Standpunktvurdering Velkommen i videregående opplæring til fagdag om 7. desember 2016 Jarlsberg Konferansesenter AS

Program 09:00 Velkommen Svein I. Fiane, Fylkesmannen 09:10 Regelverksgjennomgang Hanne Torgersen, Fylkesmannen 10:00 PAUSE 10:15 Kompetansebegrepet, fra underveisvurdering til sluttvurdering Heidi Paulsen og Ida Large, Utdanningsdirektoratet 11:45 LUNSJ 12:30 Underveisvurdering uten karakterer Birgitte Berggren og Lars Drewson, Sandefjord videregående skole 13:30 PAUSE 13:45 Sammenhengen underveisvurdering og sluttvurdering Berit Dahl, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer 15:30 Vel hjem!

Hva vet vi om standpunktvurdering? Det er stor variasjon i praksis og vurderingskompetanse mellom skoler, og innenfor den enkelte skole (NTNU 2012, 2014, NIFU 2012) Å forstå sammenhengen mellom kompetansemål, lokalt læreplanarbeid, tilbakemeldinger og vurdering av elevens kompetanse er en utfordring for mange (NTNU 2014) Ulike tilnærminger i fag: Matematikklærere og norsklærere har ulike tilnærminger til standpunktvurdering (NIFU 2012, 2014) Variasjon i bredden i vurderingsgrunnlag (NIFU 2014) Elever ser ut til å få mange sjanser til å bli vurdert, men praksis er lite formalisert og avhenger av lærers skjønn (NIFU 2014) Pkt.1 og 2: NTNU-rapport: - Mange skoler på vei til å utvikle vurderingspraksis i tråd med de 4 prinsippene - Mange på vei til å utvikle vurderingskultur og utvikler gode praksisfelleskap - Mangfold av praksiser – kan være bra, så lenge det er god praksis (en reflektert og bevist praksis) - Varierer hvor langt skolene er kommet… - Praksisen kan variere betydelig innad på samme skole Pkt.3: NIFU 2014 viser at: matematikklærere og norsklærere har ulik tilnærming til standpunktvurdering elevene opplever at vurderingskriteriene i norsk er mer uklare enn i matematikk Unntaket er på en skole der de har hatt satsing på å forbedre underveisvurderingen gjennom vurdering for læring Denne skolen utviklet og kommuniserte tydelig vurderingskriterier til elevene Elevene i norsk på denne skolen var i mye større grad enn norskelever på andre skoler trygge på at de fikk en rettferdig standpunktkarakter NB! - NTNU: forskjellige fagtradisjoner, med ulike forståelse av intensjonen med vurdering Pkt.4: NIFU (2014) viser at det er: - Variasjon i hvor bredt vurderingsgrunnlaget for standpunktkarakterer er - Et fellestrekk, uavhengig av fag, er at skriftlige elevarbeid, prøver og læreres egne skriftlige notater utgjør en vesentlig del av standpunktvurderingen - I tillegg framheves betydningen av mer uformelle samtaler med elevene, og til dels den kompetansen elevene har vist i opplæringen, som viktig for standpkt.vurd. Pkt.5: NIFU (2014) slår fast at: - elever ser ut til å få mange sjanser til å bli vurdert, og at - en del lærere strekker seg langt for å tilby elevene ekstra muligheter til å vise kompetansen sin MEN, dette framstår samtidig som en praksis som er lite formalisert på skolene, og som avhenger av lærerens skjønn Forskerne påpeker at det kan virke som om elever med svake forutsetninger i et fag eller som ikke møter opp til ordinære vurderingssituasjoner, blir gitt nye sjanser som andre elever ikke nødvendigvis får

Hva vet vi? forts… Færre lærere enn tidligere synes standpunktvurdering er utfordrende? (Nordlandsforskning 2010, NTNU 2012) Flertall mener de har en god vurderingspraksis når det gjelder sluttvurdering Lærers formelle fagkompetanse har stor betydning for hvordan de selv vurderer sin vurderingspraksis (NTNU 2014) Mange lærere etterlyser noen felles holdepunkter for vurderingsarbeidet Lærere med sensorerfaring mener skoleringen de får i forbindelse med sensorjobben er nyttig både for sin egen og kollegers vurderingspraksis (NIFU 2014) Skoleledelsen har en avgjørende rolle for å utvikle en felles vurderingskultur (NTNU 2014). Eks. ved å legge til rette for tolkningsfellesskap Skoler som arbeider systematisk med vurdering for læring melder om en mer bevisst, forutsigbar og planmessig standpunktvurdering Nordlandsforskning 2010: over halvparten av lærerne i en større spørreundersøkelse uttrykte frustrasjon over hvordan de skulle sette standpunktkarakter og hva som ligger til grunn for vurderingen NTNU 2012 - en lignende undersøkelse: Her oppgir et flertall av lærerne at de har god forståelse av forholdet mellom underveis- og sluttvurdering, og hva som skal inngå i elevens halvårs- og sluttvurdering 16 % av lærerne oppgir at de er usikre på hva som skal inngå i elevens sluttvurdering 22 % er usikre på hva som skal inngå i halvårsvurderingen Pkt.5: om sensorskolering: - Lærere med sensorerfaring mener skoleringen de får i forbindelse med sensorjobben er nyttig både for deres egen og kollegers vurderingspraksis - Sensorskoleringen er lagt opp som diskusjoner om vurderingskriterier og vurderingsskjønn i tolkningsfellesskap - Sensorskoleringen kan skape fagfellesskap som mange lærere sier er en styrke for profesjonaliteten, spesielt i vurderingsarbeidet - Lærere med sensorerfaring kan være en kilde til kunnskap og erfaring for hele faggruppen i et kollegium Pkt.6: om Skoleledelsen - er sentral for å legge til rette for tolkningsfellesskap på skolen - skoler med systematisk satsing på å bedre lærernes vurderingspraksis, har fått til en større bevissthet om vurdering og en mer ensartet og reflektert vurderingspraksis - Disse skolene kjennetegnes blant annet ved en skoleledelse som er aktiv i utviklingsarbeidet og som legger til rette for felles diskusjon i lærerkollegiet - Bidrar til å styrke opplæring og vurderingspraksis i faget og skaper en vurderingskultur som bygger opp under god praksis

Hva klager elevene på? - Begrunnelser for oppheving Mangelfull eller uklar underveisvurdering At eleven ikke har fått forklaring på hvilke kompetansemål og krav som stilles Det er brukt matematisk snitt for utregning av standpunktkarakteren Eleven mener at læreren har vektlagt feil i vurderingen At eleven ikke har fått varsel om «IV» Saksbehandlingsfeil og formalfeil Mangelfulle/dårlige redegjørelser fra faglærer Ikke foretatt en helhetlig vurdering av elevens kompetanse Ingen/få/feil kompetansemål Uvesentligheter trekkes inn i redegjørelsen/begrunnelsen Innsats, motivasjon, holdninger, orden og oppførsel, fravær Summativ utregning av standpunktkarakter

Elevundersøkelsen 2015 – Vgs i Vestfold Tidligere var dette spm rettet mot standpunkt, men fra 2014 ble det endret til halvårskarakterer Diagrammet viser til dels store forskjeller - De to «beste» svarkategoriene er slått sammen – det gjelder også de to «dårligste», for å lette leservennligheten. Det går an å stille spørsmålet om det er grunn til å tro at situasjonen er særlig annerledes når det gjelder standpunktkarakterer…? er lærerne flinkere til å snakke om hva som kreves her? Diagrammet - en indikasjon på om lærerne snakker med elevene om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene