Kartlegging Observasjon og kartlegging av språk kan være et verktøy som kan bidra til en god overgang og sammenheng mellom barnehage og skole. Med bedre.

Presentasjon om: "Kartlegging Observasjon og kartlegging av språk kan være et verktøy som kan bidra til en god overgang og sammenheng mellom barnehage og skole. Med bedre."— Utskrift av presentasjonen:

1 Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole

2 Kartlegging Observasjon og kartlegging av språk kan være et verktøy som kan bidra til en god overgang og sammenheng mellom barnehage og skole. Med bedre kunnskap om kartlegging skapes et bedre grunnlag for å kunne lage planer og rutiner for observasjon og kartleggingssamarbeid i barnehage og skole. I barnehageloven og i rammeplan for barnehager er det gitt tydelige føringer på at barn har rett på tidlig innsats og tiltak som hjelper dem til å mestre ut i fra egne evner, alder og modning. Det står blant annet at: Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre har språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp (Pkt. 2,5 i Barnehagens innhold og oppgaver, Rammeplan s. 35).

3 Tidlig innsats og tiltak
Pedagogene i barnehagen og i skolen kan arbeide på alle nivåene med forebygging og tidlig innsats.   Kartlegging av barnas språkkompetanse med særlig fokus på det barnet mestrer er viktig, men man får også viktige opplysninger om det barnet strever med eller ikke mestrer. Det er tiltakene som tilrettelegges gjennom lek og aktiviteter som gjør at barnets utvikling blir ivaretatt. Det kan være hensiktsmessig å starte med en usystematisk observasjon, for deretter å velge hvilket kartleggingsmateriell som bør brukes i det videre arbeidet. Da snakker vi om mer systematiske observasjoner som skal være med på å danne grunnlag for hvilke tiltak som bør legges til rette. Tiltakene må være av en slik art at de tilpasses hvert barn best mulig, men kan også være slik at flere barn (gruppen) har god nytte av det som legges til rette. Man kan da snakke om ulike nivåer for tiltak, der noe er allmenpedagogisk og gjeldene for hele barnegruppen, mens noen tiltak er rettet mer mot individet. Disse nivåene kan beskrives slik: Primærforebyggende tiltak: allmennpedagogisk språkarbeid for hele barnegruppen (språkgrupper). Sekundærforebygging kan være systematiske individuelle tiltak eller tiltak rettet mot risikogrupper (for eksempel for tidlig fødte barn). Tertiærforbygging handler om tiltak for barn med tydelige funksjonshemminger (kjente diagnoser).

4 Forutsetninger for å gjennomføre kartlegging
Kunnskap om kartlegging For at pedagogene skal kunne være støttende i barns utvikling, og skal kunne sette i verk tiltak og sikre tidlig innsats for alle barn, vil det være nødvendig å observere og kartlegge. I dette arbeidet er det viktig med god kunnskap om relevante observasjons- og kartleggingsverktøy. Kunnskap om utvikling For å forstå og utnytte informasjonen man får fra kartleggingen er det nødvendig med kunnskap om hvordan barn utvikler seg og hvordan de lærer i samspill med andre. Kunnskap om læring At læring skjer ved at barnet deltar aktivt, og at pedagogene skaper situasjoner og prosesser der barnet erfarer selv. Viktig å huske at samtykke fra foreldre må være på plass for å benytte observasjon som en faglig metode. Når man jobber med observasjon og kartlegging må man vite noe om hvordan barn utvikler seg og hvordan de lærer i samspill med andre. Sosiokulturell teori og tradisjon vektlegger at utvikling skjer sammen med andre i en sosial kontekst. Med nøkkelbegrepet den nærmeste utviklingssonen mener Vygotsky (1978) at barnet trenger et sosialt miljø med støttende voksne og mer kompetente barn for å utvikle seg videre. Bruner (1983) videreutviklet denne tenkemåten og innførte begrepet stillasbygging, som handler om at de voksne er støttende stillas når barna er i ferd med å utvikle nye ferdigheter, språk og all annen utvikling. I læringsprosesser er språk et sentralt kommunikasjonsredskap. Kort kan man si at læring er en prosess som finner sted når vi gjør erfaringer som bidrar til å endre hvordan vi handler i en gitt situasjon og/eller forstår hendelser og fenomener (Bruner,1999; Nelson,1999; Skinner, 1974; Wells, 2002 referert i Glaser, Drugli & Størksen s. 417). Læring skjer ved å være aktiv, og den voksnes rolle er å tilrettelegge for slike prosesser. Å lære er å praktisere (Bruner referert i Kibsgaard, 2008, s. 40). I tillegg til at barna må få delta aktivt selv, skjer læring og utvikling i dialog og samhandling med andre (Vygotsky, 1978). Barna opplever et behov for å utrykke seg både muntlig og skriftlig. De ønsker å kommunisere. For at pedagogene skal kunne være støttende i barns utvikling, og skal kunne sette i verk tiltak og sikre tidlig innsats for alle barn, vil det være nødvendig å observere og kartlegge hva denne innsatsen skal være. Videre er god kjennskap til relevante observasjons- og kartleggingsverktøy en sentral faktor for å sikre at barnehagen og skolen klarer å ivareta føringer som ligger i de ulike styringsdokumentene.

