Omstillingsprosjekt ved vernepleierutdanninga ved HiST

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Nettskolen i Nordland Geir Hareide Hansen, leder 27. Februar 2014 Foto: Crestock.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Forventninger og videre arbeid…...
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
ved Wenche Natland Dahlen Karl-Johan Johansen
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Kan økonomiske insentiver bidra til god prosjektledelse (i staten)? Dag Morten Dalen Handelshøyskolen BI og Frischsenteret Prosjekt 2004, torsdag 7. oktober.
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
Kompetanse og rekruttering. Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Stortingsmelding om barnehagen i fremtiden, legges frem vår Gi tydelig.
Ungdomstrinn i utvikling
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Evaluering av 2- og 3-årige ingeniørutdanninger ( 30. mai 2007: Om evalueringsprosjektet Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Sosial integrering av mennesker med psykiske problemer
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Rettigheter og plikter i forbindelse med kompetanseutvikling kunnskap gir vekst
Masterstudium IKT og læring Arbeidsseminar PUS 12/2 03.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Hvordan kan skolene og DKS samarbeide for å løfte fram kunstfagene v/ Kirsti Saxi.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Studieadministrasjon ved mat.nat. – hvor står vi, hvor går vi? Tilpasning til ny ledelsesmodell – og Kvalitetsreformen.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Stortingsmelding 20 På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
AITeL – Avdeling for informatikk og e-læring Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007.
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
Digital opplæring Samarbeidskompetanse og medbestemmelse.
Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Gjennomføring: de første månedene.
Hvordan kan vi bruke Studiebarometeret til egen kvalitetsforbedring? Solrun Valen, dekan Avdeling for helse- og sosialfag
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
Ny ordning for Utviklingssentrene
12. mai 2016 Allmøte USIT.
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning
Gjennomføring av tilsynet
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Tilleggslønn Særavtale om honorering for arbeid på eksternt finansierte prosjekter - faste vitenskapelig ansatte.
Statpeds digitaliseringsprosjekt
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result)
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Det digitale læringsmiljø anno 2018 Kvalitetssikring av tilbud og tjenester U-Forum Kristiansand 2018 Kjetil Knarlag Leder, Universell.
Utdanningskvalitet – Nord universitet
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Aust-Lofoten videregående skole
Utskrift av presentasjonen:

Omstillingsprosjekt ved vernepleierutdanninga ved HiST Karl-Johan Johansen Wenche Natland Dahlen

Situasjonsbeskrivelse Trange økonomiske rammer skaper behov for å drive virksomheten på en alternativ måte og i større omfang benytte IKT og fleksibel læring Utdanningen har tatt i bruk IKT i forbindelse med fjernundervisning til studenter på Fosen samt i forhold til videreutdanning i vernepleie. Personalet er motivert for å prøve ut alternative arbeidsformer Vi er i gang med å justere fagplan slik at denne skal legge til rette for mer fleksible læring i grunnutdanningen

Muligheter Det er et stort potensial ved for bruk av ulike former for IKT ved vernepleierutdanninga og andre grunnutdanninger ved HIST Program for vernepleierutdanning kan bli en pilot i forhold å utvikle og synliggjøre praktisk bruk av IKT på nye områder Dette vil både kunne gjøre undervisningstilbudet mer fleksibelt, bidra til mer effektivitet samtidig som kvaliteten opprettholdes Det vil også kunne gjøre nedslagsfeltet større og muliggjøre større grad av internasjonalisering av utdanningen

Visjon Den beskrevne situasjonen brukes konstruktivt til å: Øke kvaliteten i utdanningen for studenter og ansatte Øke fleksibiliteten i undervisningen Kompetanseutvikling av ansatte Økt bruk av teknologi Øke studentenes bevissthet om egen læring Øke studentenes engasjement og aktivitetsnivå Lage en utdanning for fremtiden Bedre ressursutnyttelse Bidra til å overføre erfaringer til andre utdanninger ved HiST

Nasjonale mål Økt satsing på internasjonalt samarbeid - 1 Å heve kvaliteten på profesjonsutdanningene er et statlig satsingsområde, jfr. NOU:2008 nr. 3 (Ny struktur i høyere utdanning) kap. 5, pkt. 5.4.5. - 1 Økt kvalitet gjennom bruk av IKT er en måte å nå dette målet på -1 Økt satsing på internasjonalt samarbeid - 1 Utdanning for fremtiden - 1

Nasjonale mål St.meld.nr. 7 (2007-2008) KD (Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning)pkt. 3: ”organisering av og innhold i utdanningene, se særlig pkt.: 3.1.3 ”Undervisnings- og vurderingsformer”: 1 …..(…) ”samt økt bruk av IKT som redskap for å forbedre undervisning og læring”. ….(…) ”mer studentaktiviserende undervisnings- og vurderingsformer”. ….(…) ”mer variert vurdering av studentene gjennom hele studieåret”.

