Danskebåten 25. januar 2010 Anders Isnes

Program Naturfagplanens innhold og utfordringer Testing og prøver i naturfag i Norge Utvikling av en vurderingskultur i Norge Naturfagsenterets utfordringer i Norge

Naturfag i grunnopplæringen Grunnopplæring = grunnskole + videregående skole Grunnskolen er 10 årig Naturfag er fellesfag for alle fram til og med 11. trinn Naturfag = biologi, fysikk, kjemi og noe geofag

Omfang I grunnskolens 7 første år har elevene 328 klokketimer som tilsvarer 437 ”skoletimer” På ungdomstrinnet: 3 ”timer” per år per uke: 256 klokketimer 11. trinn = Vg1: 5 ”timer” per uke: 140 klokketimer

Styringsdokumentene i LK06 Læreplanene Generell del Fagspesifikke læreplaner Lovverket: Opplæringsloven, Forskrift til Opplæringsloven Rundskriv Udir-08-2009: Kunnskapsløftet – om fag- og timefordeling for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Prinsipper for opplæringa Fagspesifikke læreplaner – kompetansemål Rundskriv F-012-08 er erstattet av Rundskriv Udir-08-2009 (tørs endring i matematikkfaget) Utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. gjelder for alle fag og alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring og inkluderer Læringsplakaten. Prinsippene må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift og læreplanens generelle del. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes1 bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens ledelse skal lærer og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. (Læreplanverkets generelle del)

Gjennomgående hovedemner i grunnskolen Forskerspiren 15 kompetansemål Mangfold i naturen 21 ” Kropp og helse 20 ” Fenomener og stoffer 27 ” Verdensrommet 11 ” Teknologi og design 11 ”

Læreplanen for naturfag Kompetansemål etter 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn Vg1 Faget må sees på som en helhet fra 1. trinn til 11. trinn

Hva er nytt i læreplanen? Kompetanseformuleringer Grunnleggende ferdigheter Forskerspiren Teknologi og design Rydding i faglige temaer mellom ungdomstrinn og Vg1

Prosess….. Fra kompetansemål Via delmål eller læringsmål: lokalt læreplanarbeid Til vurderingskriterier (sentralt og lokalt??)

Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Kompetansemål Mål som beskriver hva eleven og lærlingen skal mestre etter avsluttet opplæring på ulike trinn Vurderingskriterier Kjennetegn på kvalitet i lys av kompetansemål Underveisvurdering Har til hensikt å fremme læring og bidra til at eleven og lærlingen utvikler sin kompetanse Sluttvurdering Har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring

Kompetansemål og vurderingskriterier Kompetansemålene i LK06 forutsetter at lærestedene i det daglige arbeidet med vurdering må utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevenes og lærlingenes kompetanse på ulike nivåer. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er henholdsvis høy og lavere måloppnåelse i faget.

Vurdering i grunnskolen Ingen avsluttende vurdering med karakter før etter 10. trinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene skal ha én standpunktkarakter etter 10. trinn.

Vurdering Ingen nasjonale prøver i naturfag, bare i lesing i norsk og engelsk og i regning (ikke faget matematikk) på 5. og 8. trinn Foreligger forslag om utvalgsprøver i naturfag på ungdomstrinnet Naturfagsenteret utarbeider ”nasjonale prøver” for Oslo kommune (ca 5000 elever) etter 4. trinn og etter 7. trinn

Forskriftsendringer – gjeldende fra 010809 Et felles kapittel for individuell vurdering i grunnskole og videregående opplæring (kap 3). Formålet med vurderingen er tydeliggjort. Vurdering skal fremme læring og uttrykke kompetanse. Målene for opplæringen og hva som vektlegges ved i vurderingen av kompetanse skal være kjent for elevene (§3-1). Tydelige krav til underveisvurdering og elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Krav om begrunnet halvårsvurdering og planmessige samtaler hvert halvår (§3-11, 3-13). Tydeliggjøring av elevens ansvar for å delta i undervisningen (§3-3). Den nye forskriften er utarbeidet på bakgrunn av dokumentert kunnskap om vurdering og læring. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. Vurdering som har læring som mål er derfor et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle: http://udir.no/Artikler/_Lov/Forskriftsendring-om-individuell-vurdering-i-kraft/ Vurdering skal bidra til motivasjon og læring og regelverket er et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en rettferdig og likeverdig vurdering både underveis og tilslutt. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.