5 Kartlegging i barnehage og i skole
Faglig vurdering Gjennomføring av tiltak/innsats Evaluering En sirkulær arbeidsmodell med kartlegging som utgangspunkt for tiltak eller innsats (side 315 i Glaser, 2014 ). Hvordan møte barnet? Det kan være utfordrende å møte barnet i en observasjonssituasjon på en naturlig og bekreftende måte. Det er derfor viktig å skape trygghet og ro slik at barnet får vist sin språklige kompetanse på en god måte. Kartlegging av barnas språkkompetanse med særlig fokus på det barnet mestrer er viktig, men man får også viktige opplysninger om det barnet strever med eller ikke mestrer. Det er viktig å fokusere på det dynamiske forholdet mellom kartlegging og tiltak, framfor en statisk oppsummering av barnets prestasjoner og eventuelt svakheter. En slik måte dynamisk måte å kartlegge på innebærer blant annet å finne barnas styrker og det barnet mestrer, og ut i fra dette støtte barnet videre i utviklingen. Resultatene av kartleggingen gir en pekepinn på hvilke tiltak, støtte og stimulans som barnet har behov for å utvikle språket sitt videre. Pedagogene gjør en faglig vurdering ut i fra det de avdekker, og vurderer hvilke tiltak som bør settes i verk. Det er tiltakene som tilrettelegges gjennom lek og aktiviteter som gjør at barnets utvikling blir ivaretatt. Hva skal man se etter? Viktige faktorer som fonologisk bevissthet, vokabular og talespråk er det som det ofte er det vesentlige å observere og kartlegge. Disse faktorene har betydning for barnets språkutvikling her og nå og senere i skolealder, det har altså betydning for barnas senere lese- og skriveutvikling. Viktig å ha fokus på det barnet kan og mestrer, da dette kan bidra til økt selvtillit og motivasjon til at barnet ønsker å lære mer. Dokumentasjon og kartlegging hjelper pedagogene til å holde en kontinuitet og en progresjon i arbeidet med språk, og kan også inspirere til refleksjon og videre utvikling av språklige ferdigheter hos barnet. Når personalet observerer barnets språklige utvikling, kan det være med å danne grunnlag for å sette i verk ulike tiltak og legge til rette for språkutviklende aktiviteter for både enkeltbarn og gruppe. Pedagogene skal vurdere barnas språklige utbytte av arbeidet som gjøres i barnehagen eller i skolen. Dokumentasjon og observasjon gir også gode muligheter for å samarbeide og utveksle ideer på tvers av institusjonene, i tillegg er det med på å skape kontinuitet og sammenheng for barnet. God dokumentasjon kan også bidra til at foreldresamarbeidet blir tettere, noe som er spesielt viktig for barn som strever og de minoritetsspråklige barna.

