Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte

Presentasjon om: "Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
Demokrati hele veien Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte Hvordan få politikerne og andre aktiviserte og involverte i oppstartsfasene av politiske saker?

2 Initiering og utvikling av politiske saker
Saksbehandling er lite formelt regulert Stor lokal frihet til å involvere politikerne og andre Kommunal organisering som virkemiddel Kommunene kan etablere politiske verksteder og bygge ned skillet politikk – administrasjon Involverende saksbehandling krever både politiske og administrative ressurser I utgangspunktet er det forventet at politikerne skal være aktive i initierings- og utviklingsfasene Politikerne som bindeledd til politikerne Utgangspunktet: Det er fullt mulig med politisk engasjement i oppstarten og utviklingen av saker

3 En ny nordisk politiker?
Felles nordisk utvikling der vi får den politiske strategen Utvikling fra sektororientering til helhetstenking Endringsmålene blir innfridd, men politikerne er misfornøyd Økt administrativ makt og mindre kontakt med dag til dag politikken. Både styrking og svekking av lokaldemokratiet Styrket ved større politisk innflytelse over strategi og overordnede problemstillinger, svekket ved at politikerne behandler langt færre saker

4 Politikerroller og inkluderende saksbehandling
Politikerne spiller en viktigere rolle i den lokalpolitiske saksbehandlingen Aktiveres og involveres i større saker og orienterer seg mer mot helheten. Fra passive mottakere til proaktive politikere Får saker på dagsorden og utvikler sakene. Kontinuerlig suksess krever at saksbehandlingen gis et lokalt preg Ombudsrollen svekkes Politikerne rullerer mellom sakstyper og blir dermed ikke dyktige innen et felt. I tillegg er de i lite kontakt med de kommunale tjenestene Politikerne som ombud blir vanskeligere å nå fordi innbyggerne vet ikke hvem som har ansvar for hva av politikerne Utvikling i retning av at kommunen går tilbake til en form for fagorganisering Arbeidsvilkårene er ikke avgjørende for om kommunene lykkes eller ikke med inkluderende saksbehandling

5 Farvel til timeglassmodellen?
Timeglassmodellen utfordres ved inkluderende saksbehandling Saksbehandlingsformen krever samarbeid mellom politikk og administrasjon som timeglassmodellen ikke legge opp til Der inkluderende saksbehandling lykkes, utvikles tospannmodellen. Samarbeidsånd. Nytt skille mellom politikk og administrasjon Klarere skille mellom hvilke saker som skal behandles administrative og hvilke saker som er politiske. Flere saker delegeres, større saker forblir politiske, men utvikles i tett samarbeid med administrasjonen Rapportering til politikerne blir viktigere Kvalitetsmåling får en sentral plass når mange saker delegeres

6 Et mer vitalisert lokaldemokrati?
Mange arenaer for innbyggerne og andre å delta på, men få nye Nye navn, samme innhold Innbyggerne deltar ikke mer, men deltakelsen oppleves som positiv Det må aktivt inviteres til deltakelse Blir gode saksgrunnlag og vedtak i tråd med lokale behov Kommunestyret vitaliseres ikke Fremdeles vedtaksorgan. Vanskelig å oppnå en vitalisering når komiteene er preget av samarbeid og kommunestyrene skal preges av partipolitisk konkurranse Politikerne aktiviseres, men ikke alle Nye saksbehandlingsmåter appellerer til politikerer som er aktive og som tar initiativ

7 Mer demokrati hele veien
Lokalpolitikerne kan i mye større grad sette sitt preg på lokalpolitikken gjennom inkluderende saksbehandling Utvikling av saksbehandlingsprosessene krever Lokal tilpassing og forankring av saksbehandlingen Varierte saksbehandlingsprosedyrer tilpasset ulike sakatyper Et klart politisk og administrativt ønske om nye saksbehandlingsformer