå enn før Belønning: a) for voksne b) læreren i Kristiansand Positiv bekreftelse. RELASJONER

Hvem er dette….? .

Relasjonskompetanse. ”Relasjonskompetanse er veien å gå for å kjenne folk og lede dem ved interesse og kjærlighet for deres person. Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker . Tillit er bærebjelken i alle gode relasjoner. Den gir grunnlag for forutsigbarhet, og for en grunnleggende tro på at motparten har gode hensikter med sine handlinger. (Spurkeland). 5 til èn – Kvalifiseringsrunde. 1).” Men han må jo forstå at”……2).”De må jo være profesjonelle nok til å… Bærebjelken, fingeren i jorden. Skaper først endring hos seg selv. Blodig urettferdig: Far-sønn, lærer-elev. Knuffing i gangen – FORTOLKNING. For sent inn – FORTOLKNING. MYTER: MÅ VILLE DET - MÅ TRO PÅ DET. HAN KAN HVIS HAN VIL – HAN VIL HVIS HAN KAN. Raske menn – Alexander Tillitt ; Eksemplifisèr via ”Kvinner på randen” Gratulerer ditt……..

Aktørperspektivet sin relevans for relasjonsbygging. Motstand, barrierer og boikott. Hvem definerer fenomenet. Hvem definerer seg som den som boikotter. Identifisere rasjonale. Tilsynelatende motstand kan ha en anstendig begrunnelse. Denne kan etterspørres. «Den Gode Hensikt» Gode intensjoner foreligger ofte - noen ganger i kamuflert utgave. Gode intensjoner kan skapes. Antagelsen om at verden kan se annerledes ut fra andres ståsted er avgjørende.

«De undertryktes pedagogikk.» Paulo Freire. «De undertryktes pedagogikk.» Deltakelse. Nysgjerrighet Kraft til forvandling ETIKK Litt om Brasil, folketall, demografi, politisk historie Slavehistorien i Brtasil er betydelig underrapportert. MST – den opprinnelige varianten Må oppleves relevant. Marxixtisk inspirert Inspirerte frigjøringsteologien Ortopraksis fremfor ortodoksi.

Mulige utfordringer LP-veiledning balanserer mellom å: Anerkjenne god praksis Utfordre uhensiktsmessig praksis Få møtepunkt mellom veileder og gruppen: Ryddig samarbeid fremmer god relasjon Relasjonsbygging trenger ikke være tidkrevende Prioritere hva en skal velge å adressere: Mottatt veiledningsgrunnlag eller egen agenda. Veileder og gruppen kan se ulike behov. Sikre gruppeleder sin legitimitet. Egne treff med gruppeleder. Kontakt med skolens ledelse.

Profesjon og Makt. Den profesjonelle part har hovedansvar for relasjonen. PPT og Skole er begge profesjonelle parter. Prinsipielt kan en likevel tenke at veileder er den hovedansvarlige for at gode relasjoner utvikles. I et pragmatisk lys viser det seg hensiktsmessig. Urettferdighet kan bli en forutsetning. Når begereet er fullt Ikke skyld men mulighet. Maktforholdet vil oppleves ulikt. Arve og leggeseanse To måter å abdisere på: 1). Gå ned på elevens nivå og skjelle ut. 2). Legge seg flat = erkjenne egne negartive bidrag og beklage disse UTEN å bruke ordet ”men….. Du må også forstå..: Erik – Eriki.

Ulike perspektiver på handlinger og læring. Kontekst Læringsmiljø Hjemmeforhold Relasjoner System Personen i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Individ Personens individuelle forutsetninger- Stabile handlingsmønstre Diagnoser Aktør Personens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier

Et samarbeid i vranglås. Veileder usikker på sin rolle. Lite struktur i møtet. Lærerne opplever at LP er bestemt uten deres medvirkning. Veileder kan ikke analysemodellen godt nok. Veileder og lærerne kjenner Ikke hverandre. Lærerne ønsker sakkyndig vurdering. Gruppen ønsker ikke veiledning Manglende plan for når Gruppen skal ha veiledning. Lave forventninger til PPT Lærerne opplever Veiledning som kritikk. Lærerne er redd for å vise at de Ikke kan analysemodellen. PPT omtales negativt ved denne skolen Gruppeleder føler seg litt overkjørt. Veileders rolle ikke godt nok avklart.

