Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Advertisements

Muntlig eksamen i historie
Læreplanen Historie Vg2.
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon.
«Byen» - et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Ludvigsenutvalget NOU – fremtidens skole Hovedspørsmålene i utredningen er følgende: Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen,
Kapittel 9. Norsk økonomi Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne informasjon.
UNGDOM OG ØKONOMI - ØKONOMILAPPEN Hilde E. Johansen
Kapittel 6. De politiske partiene Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
LÆRERROLLEN L 97: Formidler, omsorgsperson, veileder, samtalepartner, og regissør.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett
Effektiv undervisning
Hva handler matematikk om? Om hvorfor har vi det i skolen?
Hvor mange her er kommet alene. Hvor mange har avtalt å sitte med noen
Våre familier Skoleåret 2017/2018 Framtid - Samspill - Skaperglede.
Periodeplan for Sommerly Uke Høst, Skoguke og brannvern .
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
”Kultur for læring” Hvordan forebygge negative skoleholdninger?
Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d.
Definisjon av begrepet ”makt”
Er prosessen som fører til at individer eller grupper
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
Regionalt fagnettverk samfunnsfag
Bærekraft og global bevissthet
Tverrfaglig uke for LUT
Ny læreplan… Høst 2017.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Gruppeprosess Dialog som ramme for gruppeprosessen Lokalt fokus
Valgfag innsats for andre
Vurdering for læring -erfaringsdeling
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Velkommen til foreldremøte 9. trinn
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Forskningsopplegg og metodekombinasjon Tommy Tranvik, AFIN
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Presentasjon av vårt nye undervisnings-materiell
Matematikk på ungdomstrinnet
Kapittel 11 Læringsteori.
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
1. Innledende påstander om organisasjoner
Fagfornyelsen Vi skal fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer.
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Montessori og teknologi
Bra for legen – bra for pasienten
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Utdanning som sprenger grenser
Arbeid med overordnet del
Tverrfaglige tema.
Nå er vi spente!.
Velkommen til foreldremøte
Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver
Dag Wiese Schartum, AFIN
Critical Literacies and Awareness in Education
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Bli kjent med forsøkslæreplanene for FVO
Læreplan i samisk som førstespråk
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Lokalsamfunn, folkehelse og kulturarv
Utskrift av presentasjonen:

Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking 24.10.2017 Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking Tarjei Helland, HiOA

Hvorfor fagfornyelse? Dybdelæring Bredt kompetansebegrep Motvirke stofftrengselen i læreplaner 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Hva er kjerneelementer? «Kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Kjerneelementene i et fag er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen» Mld. St. 28 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Hva er dybdelæring? Kognitive endringer i kunnskap, disposisjoner, antakelser og handlinger Dypt restrukturerende læringsprosess Sosialt samspill Sten Ludvigsen Avhenger både av Tid til fordypning Mulighet for gjentakelse Tilnærmingsmåter og arbeidsformer 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Kompetansedefinisjon i fagfornyelsen «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning» 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Kompetansedefinisjon i fagfornyelsen tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring  Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring  Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Metoder og tenkemåter  Kritisk tenking i samfunnsfag Kunnskapsinnhold og begreper 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Innebærer å kunne vurdere ulik kunnskapsinnhold ut i fra ulike årsak- og virkningsperspektiver. Det kan være årsakskjeder, at en årsak kan gi forskjellige virkninger eller at flere årsaker kan virke sammen.  Perspektivmangfold Innebærer å kunne vurdere kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner og fenomener fra ulike synsvinkler, ståsteder, tilhørigheter og nivåer. Kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn oss selv.  Kildebruk og kildekritikk Innebærer å kunne innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder og kritisk vurdere kildenes pålitelighet, relevans, tendens og hensikt.  Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Innebærer å kunne undre, gjennomføre undersøkelser og forstå hvordan kunnskap blir til, og at elever får uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapsskapende.  23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Betydning Innebærer å kunne vurdere hvorvidt, hvorfor, av og for hvem kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle.  Maktrelasjoner Innebærer at elevene skal kunne utvikle kompetanse om makt og kunne vurdere handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av maktrelasjoner og endringer i maktstrukturer.  Kontinuitet og endring  Innebærer å kunne vurdere hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile.  Sammenhenger Innebærer å kunne vurdere forbindelser mellom handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av tid, rom, nivå, struktur og aktør.   Historiebevissthet Innebærer å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende, og forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Hvordan narrativer brukes i samfunnet politisk, kommersielt, av grupper og elevene selv.  23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Bærekraftig utvikling Innebærer hvordan mennesker dekker sine primærbehov og fordeler makt og ressurser.  Globale, lokale, historiske og urfolksperspektiver på:  levekår og sosial ulikhet  ressursbruk og forvaltning  samfunnsøkonomi  internasjonal økonomi  demografi og bosettingsmønster 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Demokrati og medborgerskap Innebærer hvordan mennesker organiserer seg i samfunn, og hvordan konflikter oppstår og løses.  Globale, lokale, historiske og urfolksperspektiver på:  politikk og styreformer  påvirkning og deltakelse  ideologier og maktlegitimering  menneskerettigheter  likestilling, likeverd, mangfold og  kulturforståelse  konflikter, konfliktløsning og samarbeid  23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Folkehelse og livsmestring Innebærer hvordan mennesker samhandler og om hva som er gode liv.  Individ og samfunnsperspektiver på:  identitetsdannelse  selvtillit og egenverd  inkludering og tilhørighet  kulturforståelse 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA

Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring  Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Metoder og tenkemåter  Kritisk tenking i samfunnsfag Kunnskapsinnhold og begreper 23.10.2017 Tarjei Helland, HiOA