Overordnet mål Skape større handlingsrom gjennom omstilling av faglig aktivitet og utvikling av kvalitet ved bruk IKT og annen teknologi der dette er hensiktsmessig

Delmål Delmålene for prosjektet kan angis i følgende punkter: Utvikling av nye læremidler tilpasset vernpleierutdanninga sine behov og muligheter Systematisk utvikling og kompetanseheving av studenter og personale for bruk av IKT-baserte hjelpemidler Etablering av nye arbeidsformer med hjelp av implementering av IKT og andre digitale læremidler på de områder hvor dette er mulig og hensiktsmessig Tilrettelegging for at seniorer skal kunne ha en arbeidssituasjon tilpasset kompetanse og ønske om å kunne bidra til faglig kontinuitet gjennom dokumentering og publisering av erfaringer og faglig aktivitet

Delmål…… Bedre kvalitet, tilgjengelighet og fleksibilitet på undervisning og faglig virksomhet Øke fleksibiliteten overfor funksjonshemmede studenter. Økt inntjening gjennom eksternfinansiert virksomhet i regi av programmet Større grad av internasjonalt faglig samarbeid i samsvar med nasjonale føringer, ved hjelp av IKT Overføring av resultater til andre deler av organisasjonen

Innhold Endre fagplan i retning av større fleksibilitet Heve kompetanse for personalet i bruk av IKT gjennom et eget utviklingsprogram - 1 Mer fleksibel kommunikasjon med studenter i forbindelse med undervisning/veiledning gjennom bruk av IKT – 1 2 Utvikle digitale læremidler for bruk i utdanninga – 1 2 3 Utvikle nye evalueringsformer hvor bruk av ulike læringsplattformer og teknologiske løsninger inngår - 1 2 3 4 Videreutdanning i vernepleie gjennom IKT – 1 2 Internasjonalisering av utdanningstilbudet gjennom bruk av IKT

Prosess Det må etableres en styringsgruppe med representasjon fra AHS, PVE og ansatte Prosessen må vektlegge motivasjon og medvirkning fra tillitsvalgte for ansatte og studenter Prosjektet må være nyttefokusert, også på kort sikt Prosjektet må stykkes opp i ulike delprosjekter med konkrete delmål og tidsrammer, samtidig som overord-net mål om kvalitetsforbedring og effektivisering av utdanningen sett under ett ivaretas Prosjektet skal legge til grunn en sosial kontrakt om at økt innsats og resultatoppnåelse skal lønne seg og gi muligheter for bedre økonomi og arbeidsvilkår

Metode Systematisk og målrettet utvikling av prosjektet basert på en eklektisk arbeidsform Systemmatisk gjennomføring, oppfølging og nyttiggjøring av studentevalueringer Opprette IKT-basert brukerforum for studenter Opprettet et ”brukerutvalg” for studenter Nyttiggjøre seg resultater fra vernepleierprosjektet Delta og samle erfaring fra relevant pedagogisk utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt

Ressurser For å gjennomføre prosjektet trenges det midler til: Prosjektledelse Opplæring Utstyr/software Tid til deltakelse og samarbeid Fleksible innsatsmidler

Samarbeidspartnere Internt ved HiST vil AiTEL være viktigste samarbeidspartner Eksterne fag miljøer og leverandører av software og tjenester mot sektoren Avikom, Profiles International PF etc. Sam Houston University Samarbeid med NTNU Samarbeid med mot et fremtidig Nasjonalt senter for e-læring

Overføringsverdi Prosjekt vernepleie vil ha stor overføringsverdi til andre deler av organisasjonen, dvs. spesielt mht. andre grunnutdanninger ved AHS, men også andre avdelinger Vi vil allerede etter første år kunne påbegynne arbeidet med formidling av erfaringer og overføring av kompetanse og konsepter, dersom det er ønskelig.

Evaluering av prosjektet Det bør foretas en ekstern evaluering i form av en prosessevaluering/utviklingsevaluering av prosjektet. En slik evaluering bør finansieres i tillegg til kostnadsrammen for gjennomføring Evalueringen bør fokusere på faglig kvalitet, teknologiske løsninger og effektivisering, arbeidsmiljø for faglig ansatte og studenter