Vurdering for læring Elevene må vite hva som skal læres, altså målet for det de arbeider med. Elevene må vite hva det blir lagt vekt på når det de arbeider med skal vurderes. Det betyr at det må foreligge tydelige vurderingskriterier som er relatert til målene for det de arbeider med. Elevene må kunne vurdere eget arbeid og også arbeidet til hverandre. Lærerne må inneha kompetanse i elevvurdering og hvordan man utvikler kriterier. Lærerne og skolen må samarbeide om arbeidet med elevvurdering. Dette gjelder ikke minst når det skal settes karakter på elevarbeider. Samarbeidet må foregå både på skoler og mellom skoler.

De viktigste argumentene for nasjonale vurderingskriterier er at de kan • bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå • bidra til likeverdig og rettferdig vurdering av elevene • styrke elevenes rettssikkerhet • styrke vurdering av den enkelte elev underveis gjennom presise faglige tilbakemeldinger • sikre sammenheng mellom underveisvurdering og sluttvurdering • fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte • støtte arbeid med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering

Motargumenter og dilemmaer Nasjonale vurderingskriterier kan oppfattes som • en læreplan i læreplanen dersom ikke forskjellen på og forholdet mellom kompetansemål og vurderingskriterier blir grundig redegjort for • En konkurrerende læreplan dersom kriteriene bare vektlegger noen av kompetansemålene • en skjult innføring av karakterer på barnetrinnet • en mistillitserklæring til lærerprofesjonaliteten • tilstrekkelig i seg selv slik at det blir unødvendig å utarbeide vurderingskriterier på lokalt nivå

Evalueringen av L-97 viser Lærere nøler med å stille eksplisitte faglige krav Aktiviteter blir mål i seg selv, er tilfeldige Oppsummeringer mangler Korrigerende tilbakemeldinger er sjeldne

Vurdering – Forskrift til Opplæringslova kap. 3 Individrelatert og kompetansebasert vurdering. Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i faget. Elevforutsetninger skal ikke trekkes inn i vurderingen i fag. Det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringa og hva som blir vektlagt ved vurderingen av elevens kompetanse. Underveis- og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å bedre opplæringa. Individrelatert, ikke grupperelatert R94: innholdsorientert med mål og hovedmomenter, LK06 beskriver kompetanser, læreren må bestemme innholdet i faget. Vurdering av kompetanse! Litt kompetanse – dårlig karakter.

Underveisvurdering i fag

Vurderingskriterier eller grad av måloppnåelse Eksempler i naturfag

Naturfag og elevvurdering Internasjonale tester: TIMSS og PISA Nasjonale prøver Oppgavebank for elever eller lærere i naturfag Osloprøven….

Nasjonale prøver i naturfag…..? Nasjonale prøver gir signal om hva myndighetene prioriterer Kvalitetsmeldingen åpner for nasjonale utvalgsprøver i fag Må kunne dokumentere et nasjonalt nivå Ønsker å oppnå mer likartet vurderingspraksis Resultatene må kunne sammenliknes over tid

Litt om Naturfagsenteret Drøyt 20 ansatte, ligger i Oslo Forskning og utvikling - Kompetanse     Inspirasjon     Mangfold     Engasjement i Naturfag

Vår visjon Kompetanse Inspirasjon Mangfold Engasjement i Naturfag

Våre verdier Naturfag utfordrer vårt intellekt, våre holdninger og våre følelser er allmenndannende og en del av vår kultur læres gjennom både individuelle og sosiale prosesser er grunnlaget for vår velstand

Ambisjonsnivå Være relevant Bli brukt Gjøre en forskjell

Oppdrag til sentrene Avdekke kompetansebehov Ha ansvar for at tilbud innen kompetanseheving blir praksisnære Formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid til praksisfeltet Spre kunnskap om gode metoder og arbeidsmåter Samarbeide med andre nasjonale sentre for å bidra til helhetlig innsats Koordinere nettverk for kompetanseutvikling på sine områder

Tidsskrifter Naturfag Første nummer kom våren 2005 Kommer ut med to nummer i året. Gratis fra 2009 NORDINA Forskningstidsskrift for naturfagdidaktikk Første nummer kom sommeren 2005 Nordisk 2-3 nummer i året KIMEN Skriftserie

Tidsskriftet Naturfag Eksempler på temanummer som handler om implementering av læreplanene i naturfagene: Forskerspiren Grunnleggende ferdigheter i naturfag Verdensrommet Bærekraftig utvikling Digital kompetanse i naturfag Energi Vurdering Argumentasjon i naturfag Darwinåret (kommer)

Andre ressurser fra Naturfagsenteret: Nettsteder: www.naturfagsenteret.no www.naturfag.no www.viten.no www.miljolare.no og www.sustain.no www.natursekken.no eller www.dennaturligeskolesekken.no Årlig naturfagkonferanse: Nasjonal naturfagkonferansen på Blindern i Oslo i slutten av oktober hvert år Barnehagekonferanse om naturfag: forskerspiren i barnehager Medarrangør av to realfagkonferansen