Struktur, verktøy og saker LP-grupper kjennetegnes ved: En definert møtestruktur Bruk av analysemodell Saker knyttet til enkeltlærers pedagogiske praksis. Noen grupper praktiserer: Utydelig møteledelse Generelle diskusjoner og gode tips Tar opp omfattende felles utfordringer. LP-veiledning fokuserer disse tre områdene. Veileder og gruppen trenger felles forståelse. Veileder kan be om tillatelse til å utfordre.

Veisøker: Du er lærer i 9 klasse på Tiriltutten skole. I klassen går Ramona. Hun skaper mye uro og får andre med seg. Hun går rundt i klassen, svarer frekt og protesterer på det meste. Hun presterer lavt i de fleste fag. Men i engelsk utmerker hun seg med gode ferdigheter. De timene hun er alene med assistent er klassen litt roligere. Du tenker at Ramona og klassen vil ha best av at hun får flere timer utenfor klassen. Samtidig er du interessert i at hun oppfører seg bedre og lærer mer i timene dine. Utfordringen legger du frem i LP-gruppen.   VELG: Veisøker Veileder Gruppeleder De andre er vanlige gruppemedlemmer. LAG: Problemformulering 5 min Målformulering 5 min Analyse med opprettholdende faktorer 20 min 2-3 tiltak med logisk tilknytning til noen av de opprettholdende faktorene. 10 min.

RELASJONSKOMPETANSE OG SOFT-SKILLS. DESIGN, SYTRÅD OG ASKØYFERGEN. Fortelle historien De to ulike guttene ved inst. I Bergen – Leggetid. Affektiv inntoning - ros 2 gutter ved inst i Skien Pitteliten ting Uhøytidelig utmerkelse. Gutten med caps Affektiv inntoning – Daniel Stern Digital og analog kommunikasjon – Gregory Bateson

Triangulære relasjoner: . Per Lise Glenn Gordon

FINN SKAARDERUD om det selvstendige individ har oppstått. ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister.” Finn Skaarderud. . Han er en sånn enI den klassen der er det jo bare flinke og ordentlige elever. Hva skal man gjøre med mennesker som meg…? Hva skal man gjøre med sånne elever som bare ikke vil? Vi har en sånn håpløs elev. TING BARE SKJER , IKKE SANT…?

Generelt om kommunikasjon Fra latin: communicare, «gjøre felles» Kommunikasjon er uunngåelig Mer enn utveksling av informasjon Kommunikasjon et enormt fagfelt. Min presentasjon vil bare berøre en bitte liten del. Akademikere bruker karrierer på å skrive om kommunikasjon. Det er umulig å la være å kommunisere. Den som sitter bakerst, stille med pannen i bordplaten kommuniserer absolutt til foredragsholderen. Stillhet og ikke-deltakelse som en til tider svært effektiv og høylydt kommunikasjon. Verbal og ikke-verbal, bevisst og ikke-bevisst. Kunstige skiller som bare illustrerer hvor grunnleggende kommunikasjon er. Feilaktig å tro at kommunikasjon først og fremst handler om å formidle kunnskap. Svært mye kommunikasjon har helt andre hensikter. Relasjonsbygging, Barns bruk av vitser for eksempel. De forstår ikke poenget, men forteller den likevel for å opprettholde relasjoner. Rituell kommunikasjon: God dag, Tusen takk, Vell møtt. Et uttall fraser og handlinger som først og fremst opprettholder en forutsigbar situasjon. ”Kantete og smidig kommunikasjon” Hvilken kommunikasjon kommer til syne i lærergruppene? Er denne kommunikasjonen hensiktsmessig for å fremme endring? DET er spørsmålet.

