Direkte kontakt og lobbyvirksomhet Vi skiller gjerne mellom to former for uformell kontakt mellom politikerne og ulike pressgrupper: Direkte kontakt og Lobbyvirksomhet: en form for uformelt, systematisk og målrettet politisk press mot offentlige myndigheter

”Politikerne er avhengige av å få presentert fakta og forholder seg ikke til overflatiske og ofte uetterrettelige medieoppslag. En lobbyists viktigste egenskaper er troverdighet og ærlighet…” Per Morten Vigtel (kåret av Dagens Næringsliv til å være Norges smarteste og mektigste lobbyist)

Lobbyisme i endring Korridorpolitikken har lange tradisjoner på Stortinget. Den er enviktig del av pluralismen i vårt politiske system. Lobbyistene er blitt mer selvsikre og pågående enn før. De er utstyrt med skreddersydde utredninger og mediestrategier, har gjennomgått kurs i kommunikasjon og politisk påvirkning og bruker et bredt spekter av virkemidler. Denne utviklingen kan forklares med framveksten av profesjonelle PR-byråer.

«Det jeg har opplevd i Stortinget, har imidlertid fortalt meg at Stortinget i realiteten er mindre følsom for press enn mange later til å tro. Det er en stor grad av selvfølelse i dette huset, og det gjør at det ikke er så lett å få til forandringer selv med betydelig press, dersom huset får en følelse av at dette er høyst private interesser eller rene sektorinteresser.» Guttorm Hansen (eksstorstingspresident) i boka Der er det godt å sitte …(1984):

Aksjoner Aksjoner blir ofte kalt irregulær politikk. Med det mener vi at framgangsmåten ikke er rutinepreget og regulert som på andre politiske arenaer. Aksjoner kan være alt fra demonstrasjoner og underskriftsaksjoner til ulovlige handlinger som å lenke seg fast til gravemaskiner. Medborgerundersøkelsen (2004) viste at 37 prosent av den voksne befolkningen har skrevet under på en underskriftskampanje eller et opprop, mens litt under 9 prosent har deltatt i et protestmøte eller en demonstrasjon Makt- og demokratiutredningen avdekket at mange i vår tid heller tar i bruk ulike former for kortvarig aksjoner rundt aktuelle enkeltsaker enn forpliktende, langsiktige politiske arbeid i politiske partier

PR - byråer Å skape oppmerksomhet om visse saker, personer, bedrifter osv. Å kontrollere informasjon: Å skaffe, skjule og tilpasse informasjon har blitt en viktig strategi for å styrke sin posisjon i samfunnsbildet og dermed kanskje også vinne politisk innflytelse. PR- byråene vet hvordan informasjon kan brukes taktisk for å oppnå det en vil. Å skape positive mediebilder: PR-byråene vet hvordan bedrifter og organisasjoner skal møte utfordringer og framstå med troverdighet og handlekraft.

Sivil ulydighet Ikke alle aksjoner gjennomføres i tråd med lover og regler. Ulovlige aksjoner blir ofte kalt sivil ulydighet. Eksempler på dette kan være å klatre opp i en offentlig bygning for å henge opp et banner, okkupere hus, ikke fjerne seg på politiets oppfordring eller ta seg ulovlig inn på et bedriftsområde for å påvise forurensning. Sivil ulydighet er et uttrykk for en holdning: Noen politiske mål er så viktige at det er moralsk riktig å bruke lovbrudd som virkemiddel. Mye kan tyde på at aksjoner har begrenset effekt. Det tar tid å mobilisere til større aksjoner ofte kommer aksjonistene for sent inn i den politiske beslutningsprosessen.

Sivil ulydighet - kriterier Aksjonen må være ikke-voldelig. Ulovlighetene må skje åpenlyst. Saken må ikke dreie seg om private interesser, men prinsipielle spørsmål knyttet til verdier, moral osv. Lovlige, demokratiske virkemidler må være forsøkt først. Aksjonen knytter seg til enkeltsaker og er ikke rettet mot demokratiet som styringsform eller alle borgeres medfødte rettigheter.

Problemstillinger: Aksjoner – styrker eller svekker de demokratiet? Kampanjer – bare for de ressurssterke?