Den politiske styringskjeden

Presentasjon om: "Den politiske styringskjeden"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Den politiske styringskjeden
Folket velger representanter til Stortinget. Stortinget delegerer makt til regjeringen. Regjeringen blir kontrollert og kan bli felt av de folkevalgte i Stortinget (parlamentarisme). Regjeringen arbeider tett med statsforvaltningen. Her sitter det fast ansatte fagpersoner, ikke politikere. Regjeringen delegerer makt, oppgaver, ansvar til de ansatte i statsforvaltningen. Regjeringen utgjør den politiske ledelsen i departementene. De ansatte i forvaltningen utøver myndigheten de har fått fra de politiske organene når de setter i verk politiske vedtak overfor folket. Folkets oppfatning av den politikken som blir satt ut i livet, kommer fram neste gang det er stortingsvalg. Velgerne kan ønske å gi fortsatt tillit til de sittende politikerne dersom de er fornøyde, eller velge nye politikere til Stortinget dersom de er misfornøyde.

3

4 Beslutningsprosessen
Regjeringen utarbeider forslag i nær kontakt med statsforvaltningen. Stortinget gjør endelige vedtak. Regjeringen får ansvaret med å sette i verk vedtakene. I praksis er det statsforvaltningen som setter nye vedtak ut i livet overfor folket, utgangspunktet for styringskjeden. Men dette er beslutningsprosessen i teorien. I praksis vil mange andre aktører forsøke å påvirke en beslutning.

5

6

7 Kanalene Velgermakt: Hvordan velgerne påvirker gjennom å utpeke representanter til folkevalgte organer. Organisasjonsmakt: De formelle mulighetene ulike organisasjoner har til å påvirke beslutningsprosessen. Mediemakt: Hvordan mediene direkte og indirekte påvirker offentlig politiske vedtak. Kampanjemakt: Forsøk på påvirkning ved å sette i verk målrettede kampanjer og aksjoner, ofte med råd fra påvirkningseksperter i PR-byråene. Internasjonalt press: Internasjonale avtaler, rettsregler og press fra andre stater, internasjonale organisasjoner og bedrifter.

8

9 Maktfordelingen I Norge har vi et konstitusjonelt monarki.
Kongen har utsettende veto, hen kan utsette iverksetting av nye lover som Stortinget har vedtatt. Domstolene kan avvise nye lover de mener er i strid med Grunnloven, den såkalte prøvingsretten. Stortinget kan stille regjeringen for riksrett, en spesiell form for domstol, dersom det mener at regjeringen har gått på tvers av lover og forfatning

10 Statsforfatningen Bygger på to kilder: Grunnloven og sedvane
(= skikk og bruk, det som er vanlig å gjøre)