Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen Hvordan drøfte? Her skal jeg vise et eksempel på hvordan man kan drøfte. Jeg vil noen ganger be deg om å stoppe videoen for å lese eller å gjøre en oppgave. Du får mer ut av videoen hvis du gjør øvelsene som jeg ber deg om å gjøre. Finn gjerne frem noe å skrive med og på. Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen

Hva er drøfting i denne teksten? En mulig metodisk svakhet kan være at undersøkelsen er foretatt med et lite utvalg. Kvale (1997) hevder at intervjuundersøkelser ofte tar utgangspunkt i for få personer til at de kan tolkes systematisk og forsvarlig. På en annen side sier Brinkmann & Tanggaard (2012) at ved å velge et lite utvalg blir det mulig å foreta grundigere tolkninger. De hevder også at det gjør studien mer håndterlig. Med utgangspunkt i størrelsen på utvalget i denne studien var ikke formålet å sannsynliggjøre at resultatene skal generaliseres til en bredere befolkning. De kan heller ikke overføres direkte til andre kontekster eller tidspunkt enn det som var utgangspunkt for studien. Resultatene kan imidlertid sies å ha en viss overføringsverdi i form av naturalistisk generalisering. Det vil si at andre mennesker i tilsvarende situasjoner kan oppleve resultatene som betydningsfulle og nyttige (Kvale & Brinkmann, 2015; Lincoln & Guba, 1985). Denne teksten er et utdrag fra diskusjonskapittelet i en bacheloroppgave i vernepleie. Les denne teksten og noter deg hva du synes er drøfting. Stopp videoen nå og les.

Hva er drøfting i denne teksten? En mulig metodisk svakhet kan være at undersøkelsen er foretatt med et lite utvalg. Kvale (1997) hevder at intervjuundersøkelser ofte tar utgangspunkt i for få personer til at de kan tolkes systematisk og forsvarlig. På en annen side sier Brinkmann & Tanggaard (2012) at ved å velge et lite utvalg blir det mulig å foreta grundigere tolkninger. De hevder også at det gjør studien mer håndterlig. Med utgangspunkt i størrelsen på utvalget i denne studien var ikke formålet å sannsynliggjøre at resultatene skal generaliseres til en bredere befolkning. De kan heller ikke overføres direkte til andre kontekster eller tidspunkt enn det som var utgangspunkt for studien. Resultatene kan imidlertid sies å ha en viss overføringsverdi i form av naturalistisk generalisering. Det vil si at andre mennesker i tilsvarende situasjoner kan oppleve resultatene som betydningsfulle og nyttige (Kvale & Brinkmann, 2015; Lincoln & Guba, 1985). Den første setningen viser meg kjapt hva temaet for avsnittet er: Studenten tenker at undersøkelsens lille utvalget kan bli kritisert. Han bruker faglitteratur (Kvale) til å konkretisere kritikken (tolkes faglig og forsvarlig). Men så bruker studenten annen faglitteratur til å argumentere mot Kvale og trekker frem fordeler med et lite utvalg (grundigere tolkninger, mer håndterlig). Videre skriver studentene at formålet ikke er å generalisere og viser at han vet om begrensningene som et lite utvalg medfører. (de kan heller ikke …) Men så hevder studenten allikevel at undersøkelsen kan ha overføringsverdi. Legg merke til det lille ordet ‘imidlertid’ som snur på tanken i forrige setning. Det elegante er at studenten bruker et fagbegrep for å argumentere for sin påstand– naturalistisk generalisering, som han forklarer litt mer i neste setning. Jeg vil tro at studenten ble fornøyd da han leste metodelitteraturen og fant dette fagbegrepet og at han dermed kunne tenke nytt om sin egen undersøkelse.

Hvilke ord og uttrykk indikerer drøfting? En mulig metodisk svakhet kan være at undersøkelsen er foretatt med et lite utvalg. Kvale (1997) hevder at intervjuundersøkelser ofte tar utgangspunkt i for få personer til at de kan tolkes systematisk og forsvarlig. På en annen side sier Brinkmann & Tanggaard (2012) at ved å velge et lite utvalg blir det mulig å foreta grundigere tolkninger. De hevder også at det gjør studien mer håndterlig. Med utgangspunkt i størrelsen på utvalget i denne studien var ikke formålet å sannsynliggjøre at resultatene skal generaliseres til en bredere befolkning. De kan heller ikke overføres direkte til andre kontekster eller tidspunkt enn det som var utgangspunkt for studien. Resultatene kan imidlertid sies å ha en viss overføringsverdi i form av naturalistisk generalisering. Det vil si at andre mennesker i tilsvarende situasjoner kan oppleve resultatene som betydningsfulle og nyttige (Kvale & Brinkmann, 2015; Lincoln & Guba, 1985). Har du lagt merke til at noen ord og uttrykk hjelper leseren til å se at du drøfter? Finner du slike ord og uttrykk i denne teksten? Stopp videoen nå og skriv ned ord og uttrykk som viser at det drøftes.

Ord og uttrykk som indikerer drøfting En mulig metodisk svakhet kan være at undersøkelsen er foretatt med et lite utvalg. Kvale (1997) hevder at intervjuundersøkelser ofte tar utgangspunkt i for få personer til at de kan tolkes systematisk og forsvarlig. På en annen side sier Brinkmann & Tanggaard (2012) at ved å velge et lite utvalg blir det mulig å foreta grundigere tolkninger. De hevder også at det gjør studien mer håndterlig. Med utgangspunkt i størrelsen på utvalget i denne studien var ikke formålet å sannsynliggjøre at resultatene skal generaliseres til en bredere befolkning. De kan heller ikke overføres direkte til andre kontekster eller tidspunkt enn det som var utgangspunkt for studien. Resultatene kan imidlertid sies å ha en viss overføringsverdi i form av naturalistisk generalisering. Det vil si at andre mennesker i tilsvarende situasjoner kan oppleve resultatene som betydningsfulle og nyttige (Kvale & Brinkmann, 2015; Lincoln & Guba, 1985). Her har jeg markert i blått det jeg mener er ord og uttrykk som hjelper leseren til å forstå at du drøfter. Drøfting handler bl.a. om å se saken fra forskjellige vinkler, for eksempel styrker og svakheter ved det du tar for deg. Å hevde noe er å påstå noe og når du i tillegg problematiserer påstanden ved å skrive ‘på en annen side’ sier andre fagpersoner noe annet, er det tydelig drøfting. Jeg har allerede nevnt det lille ordet imidlertid som viser at du problematiserer noe som har vært skrevet om tidligere i teksten. Du setter noe i kontrast og belyser således saken fra en annen vinkel.

Ønsker du skriveveiledning eller skrivekurs? Kontakt studieverkstedet@hioa.no For mer informasjon https://student.hioa.no/studieverkstedet Følg oss på https://www.facebook.com/Studieverkstedet Jeg håper du har hatt nytte av denne videoen. .Har du spørsmål eller lurer på mer om skriving? Ta kontakt med Studieverkstedet! Lykke til med skrivingen!

Rettigheter Om ikke annet er oppgitt er illustrasjoner i denne presentasjonen hentet fra https://pixabay.com og lisensiert under «Creative Commons» (CCO). Tekstutdraget er tatt fra bacheloroppgaven til André Søreide, skrivementor ved Studieverkstedet.