Og implementeringsarbeid i barnehagen Kapasitetsbygging Og implementeringsarbeid i barnehagen

Hva er kapasitet? Kapasitet kan være: Evnen til å lære, produsere eller yte. Kraften til å motta og holde ideer, kunnskap, etc.  Det kan bety å ha stor arbeidskraft eller å være dugende til noe.

Hvorfor er kapasitet viktig på arbeidsplassen? Hver av oss har vår individuelle kapasitet som avgjør hva vi kan lære, produsere eller yte Dette kaller vi kapasitet på individnivå Vår samlede kapasitet på individnivå er med på å avgjøre arbeidsplassens kapasitet

HVA KAN VI FÅ TIL I BARNEHAGEN VÅR? Kapasiteten avgjør: HVA KAN VI FÅ TIL I BARNEHAGEN VÅR? Hvor langt kan vi nå?

HVA ØNSKER VI Å FÅ TIL?

Kan vi? Vil vi?

Kapasitet på individnivå – Hva dere kan klare starter med DEG. Din kapasitet avgjøres av din(e): Motivasjon Kompetanse Verdier (Flashpooler 2008)

Hva har du i ryggsekken du bruker på jobb? Verdier som for eksempel: Lojalitet mot arbeidsplassen Liker å lære Gjør gjerne det lille ekstra Åpenhet for endringer Kompetanse du har fått fra: Utdannelse Erfaring og evne til refleksjon At du er interessert og holder deg faglig oppdatert Motivasjon og engasjement Hva trenger du påfyll av? Og hvordan får du det?

Rammebetingelser for kapasitet og implementering Ledelsen Organisasjonsstrukturen Klima på arbeidsplassen Ressurser tilgjengelige Eksterne samarbeidspartnere

Kapasitet i team Motivasjon Forpliktelse og lojalitet Felles mål Felles faglig plattform Klima og inkludering (Individuell kapasitet: Motivasjon – kompetanse – verdier)

1 & 2: Forpliktelse og motivasjon Forpliktelse Motivasjon

3: Felles mål

4: Felles faglig plattform

4: Felles faglig plattform forts. (Bateson og relasjoner i team)

5: Klima & Inkludering Trygghet og tilhørighet? Åpenhet (blant annet for endringer)? Ivaretar dere hverandre? Leverer dere ut bra ting i relasjonen? Gjør dere hverandre gode? Inkludering - den viktigste verdien?

Innovasjonsspesifikk kapasitet: (Innovasjon vil si noe nytt vi skal i gang med, for eks. Være Sammen) Vedtaksprosessen – føler vi forpliktelse og lojalitet overfor beslutningen om å gå i gang med Være Sammen? Har vi motivasjon for Være Sammen? Har vi kompetanse (kunnskap og erfaringer) som er relevant for Være Sammen? Verdier – går de verdiene vi har overens med Være Sammen? I hvilken grad støtter rammebetingelsene opp under Være Sammen? Blir det satset på? Har vi de ressursene vi trenger?

INNOVASJON OG IMPLEMENTERING Innovasjon vil si noe nytt vi skal i gang med. Innovasjonen i dette tilfellet er Være Sammen. Implementering er prosessen med å få til en endring med utgangspunkt i innovasjonen. Målet med implementeringen er å få kjernekomponentene i innovasjonen (her VÆRE SAMMEN) fra teorinivå og ut i praksis. Altså ut i fingerspissene på hver enkelt utøver (DEG!). Det skal skje en endring både i hva vi KAN og hva vi GJØR!

Implementering i en 3 stegs prosess: Vi må lære teorien i kjernekomponentene godt. De bør brytes ned og forenkles. Vi må øve på kjernekomponentene og få støtte og veiledning underveis Vi må bruke dette slik at det blir en del av vår daglige yrkesutøvelse

Kjernekomponentene — Den autoritative voksenrollen — Kommunikasjon & perspektivtaking (kommunikasjonssløyfen, SIP-modellen) — Tidlig innsats — Håndtering av utfordrende atferd (proaktiv og reaktiv aggresjon, de stille barna, SIP-modellen) — Organisasjonsutvikling, innovasjon, og implementering

Implementeringen (endringen): HVORDAN? HVA? Øving, trening, veiledning… DEG som yrkesutøver! Kjernekomponenter/teori

Eksempel på nedbryting av kjernekomponentene

Eksempel på egenevaluering av øving Hvor god har jeg vært i dag på ordsetting? – å sette ord på barnets opplevelsesverden Dato: Ansatt 1 Ansatt 2 Ansatt 3 Ansatt 4 11/10 12/10

Hva kan DU gjøre for å Få det til? Øke motivasjonen? Forplikte deg mer? Øke kompetansen ved å lære mer eller øve deg mer? Jeg skal greie det!

