Grunnleggande dugleikar og lesing av fag Siri Hovda Ottesen 21.09.09

Å kunne uttrykke seg munnleg Å kunne uttrykke seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne bruke digitale verktøy Integrert i kompetansemåla i alle fag

Ei gjennomgripande reform i norsk skule (Kjell Lars Berge, 2005) LK-06, i vid forstand ein plan for dugleik i skriftspråket

Ei literacy-reform Kunnskap om skriftspråk Erkjenning av at skriftspråket er grunnlaget for all avansert læring

… literacy inkluderer alle de meningsskapende aktivitetene vi inngår i der vi skaper mening i og med tekster, og det dekker den innflytelsen skriftkyndigheter har på vår måte å tenke på. - Professor Kjell Lars Berge- 2005

Handlar ikkje om dugleikar på eit grunnleggande nivå Dugleikane er grunnleggande for læring og utvikling i alle fag

Å kunne uttrykke seg munnleg Å kunne lytte, samtale, skildre, forklare, presentere, reflektere og drøfte Ei forutsetning for å kunne kommunisere med andre, for å kunne snakke seg til innsikt i ulike fag – lære fagspesifikke ord og omgrep, og for å kunne utvikle gode sosiale dugleikar

Å kunne uttrykke seg skriftleg For å kunne kommunisere, ta vare på tankar og ytringar, ein reiskap for å lære Å kunne lese For å ha ein funksjonell reidskap i læringsprosessane - og i dagleglivet

Å kunne rekne For å kunne klare seg i daglegliv, utdanning og arbeidsliv I norskfaget handlar det om utvikling av omgrep, forståing av form, system og komposisjon, om arbeid med grafiske fremstillingar, tabellar og statistikk

Å kunne bruke digitale verktøy For å kunne velgje, vurdere og bruke informasjon, kommunisere og samhandle med andre www.udir.no

LK-06 om lesing hente, handsame og bruke informasjon, forstå, oppleve, tolke, utforske, granske reflektere, vurdere, samanligne og systematisere

Alle lærarar er leselærarar! Vi er leselærarar i alle fag!

Matematikk, ei spesiell utfordring Mykje tekst! Mange ”sjeldne” ord i temaoppgåver For mykje å forhalde seg til på ein gong Matematikklæraren blir ein viktig språklærar

Arbeid med tekst Å forstå eit emne – Å forstå ein tekst Mange tekstar for vanskelege å lese på eiga hand Vi må gje dei verktøy- lesestrategiar

Definisjon ifølge PISA: Leseferdighet er evnen til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, å utvikle sin kunnskap og potensial og delta i samfunnet. (OECD 199:10)

3 nivå 1. Informasjonshenting 2. Tolking 3. Refleksjon

1. Kva er det som gir jordkloden varme? Korleis verkar CO2 og andre gassar som eit drivhus? Kva konsekvensar kan det få for din kvardag at vi reduserer CO2- utslippa?

Leseforståing inneber å utvinne og skape meining ved å gjennomsøke og samhandle med skriven tekst. (Bråten `07)

Ulike faktorar i leseforståinga siri Hovda Ottesen. Shot@hib.no

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Fra Bråten, Leseforståelse.

Å lage drager En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Fra Bråten, Leseforståelse.

motivasjon Motivasjon og lærelyst har mykje å seie for prestasjonane! Lærarar har stor innverknad på motivasjonen     Forventning om meistring