6 Eksempel på arbeidsgangen i kartlegging
Observasjon: Det kan være hensiktsmessig å starte med en usystematisk observasjon, for deretter å velg hvilket kartleggingsmateriell som bør brukes i det videre arbeidet. Systematisk kartlegging: Mer systematiske observasjoner som skal være med på å danne grunnlag for hvilke tiltak som bør legges til rette. Pedagogisk vurdering av kartleggingen: Resultatene av kartleggingen gir en pekepinn på hvilke tiltak, støtte og stimulans barnet har behov for for å utvikle språket sitt videre. Pedagogene gjør en faglig vurdering ut i fra det de avdekker, og vurderer hvilke tiltak som bør settes i verk. Tiltak: Man kan snakke om ulike nivåer for tiltak, der noe er allmenpedagogisk og gjeldene for hele barnegruppen, mens noen tiltak er rettet mer mot individet. Evaluering: I en evalueringsprosess kan det være relevant å se på hvordan tiltakene har fungert for enkeltbarn og gruppen. Tiltakene kan også virke inn på det pedagogiske opplegget for hele barnehagen. Denne prosessen kan være bevisstgjørende og motiverende for personalet for det videre arbeidet, og er derved en viktig del av arbeidet med kartlegging. Kartlegging Faglig vurdering Gjennomføring av tiltak/innsats Evaluering Tiltak på ulike nivåer: Primærforebyggende tiltak: arbeide med språkleker og aktiviteter som er språkstimulerende for barnet (språkgrupper). Sekundærforebygging kan være systematiske individuelle tiltak eller tiltak rettet mot risikogrupper (for eksempel for tidlig fødte barn). Tertiærforbygging handler om tiltak for barn med tydelige funksjonshemminger (kjente diagnoser). Pedagogene i barnehagen og i skolen kan arbeide på alle nivåene i forhold til forebygging og tidlig innsats.

7 Treet er et bilde på hva språk består av og forutsetninger for språklig og kommunikativ utvikling. Treet illustrerer hvordan språket består av ulike deler som henger sammen. Ingen av treets deler utvikles uavhengig av de andre, det hele skjer i et dynamisk samspill. Treets røtter, stamme, grener og blader er deler av en helhet. Slik er det også med språket. Underliggende evner og ferdigheter: Røttene på treet representerer forutsetninger for å lære språk, som for eksempel genetiske faktorer og kognitive faktorer som motivasjon, samspill, hukommelse, oppmerksomhet og samspill. Kommunikasjon og språkforståelse: Stammen på treets representerer barnets språkforståelse og vokabular. Talespråklige ferdigheter: Grenene på treet viser til barnets evne til å utrykke seg verbalt i en meningsfylt kontekst. Skriftspråklige ferdigheter: Toppen av treet representerer barnets ferdigheter når det gjelder språklyder, språklig bevissthet og lese- og skriveferdigheter. (Udir, 2016) Til fordyping: Barna utvikler også grammatiske ferdigheter i førskolealderen eller regler for bruk av språket, dette innebærer blant annet dette: Syntaktiske ferdigheter eller kunnskap om hvordan ord settes sammen til setninger. Morfologi som sier noe om hvordan ord er bygd opp av og blir dannet av mindre meningsdannende enheter. Pragmatiske ferdigheter eller den sosiale bruken av språk. Tidlige språklydsferdigheter er en forutsetning for å knekke koden for sammenhengen mellom lyd og bokstav (Lervåg, Bråten og Humle, 2009). Dette har altså betydning for senere skoleferdigheter. Vi kan dele inn barnets kunnskap om språk i flere kategorier. Barnets pragmatiske ferdigheter handler om dets evne til å kommunisere eller bruke språket. Det at barnet forstår og kan utføre ulike språklige handlinger er viktig for at det skal kunne delta på samtaler og ta ordet og holde på det. Barnet må også kunne tilpasse ytringen sin til situasjonen og ta i bruk ulike strategier (kroppsspråk). Det handler også om barnets evne til å forstå tekster og selv skape en sammenhengene tekst. I tillegg skal barnets etter hvert forstå ulike sjangre som fortelling, gåter, vitser og ironi blant annet. Det er også viktig at barnet forstår mottakerens informasjonsbehov både når det gjelder den muntlige og den skriftlige kommunikasjonen det deltar i. I tillegg til de pragmatiske ferdighetene skal også barnet utvikle sine grammatiske ferdigheter som omhandler lydene i språket og uttalen, de skal vite noe om ordenes betydning og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. Barnet skal etter hvert også vite noe om hvordan orden er organisert, om ordstilling og om ordenes bøyning og hvordan de kan settes sammen til setninger. Ord som har lik betydning, motsetninger og overbegrep og underbegrep (eks. møbler-sofa, stol, bord) er også av betydning for barnets språkferdigheter. Det å tilegne seg språk innebærer å forstå hva ord betyr og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. Ord som vi lærer lagres i hukommelsen, i det semantiske leksikonet som er ordforrådet.