Et eksempel… Du er på en fest eller på byen. En mann kommer bort, smiler og sier «Hei, hvordan går det?» Du begynner å tolke… Alt fra tonefallet, kroppsspråket, tidligere erfaringer, humøret ditt, hvor utadvendt eller innadvendt du er kan påvirke tolkningen Du klargjør målet ditt – Ønsker du å bli bedre kjent med han? Ønsker du å bli kvitt han? Du tenker ut mulige strategier for å nå målet. Hvis du ønsker å bli kjent, er det best å si hei tilbake og avvente at han tar videre initiativ? Bør du oppmuntre han med noen oppfølgingsspørsmål? Hvordan kan du bruke kroppsspråk og tonefall og ansiktsuttrykk? Du velger ut den strategien du tror vil gi best resultat i forhold til målet Du utfører handlingen/atferden du har valgt ut. ALLE TRINNENE I PROSESSEN PÅVIRKES AV DATABASEN ERFARINGENE DU GJØR DEG FRA HVERT TRINN LAGRES I DATABASEN

Å bruke sip-modellen i barnehagen Et barn på tre år sitter og veiver med en kopp ved matbordet. Hvordan reagerer du?

Min sip (basert på barnets utspill) Jeg oppfatter barnets utspill, dvs. veiving med koppen Jeg bruker litt tid på tolkningen. Et øyeblikk tenker jeg at hun veiver for å være morsom eller få oppmerksomhet, men fordi jeg tar meg tid ser jeg blikket hennes som veksler mellom meg og melkekartongen og jeg tenker på hvor stille dette barnet er og jeg vet at hun ikke alltid klarer å formidle sine behov verbalt, så jeg ender med å tolke det dithen at hun vil ha melk. Mitt mål er både å gi henne det hun ønsker, men også ruste henne til etter hvert å kunne be om melken. Ulike handlingsalternativer: Presse henne til å be om melken på en korrekt måte? Bare gi henne melken uten å si noe? Jeg velger å gi henne melken med noen vennlige ord om hvordan man kan be om melk Jeg utfører min valgte handling

Barnets Sip (etter min tolkning) Barnet oppfatter at jeg gir melk til et annet barn (mitt signal) Barnet tolker det som om det er mulig å få melk Barnet ønsker seg melk Barnet tenker ut ulike handlingsalternativer for å få melk. (Eks. skal det spørre om å få melken? Ta melken? Bruke koppen for å vise hva det vil?) Noe i barnets database gjør at det velger å veive med koppen. Barnet gjør sitt utspill. ALLE TRINNENE I PROSESSEN PÅVIRKES AV DATABASEN ERFARINGENE DU GJØR DEG FRA HVERT TRINN LAGRES I DATABASEN

Sip modellen kan hjelpe oss å tolke atferden og dermed reagere bedre Hva vet vi om barnets database? Har det nettopp skjedd noe som barnet reagerer på? (punkt 1-2 i SIP) Hva ønsker barnet å oppnå? Har det et mål for handlingen sin? (punkt 3) Er det noe ved de forrige punktene som gjør at barnet har valgt akkurat den handlingen som sin strategi for å oppnå målet sitt? Er det en lur strategi eller trenger barnet hjelp til å bygge opp et bedre repertoar av strategier det kan bruke lignende situasjoner i fremtiden? Bruk konkrete handlingsalternativer, øv og øv og ros hver gang barnet bruker en god (akseptabel) strategi! Og sist men ikke minst, ikke la de dårlige strategiene gi gevinst!

PROAKTIV Aggresjon i lys av sip-modellen Hvis barnet opplever at visse strategier gir en gevinst vil de fortsette å bruke nettopp disse strategiene i fremtiden. Hvis strategiene og atferden som følger er av negativ art, vil det kunne defineres som proaktiv aggresjon. Det vil si at barnet utfører en negativ handling for å oppnå noe. Altså er proaktiv aggresjon knyttet til mål og strategier i SIP-modellen (pkt 3-5) Eksempler på negative strategier som kan gi gevinst: Skrike for å få is Bruke makt for å få en leke Utestenge noen for å heve egen status og posisjon

REAKTIV AGGRESJON I LYS AV SIP-MODELLEN Den reaktive aggresjonen kommer som en reaksjon på noe som har skjedd Barnet 1: oppfatter et signal (noe som blir sagt eller gjort) og 2: tolker dette på en måte som utløser en negativ handling Altså er reaktiv aggresjon knyttet til punkt 1-2 i SIP-modellen Barn med et reaktivt aggresjonsmønster vil trenge hjelp til å gå gjennom hele syklusen i SIP-modellen Å tolke signaler mer positivt (Eksempel «Du er en gave!») Å koble på mål og gode handlingsalternativer (Eksempel: Barnet blir sint fordi noen tok fra det en leke. Er det da best å slå for å få leken tilbake? Snakke med barnet som tok leken? Hente en voksen? )

VI må sørge for at de sosialt aksepterte strategiene blir de mest profitable for barna!