i overgangen fra barnehage til skole

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Advertisements

Utviklingspsykologi - oversikt 6.februar 01
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 1.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 3.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 4.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 2.trinn Innlandet skole
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Skrivepedagogikk POS som metode
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
GRAMMATIKK OG GRAMMATIKKDIDAKTIKK Hva er grammatikk? GRAMMATIKK FONOLOGIMORFOLOGISYNTAKSTEKSTGRAMMATIKKSEMANTIKK.
Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus
Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk.
Fagpakkene på Kunnskap.no Barnetrinnet: Språkstien – forberedende lese- og skriveopplæring Basis4 – norsk, engelsk, matematikk og naturfag Syklus – naturfag.
Friluftskortet. -Barna skal bli glad i å være ute -Barna skal kjenne mestring ved å ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til å ta.
Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole.
Foreldremøte 2A 13.september Vaulen skole. Oppstarten.
Velkommen til nytt barnehageår på Låven. Satsingsområder på Roligheden gård barnehage- Låven Bygge gode relasjoner barn-barn, barn-voksne Alle skal få.
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
Læringsteorier i matematikk -hvorfor gjør vi det vi gjør i matematikkundervisninga?
Vennskap/Sosial kompetanse Barn som fungerer i leik og lærer sammen med andre barn tilegner seg verdier som respekt og toleranse for ulike mennesker. Vi.
Norskfaget i 1. klasse.
Kartlegging Observasjon og kartlegging av språk kan være et verktøy som kan bidra til en god overgang og sammenheng mellom barnehage og skole. Med bedre.
Barnesyn og barns medvirkning
Hvorfor en overgangspakke?
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Periodeplan for Sommerly Uke Høst, Skoguke og brannvern .
Observasjon og kartlegging av barns språk
Ny læreplan… Høst 2017.
Grammatikkens plass i andrespråksopplæringa
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
Skriving 1 Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner
Barnehagenorsk – møte for veiledere
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Valgfag Bjørnsletta Foreldremøte 8.trinn.
”Vi så det allerede i 1. klasse” Tidlig innsats i leseopplæringen
Ny studie ved Universitetet i Oslo:
Omgrepslæring B – Samarbeid
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Velkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte i
Den matematiske samtalen
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Mattias Øhra 2002.
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
NorskPluss Alfa Læremiddel for unge og voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang som trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring på norsk Hovedkomponenten.
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Nå er vi spente!.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Dialogisk lesing om vennskap og følelser
Merethe Hegg Johnsen, ansatt som ressursperson i Målselv kommune for satsningen Inkluderende barnehage- og skolemiljø To hovedmål: -Styrke vår kompetanse.
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 3 – Intensiv opplæring
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Forberedelse til praksis
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

i overgangen fra barnehage til skole Språkarbeid i overgangen fra barnehage til skole

Betydningen av språkarbeid Barnehagen som språkarena Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen er 15% Sammenheng mellom språklig bevissthet og å kunne lese på morsmål og andrespråk Tidlig innsats og fokus på språk- og begrepsforståelse er avgjørende for barns livslange læring

Å lære språk Betydningen av å arbeide med språklydsferdigheter og bokstaver før skolestart Minoritetsspråklige barn lærer to eller flere språk parallelt Barn har stor kapasitet for å lære språk Kvaliteten på språkene de møter har betydning Språklyder på morsmål kan støtte læringen på andrespråket

Språkutvikling Forståelse av lydene i språket Forståelse av språkets innhold Betydningen av ord Språkets oppbygning

Hvordan utvikles barnas språk i førskolealderen? Utvikler også grammatiske ferdigheter i førskolealderen Syntaktiske ferdigheter Morfologi Pragmatiske ferdigheter

Hva bør vektlegges i språkarbeidet? Innhold: Betydningen eller meningsinnholdet i ord og setninger Bruk: Bruk og tolking av språk i en sosial kontekst Form: Uttale og grammatiske prinsipper Hva bør vektlegges i språkarbeidet? Modell som ofte brukes for å forklare språk Form, innhold og bruk Disse tre komponentene er viktige i kommunikasjonen Overlapper hverandre Barns aktive deltakelse Lekens rolle - semantikk - fonologi - morfologi - syntaks - pragmatikk Bloom og Lahey (1978)

Oppdrag Dere skal forklare språkmodellen til Bloom og Lahey for hverandre. Diskuter hvilken betydning modellen har for deres arbeid med språk.

Språkaktiviteter Leke med språket Lydleker Ord og begreper Benevne Når barnet lærer, bygger det på sine tidligere erfaringer. Sammenhengen mellom det som erfares og det som læres, vil skape mening for barnet i læringsprosessen. Det er derfor viktig at læringsarenaene barnet blir en del av bygger på hverandre. (Kibsgaard, 2008) Leke med språket Lydleker Ord og begreper Benevne Opplevelser og turer

Sentrale områder å huske på: Litteratur Fortellerkompetanse Dialog Utforskende skriving Sentrale områder å huske på: Varierte språkbrukssituasjoner Varierte grammatiske konstruksjoner Rikt ordforråd Lydhøre og våkne samtalepartnere

Å oppdage skriften Ved å observere barnet i sin eksperimenterende skriveprosess, får pedagogen et detaljert innblikk i barnets språklige kompetanse. Dersom pedagogen kjenner trinnene i skriveutviklingen, vil hun vite hva som er neste steg og kunne støtte barnet mot neste utviklingstrinn (Hagtvet, Rygg & Skulstad, 2014). Film: Oppdagende skriving

Skriveutviklingen kan beskrives slik: Tidlig skriving: skribling, bokstavskribling og logografisk skriving I neste fase har barnet oppdaget skriftens lydprinsipp Etter hvert vil teksten bli leselig for andre, og alle lydene er stort sett representert og staves lydrett (ikke ortografisk) Overgangsskriving Ortografisk skriving

Skrivetrekanten og tidlig skriving

Oppdrag Hvilke lese- og skriveaktiviteter kan barnehage og skole samarbeide om? Skriv ned noen eksempler/ gi noen eksempler. Disse kan bukes ved utarbeidelse av plan

Å skape et godt språkmiljø for alle barn er kanskje barnehagens og skolens viktigste oppgave.

Referanser Bruner, J. (1983). Child`s talk. Learning to use language. Oxford University Press. Oxford. Espenakk m.fl. (2007) Språkveilederen. Bredtvedt kompetansesenter. Frost J. og Lønnegaard A. (1996) Språkleker – bindeledd for barnehage og fotfeste for den skriftspråklige utviklingen hentet fra http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/spraakleiker.pdf. Glaser m.fl. (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forsking og praksis. Fagbokforlaget. Bergen. Hagtvet B.E., Rygg F.R. & Skulstad N.R. (2014), Bedre Skole nr. 2. Kibsgaard S. (2008) GLSM Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen Oslo. Universitetsforlaget. Korsgaard K., Hannibal S. og Vitger M. (2001) Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. Lervåg m.fl. (2009). The cognitive and linguistic foundations of early reading development: A Norwegian laten variable longitudinal study. Development Psychology, 45, 764–781. Meld. St. 19. (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Meld. St. 41. (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Rammeplan for barnehager. (2011). Oslo. Kunnskapsdepartementet. Sandvik M. & Spurkland M. (2012) Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. Semundseth M.M og Hopperstad H.M. (2013) Barn lager tekster. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. Smidt J., Solheim R. & Aasen A J. (2011) På sporet av god skriveopplæring. Trondheim. Tapir Akademisk Forlag. Vygotsky L.(1978). Mind in socirty. Harvard University Press. Cambridge, Mass.