8 IGP  som arbeidsmetode I: Bruk fem minutter individuelt. Skriv ned minst tre punkter på hvert spørsmål. G: Sett dere i grupper på 3-5 personer, diskuter og bli enige om tre punkter som dere vil løfte frem i plenum. Bruk minutter, eller bruk så lang tid dere mener er hensiktsmessig. P: Del de tre punktene dere ble enige om i gruppen i plenum. Den som leder økta skriver ned punktene. Alternativt kan leder få hjelp av en annen deltaker til å skrive ned punktene. Forberedelse til refleksjonsoppgave som kommer på neste lysark.

9 IGP-arbeid før film Hva ligger i begrepene observasjon og kartlegging?
Hvilke rutiner for observasjon og kartlegging finnes i kommunen i dag? (barnehage og skole) Bruk gjerne IGP som arbeidsmetode når dere jobber med disse spørsmålene. I: Bruk fem minutter individuelt. Skriv ned minst tre punkter på hvert spørsmål. G: Sett dere i grupper på 3-5 personer, diskuter og bli enige om tre punkter for hvert av spørsmålene. Bruk minutter, eller bruk så lang tid dere mener er hensiktsmessig. P: Del de tre punktene dere ble enige om i gruppen i plenum. Den som leder økta skriver ned punktene. Alternativt kan leder få hjelp av en annen deltaker til å skrive ned punktene.

10 Samarbeid om observasjon og kartlegging
Fagleder Renate Gåsvik i Ringen barnehage forteller om hvordan de arbeider med kartlegging, og hvordan de samarbeider med skolen om dette. Sett på filmen ved å trykke på bildet. Oppfordre deltakerne til å notere stikkord underveis.

11 Refleksjon etter film Del tankene dine med sidemannen eller gruppen du sitter i. Dere skal sammen finne tre sentrale momenter fra filmen som dere ønsker å diskutere. Snakk sammen om hvilke rutiner dere mener deres kommune bør utarbeide for å sikre at det arbeides hensiktsmessig med observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole? Del tankene dine med sidemannen eller gruppen du sitter i. Dere skal sammen finne tre sentrale momenter fra filmen som dere ønsker å diskutere. Snakk sammen om hvilke rutiner dere mener deres kommune bør utarbeide for å sikre at det arbeides hensiktsmessig med observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole?

12 Referanser Bruner, J. (1983). Child`s talk. Learning to use language. Oxford University Press. Oxford. Carrol m.fl. (2003). The development of phonological awerness in pre-school children. Developmental Psychology, 39, Espenakk m.fl. (2007) Språkveilederen. Bredtvedt kompetansesenter. Glaser m.fl. (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen Forsking og praksis. Fagbokforlaget. Bergen. Kibsgaard S. (2008) GLSM Grunnleggende læring i et stimulerende miljø I barnehagen Oslo: Universitetsforlaget. Lervåg m.fl. ( 2009). The cognitive and linguistic foundations of early reading development: A Norwegian laten variable longitudinal study. Development Psychology, 45, Lyngseth, E.J. (2008). Språkobservasjoner og språkaktiviteter i barnehagen. I S. Kibsgaard (red.), GLSM i barnehagen. (s ). Universitetsforlaget. Oslo. Løkken og Søbstad (2013). Observasjon og intervju i barnehagen. Universitetsforlaget. Oslo. Melby-Lervåg. M. (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse. Hva kan forsking fortelle oss? Spesialpedagogikk, 2, Melby-Lervåg. M. (2012). Arv, miljø og dysleksi: Metoder, hovedfunn og implikasjoner fro praksis. Spesialpedagogikk, 2, Rammeplan for barnehager. (2011). Oslo. Kunnskapsdepartementet. Udir (2016) Språk i barnehagen. - Mye mer enn bare prat, Vygotsky L.(1978). Mind in socirty. Harvard University Press. Cambridge, Mass.