Barnehagenorsk – møte for veiledere

Presentasjon om: "Barnehagenorsk – møte for veiledere"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnehagenorsk – møte for veiledere
17. september 2018 Barnehagenorsk – møte for veiledere Litt om kursets krav til deltakerne Veilederrollen Gjennomgang av kartleggingsskjemaet Språklæring

2 Krav til kursdeltakerne
Formelle krav: Obligatorisk deltakelse på samlinger Ved fravær/sykdom (opptil 20%) – kompensatoriske oppgaver Obligatoriske oppgaver: Levere minst 5 skriftlige tekster fra oppgavene mellom samlingene til læreren for tilbakemelding. Forberede og gjennomføre en lesestund og påfølgende veiledning på barnehagesamlingen. Ikke eksamen, med helhetlig vurdering Tilbakemelding og oppfølging underveis i kurset Avsluttende vurdering: 1) Kartleggingsskjemaet som fylles ut i dialog med veilederen for å vurdere progresjonen 2) Visningsmappe: 3 tekster skrevet i løpet av kurset (gjerne bearbeidet) + en tekst om hva kursdeltakeren har lært på kurset og videre utvikling Hver kursdeltaker skal ha en samtale med sin veileder for å vurdere sin språklige og faglige utvikling i løpet av studiet. Til denne vurderingene skal det brukes samme kartleggingsskjemaet som kursdeltakerne i samråd med veilederen fyller ut ved studiets oppstart. 2) Hver kursdeltaker skal levere inn en visningsmappe. Visningsmappen skal inneholde tre ulike tekster som han/hun har skrevet i studiet og en kort tekst ( ord) om hva han/hun har lært på dette kurset og hvordan han/hun har tenkt å utvikle sine språklige og faglige ferdigheter videre. Presentasjonens tittel

3 Utfordringer og strategier for å takle dem
Store variasjoner i kursdeltakernes språkkompetanse, arbeidserfaring, digital kompetanse og kulturell/sosial bakgrunn Kartlegging Finne motivasjon til å gjøre innsats for å jobbe med norsken sin når de allerede har utviklet strategier og språk som fungerer i den daglige kommunikasjonen. (Winsnes, 2009) Ut fra påmeldingsskjemaene – motiverte kursdeltakerne!  Kombinasjon av språklæring og utvikling av fagkompetanse Sammenheng mellom undervisning på samlinger og språkutvikling/språkbruk på arbeidsplassen Veilederrollen Oppgaver knyttet til arbeidsplassen mellom samlingene Kommunikasjon mellom samlingene Blogg evt. e-post:

4 Forankring på arbeidsplassen
Erfaringer fra tidligere: Forankring og oppfølging på arbeidsplassen påvirker kursdeltakernes læringsutbytte av kurset Barnehagen forplikter seg til å følge opp kursdeltakeren på arbeidsplassen Hver kursdeltaker får en veileder (gjerne en som har daglig kontakt med kursdeltakeren) i barnehagen Veilederne er medansvarlig for oppgavene som skal gjøres mellom samlinger Vi inviterer veilederne til egne samlinger Presentasjonens tittel

5 Veilederrollen Veilederens rolle:
Følge opp mellom samlingene, minst 1 veiledning mellom hver av samlingene Bruk din kompetanse, men ikke utgi deg for å være en språkekspert Du skal heller ikke være «korrekturleser» på kursdeltakerens oppgaver Fokus på kommunikasjon som fungerer Spør hvordan kursdeltakeren liker å få tilbakemeldinger; velg ut 2-3 viktige aspekter å fokusere på i hver periode. Arbeidsplassen som et sted for språklæring: Prøve å oppmuntre til at kursdeltakeren bruker språket aktivt med kollegaer, barn, foreldrene (andre aktører), både muntlig og skriftlig Det er viktig å gi anledninger til å bruke språket og til å bli motivert til å videreutvikle språket sitt (f.eks. ved å gi ansvar for nye oppgaver) Bruk din unike kompetanse: du har daglig kontakt med kursdeltakeren, vet utfordringene, kan mye om lokale krav i arbeidet og betydningen av ulike kommunikative situasjoner, tekster og informasjon Ikke utgi deg for å være en språkekspert, selv om du har norsk som morsmål eller snakker flytende norsk, kan du ikke svare på alt om norsk språk. Du skal heller ikke være «korrekturleser». Arbeidsplassen som et språklig arbeidsrom: der språket brukes i bestemte kommunikasjonssituasjoner og der videre språklæring kan skje. Sørge for at kursdeltakeren bruker språket med kollegaer, barn, foreldrene (andre aktører), både muntlig og skriftlig Viktig med anledninger til å bruke språket og til å bli motivert til å videreutvikle språket sitt (f.eks. ved å gi ansvar for nye oppgaver)

6 Kartleggingsskjemaet
Skal fylles ut i dialog mellom veileder og kursdeltaker! I: Bakgrunnsinformasjon om kursdeltakeren Vi ønsker at hver kursdeltaker svarer på spørsmålene og i tillegg skriver en kort tekst (1-2 sider) om seg selv og sitt arbeid i barnehagen II: Egenvurdering av norskferdigheter Før og etter kurset; Svaralternativer: Ja – Litt – Nei; prøve å formulere konkrete læringsmål for kurset Grunnleggende ferdigheter Samtaleferdigheter Leseferdigheter Skriveferdigheter III: Egenvurdering av deltakelse/språkferdigheter i faglig arbeid i barnehagen Også hvor ofte de gjør de ulike faglige oppgavene i sitt arbeid IV: Egenvurdering av digitale ferdigheter Viktig for oss å vite for å tilpasse opplæringen