Hvordan skape en forskjell som utgjør en forskjell? Spørsmål som kan tilføre ny informasjon (Etter Liv Gjems 1995) Spørsmål som utforsker forskjeller Effektspørsmål Triadiske spørsmål Hypotetiske spørsmål

Spørsmål som utforsker forskjeller Dette innebærer å stille spørsmål om forskjeller mellom: Personer: ”Hvem blir mest berørt av…”, ”Hvem reagerer sterkest…” Relasjoner: ”Hvem har best kontakt med eleven…”, ”Når snakker du greit med denne eleven” Ideer, Observasjoner, vurderinger og verdier: ”Hvordan forklarer foreldrene oppførselen…”, ”Hva gjør han i gymtimene..» Opplevelser knyttet til fortid eller framtid: ”Hvordan opplevde du endringene i klassen…”, ”Hvordan har du endret deg…”

Hensikten med utforskende spørsmål Få tak i ulikheter i forståelse/tenkesett Avdekke forskjeller i teori- og praksissyn Påpeke nyanser og synliggjøre nye handlingsalternativ

Effektspørsmål Handler om hvilken virkning en væremåte, handling eller framgangsmåte kan ha på andre. ”Hvordan tror du de andre elevene vil reagere på dette?” Handler om hvordan andres væremåte og handlinger har effekt på en selv: ”Hvordan synes du denne atferden har innvirket på din hverdag?” Avgjørende å få innsikt i hvordan man påvirker og blir påvirket her og nå.

Hensikten med Effektspørsmål Klarlegge gjensidigheter i hendelsene. Oppmerksomheten rettes mot det veisøker har observert hos seg selv og andre. Spørsmålene beveger seg i nåtid, ikke mot hensikter bak handling.

Triadiske spørsmål Fokuserer på hvordan en tredje part forstår, eller reagerer på samhandling mellom to andre. "Hvordan tror du din "to-lærer" reagerer på den måten du forholder deg til Ronny på?" "Hvordan tror du Ronnys foreldre forholder seg til det han sier hjemme om «matte»-timene?” ”Hva tror du moren tenker om at du aldri spør henne om noe som har med sønnen å gjøre?

Hensikten med Triadiske spørsmål Å få fatt i hvordan en situasjon eller relasjon mellom to påvirker en tredje person Hvilke effekter tredje parts reaksjoner har på deltakerne som er oppe i saken Ved bruk av triadiske spørsmål økes deltakernes evne til å bli sin egen observatør. Refleksivitet How birds see the world

Hypotetiske spørsmål Framtidsorienterte spørsmål som skal stimulere til å overveie alternative muligheter ”Hvis du skulle endre på dine rutiner, hvordan ville du gå fram?” ”Hva skal til for at du skal oppleve forbedring?” Kan også få fram forskjeller mellom nåtid og framtid. ”Om du lar saken være, hvordan tror du det vil være om seks måneder?”

Hensikten med Hypotetiske spørsmål En friere refleksjon over hva som betyr noe her og nå. Synliggjøre nye innfalsvinkler og handlingsalternativer. Letter å løse seg fra en fastlåst situasjonsforståelse.

I PRAKSIS Gruppesamtale: Diskuter hvordan man kan bli dyktigere til å stille gode spørsmål i praksis (15 min)

SLIDING DOORS. Gerald Patterson: ”Coersive circles; Tvingende Samhandlingsmønstre.”

Noen sier den forbaskede LP- veiledningen ikke funker

POENGET . LETTE FRA BAKKEN

TUSEN TAKK! .

Litteraturliste Andersen, Tom (1994) Reflekterande processer. Eliassen, Helge og Jaakko Seikkula(red.) (2006) Reflekterende prosesser i praksis. Universitetsforlaget: Oslo Gjems, Liv (1995): Veiledning i profesjonsgrupper. Et systemteoretisk perspektiv ¨på veiledning. Universitetsforlaget Hattie, John (2009): Visible learning. Routledge Hellesnes, Jon (1995) Ein utdana mann og eit dana menneske. I: Dale, Erling Lars (red): Pedagogisk filosofi. Rassmussen, Jens (1998): Sosialisering og læring i det refleksive moderne. Cappelen Akademisk forlag: Oslo Schaanning, Espen (1997): Vitenskap som skapt viten. Tinnesand, Torunn & Sandra Val Flaatten (2006) Læring, kommunikasjon og samspill i lærergrupper.