Forskningsområder Elevprodukt Viten.no Forskerføtter og leserøtter GLA` i naturfag: Gode Lærings- og Arbeidsmetoder i naturfag Elevprodukt Viten.no Forskerføtter og leserøtter Explora: et nordisk prosjekt re:K:rutt – Realfag – Kjønn – Rekruttering Vilje-con-valg IRIS Vurdering i naturfag Vurdering for læring Osloprøven Nasjonale prøver i naturfag 32

Nettverk Kompetansenettverk for lærerutdannere i naturfag Energinettverk ENOVA/Regnmakerne Nettverk for ressurslærere ved Innlandet vitensenter Nettverk for geofaglærere i vgs

Om Nettverket… Formålet med Nettverk for kompetanseutvikling er å bidra til kvalitetssikring av kompetanseutviklingen i tråd med Kunnskapsløftet, blant annet gjennom erfaringsspredning Bidra til å koordinere kompetanseutvikling som tilbys Spre informasjon om Kunnskapsløftet Heve institusjonenes kompetanse som tilbydere Sørge for erfaringsspredning til grunnutdanningen i lærerutdanningen

Samarbeidsrelasjoner ENOVA – Regnmakerne: Energiundervisning på barnetrinn Statens vegvesen: ToD og ToF StatoilHydro NHO/NITO Vilje-con-valg: 8 organisasjoner spleiser Shell

Deltar i styret Gea Norvegica Forskerfabrikken Tycho Brahe instituttet AS NAROM Nasjonalt nettverk for naturfagutdannere (NNN)

Nye oppgaver fra Udir/departementet Handlingsplan for undervisning om bærekraftig utvikling Strategiplan for realfagene: Tiltaksplanen Den naturlige skolesekken Nasjonal prøve i naturfag Veiledende årsplaner i naturfag

Strategiplanen: Et felles løft for realfagene Siste tiltaksplan i 2009 innenfor perioden 2006-2009 Varslet ny strategiplan (eller noe tilsvarende) fra 2010 Mange ulike aktører, men Udir har overført ansvaret for sine tiltak til de nasjonale sentrene, det vil si Matematikksenteret og Naturfagsenteret Har strategiplanen virket? Resultater på prøver og tester Søkning til ingeniørutdanning

Strategiens overordnete mål: Styrke kompetansen i realfag i hele utdanningssystemet, i arbeidslivet og hos allmennheten Øke rekrutteringen til arbeidsliv og utdanning innen realfagene Fremme positive holdninger til realfag hos alle i utdanningssystemet og hos allmennheten

Målområder i tiltaksplanen Styrke realfagene i barnehage og grunnopplæringen Styrke lærerkompetansen og lærerutdanningen Utvikling av realfagene i høyere utdanning og forskning Tilføre norsk arbeidsliv realfaglig kompetanse Øke realfagkompetansen og styrke formidling til allmennheten

Tiltaksplanen i 2009 legger vekt på Bedre rekruttering til realfag i vgs og høyere utdanning Økt interesse for realfag gjennom bruk av gode rollemodeller Høyere kompetanse i realfag for elever og lærere i Grunnopplæringen Styrket innsats i realfag i UH-sektoren og i forskning

Evaluering av tidligere tiltaksplaner Må sikre bedre lokal forankring, målbare mål og resultatrapportering Ansvar må plasseres tydeligere hos aktørene Styrke fagdidaktisk og fagkompetanse hos lærere i grunnskolen Synliggjøre nytteverdien av realfagene både i samfunnet og i klasserommet

Rekruttering - eksempler Styrke kunnskapsgrunnlaget om rekruttering til realfagene Rekruttering av lærere i realfag Utnytte Astronomiåret Utnytte Darwinåret Utnytte Polaråret

Prosjekter som allerede er i gang Videreutvikle og formidle arbeidsmåter i realfag i hele utdanningsløpet Utviklingsprogram for gode arbeidsmåter i realfagene Støtte og videreutvikle realfagkonkurransene Videreutvikle Nysgjerrigper Utvikle tiltak for å styrke utstyrssituasjonen i realfag Videreutvikle bruk av IKT i realfagene

Styrket lærerkompetanse og lærerutdanning Videreutdanning: mer langsiktig og systematisk Styrke tilbydersiden Krav til kompetanse for tilsetting i flere fag!!?? Ny lærerutdanning for grunnskolen med større krav til faglighet

Andre tiltak Oppgavebank Geoprogrammet TeknIn Nye viten.no: gir nye muligheter Utviklings og forskningsprosjekter