Naturfagsenteret Naturfag i norsk utdanning Anders Isnes Danmarksbesøk april 2005.

Presentasjon om: "Naturfagsenteret Naturfag i norsk utdanning Anders Isnes Danmarksbesøk april 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturfagsenteret Naturfag i norsk utdanning Anders Isnes Danmarksbesøk april 2005

2 Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen = Naturfagsenteret •Senteret er opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet •Nasjonalt ressurssenter •Gjelder naturfagene på alle nivåer opp til lærerutdanning i utdanningssystemet

3 Hva betyr logoen? Kanskje ingenting!! Men…..

4 Hovedoppgave •Styrke kompetansen i og motivasjon for naturfag hos elever og lærere •Bidra med tiltak som kan øke rekrutteringen til naturfagene Målgrupper: Lærere Studenter Forskere Læremiddelutviklere

5 Innhold og metoder •Utvikle og forbedre innhold og metode gjennom forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter Initiere og lede naturfagdidaktiske forskningsprosjekter Invitere master og dr.grads studenter til å delta i arbeidet Naturfag skal være variert, spennende, levende: Viten.no Forskerkrok Eksperimentbasert læring Sikkerhet i laboratoriet Idehefter

6 Informasjon •Bidra til informasjons- og erfaringsspredning av resultater fra forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid •Bygge opp en oversikt over relevante prosjekter/erfaringer/materiale Ressurssenter og møteplass Nasjonal konferanse naturfagsenteret.no naturfag.no tidsskrift

7 Nettverk er viktig •Bygge nettverk i forhold til lærerhøyskoler og universiteter •Bygge nettverk i forhold til andre institusjoner som er ressurssteder for naturfagene •Bygge nordisk nettverk •Bygge internasjonalt nettverk Naturfagsenterets åpningskonferanse

8 Hvor trykker sko(l)en? Evalueringen av L97 viser •Utstyrssituasjonen er dårlig •Lærernes kompetanse i naturfag i grunnskolen er svak

9 Hvor trykker sko(l)en? •Lærerne er overveiende positive til å undervise i faget •De er ikke fornøyde med måten undervisningen blir gjennomført på –Mer aktivitetsbasert undervisning –Problemer med å finne gode undervisningsopplegg

10 Nye læreplaner i naturfag – nye utfordringer?

11 Mye er bra! •Store ressurser på utdanning •God tilgang på utdanning for alle •Høyt utdanningsnivå •Høyere trivsel og mindre mobbing enn i mange andre land •Små forskjeller mellom skoler •Gode kunnskaper om demokrati

12 Svakheter…. •Mange med svake faglige resultater •Store forskjeller som følge av sosiokulturell bakgrunn •Svak gjennomføring i vgo •Mye bråk og uro som hemmer læring •Få og lite varierte læringsstrategier •For lite tilpasset opplæring

13 Mulige årsaker? •Stor vekt på aktivitet – hva med læring? •Endringer i elev- og lærerrollene •Uklare og mange mål i læreplanen •Krav om bruk av spesielle metoder •Svak lærerkompetanse i realfag •Sviktende lærerautoritet

14 Retningslinjer for læreplanarbeidet •Mindre detaljerte •Tydelige kompetansemål •Skal kunne vurderes ut fra målene •Grunnleggende ferdigheter i alle fag •Gjennomgående læreplaner •Større lokal handlefrihet: organisering, arbeidsmåter og metoder

15 L97: Naturfag på ungdomstrinnet •Bli kjent med:32 ganger •Arbeide med:17 ganger •Gjøre forsøk:13 ganger •Lære om: 5 ganger •Drøfte: 4 ganger •Få erfaring/øve: 3 ganger Krav om læring?

16 Antall ”mål” 1.-4. kl5.-7. kl8.-10. klVg1 L97/R9441487038 15.2.0517 3024

17 Naturfagets kår…. • En time flyttes ned på barnetrinnet fra ungdomstrinnet for å gi plass til nytt fag: programfag •Det vil si at timetallet er det samme totalt sett •Ingen styrking av naturfag, snarere tvert om

18 Læreplaner for fag •Formål med faget •Fagets struktur og hovedområder –Blant annet en kort beskrivelse av grunnleggende ferdigheter og fagets hovedområder •Kompetansemål i faget •Vurdering

19 Kompetansemål Formulert etter •4. årstrinn •7. årstrinn •10. årstrinn •11. årstrinn (eller Vg1)

20 Naturfagplanen Grunnskolen •Forskerspiren •Mangfold i naturen •Kropp og helse •Verdensrommet •Fenomener og stoffer •Teknologi og design

21 Forskerspiren •Hovedområdet dreier seg om at naturvitenskap framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene handler om hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering og begrunnelser for konklusjoner. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

22 Naturvitenskapelige metoder •1.-4. årstrinn: Forskerspiren – nysgjerrighet og observasjon •5.-7. årstrinn: Forskerspiren – kreativitet og testing •8.-10. årstrinn: Forskerspiren – utforskning og vurdering •Vg1: Forskerspiren – pålitelighet og usikkerhet

23 Nytt emne •Teknologi og design skal være en del av fagene naturfag, matematikk og kunst og håndverk •For øvrig bør teknologi være læringskontekst for naturfag på alle trinnene

24 Teknologi og design •Arbeidet med teknologi og design kan beskrives som en prosess knyttet til det å planlegge og å framstille produkter. Teknologi og design er flerfaglig med tyngdepunkt i fagene Naturfag, Matematikk og Kunst og håndverk.

25 ToD etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne •planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og mekaniske leker og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt •gjenkjenne bærende strukturer og bruke vektstangprinsippet

26 ToD etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne •utvikle egne produkter etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet •kartlegge egenskaper hos materialer som skal brukes i egen produksjonsprosess •gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike •vurdere hvordan teknologi og design kan bidra til entreprenørskap og verdiskaping

27 Grunnleggende ferdigheter Alle læreplaner skal ha med grunnleggende ferdigheter: •Leseferdigheter •Skriveferdigheter •Muntlige ferdigheter •Regneferdigheter •IKT-ferdigheter Metodefrihet??

28 Muntlig og skriftlig •Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen, fra eksperiment, fra ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser. Å formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.

29 Lese •Å kunne lese i naturfag dreier seg om å trekke ut, tolke og reflektere over den informasjonen som finnes i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler og krevende fagspesifikke tekster.

30 Regne •Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller av virkeligheten, og å bearbeide og tolke ulike typer data.

31 IKT •Å kunne bruke digitale verktøy til spill, animasjoner og simuleringer kan bidra til å levendegjøre og utdype naturfaglig stoff. Å bruke digitale verktøy til utforskning, måling, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og feltarbeid, er relevant i faget. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. Digitale verktøy gir mulighet for å simulere forsøk.

32 Naturfagplanen Vg1 •Forskerspiren •Bærekraftig utvikling •Kosthold og ernæringsfysiologi •Verdensrommet •Batterier og brenselceller •Radioaktivitet og stråling •Bioteknologi

33 Avsluttende vurdering i naturfag Standpunktvurdering •10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter

34 Eksamen 10.årstrinn •Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. •Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt (dvs på skolen)