7 Det praktiske rundt kartleggingen
Sett av tid til å gå gjennom skjemaet med kursdeltakeren Kan være lurt å gi skjemaet til kursdeltakeren for å se gjennom på forhånd, men fylle ut sammen – i dialog Legg merke til spørsmål om «hvor ofte» Husk at samme skjemaet skal brukes etter kurset Send på e-post, evt. post Frist: 6. oktober (to uker fra i dag) En tekst skrevet av kursdeltakeren skal ligge ved: Kursdeltakeren må skrive selv, uten at teksten blir rettet av andre Sendes sammen med skjemaet Presentasjonens tittel

8 Syn på språklæring Snakk med hverandre!
Skriv 3 -5 stikkord på hvert av spørsmålene: Hva mener du det innebærer å lære et språk? Hva synes du kjennetegner en andrespråksbruker som har gode ferdigheter i norsk? Hvordan synes du at et nytt språk kan læres? Hva synes du er de mest effektive metoder for språklæring? Hvordan synes du at du kan bidra for at kursdeltakeren din videreutvikler sin språklige kompetanse? Presentasjonens tittel

9 Hva innebærer det å lære et språk?
Kommunikativ kompetanse Pragmatisk kompetanse bruk av språk for mange formål og i mange ulike situasjoner Samtalekompetanse Vite hvordan man deltar i en samtale Hva man kan si og hvordan man kan si det Klarer å reparere samtaler ved misforståelser Tekst- og sjangerkompetanse Muntlig og skriftlige tekster i ulike sjangre Lingvistisk kompetanse Fonologisk kompetanse Lydsystemet/uttale lyder, ord, fraser, setninger, ha riktig intonasjonsmønstre Ordforråd «det mentale leksikon», ord og deres betydning, nyanser, relasjoner mellom ord Grammatisk kompetanse syntaktisk komp. (ordstilling) morfologisk komp. (ordbøying og orddanning) Ortografi/rettskriving Forrige gang snakket vi om de ulike aspektene ved det å kunne snakke et språk Hva er det barn skal lære når de skal tilegne seg et språk? Fonologi Semantikk Morfologi Syntaks Pragmatikk Det er to sider ved språkkompetansen – den kommunikative og den lingvistiske. De er tett bindet sammen. VIKTIG: når man snakker om språkferdigheter – det kommunikative og det lingvistiske er ikke to atskilte ferdigheter, men det er bare sett fra ulike synsvinkler. Norsk i barnehagerelatert dagligtale

10 Andrespråkslæring og mellomspråk
Hva er mellomspråk? Språkinnlærerens eget språksystem på vei mot tilegnelse av andrespråket/målspråket. (Selinker 1972) Mellomspråket er i stadig utvikling, andrespråksinnlæreren bygger opp et eget system med regler i andrespråket, og disse reglene revideres stadig i læringsprosessen. Karakteristiske trekk ved mellomspråket: Skiftende og dynamisk: noe blir riktig som i målspråket, men ikke nødvendigvis alltid; noen avvik er tegn på utvikling Noen er vanlige utviklingsmønstre (overgeneralisering av regler) Overføring fra morsmålet Forenkling: som lærings- og kommunikasjonsstrategi Eleven bygger opp et eget språk med egne regler. Disse reglene revideres stadig etter som eleven tilegner seg flere målspråksregler. På den måten er mellomspråket i stadig utvikling, sa Hans Arnulf. Norsk i barnehagerelatert dagligtale

11 Hva slags språkkunnskaper mangler
Hva slags språkkunnskaper mangler? (svar fra styrere/pedledere i fokusgruppeintervju) Språket Kan (vil) ikke skrive Problemer med å forstå beskjeder (fort, raskt) Problemer med å formidle beskjed videre Mangler ord/begreper Dårlige språkmodeller for barna? (grammatikk og uttale) Deltakelse Tause, deltar lite i faglige diskusjoner Vil ikke svare på telefonen Tar lite initiativ til aktiviteter og samtaler med barn Posisjonering av seg selv Klarer ikke å hjelpe barn å løse konflikter Får ikke autoritet/respekt blant ungene Kan ha det vanskelig å etablere god kontakt med barn Faglige kunnskaper og fagspråket Lese og forstå Rammeplanen, årsplanen og andre dokumenter Forståelse av faglig arbeid og syn på barn og barneoppdragelse Grønne: har noe med språk å gjøre. Blå: holdning – deltakelse Lilla: kunnskap om barn, relasjoner Rød: fagkunnskaper

12 Språklige utfordringer nevnt av assistentene
ordforråd grammatikk (usikkerhet) bruk av språket i noen situasjoner (kontekstavhengighet) å gjøre seg forstått det språklige mangfoldet i Norge (ulike dialekter, bruk av svensk og dansk) å delta i faglige diskusjoner