Læreplananalyse i KL06 Grunnlag for profesjonalitet Grunnlag for demokratisk vurdering Grunnlag for kommunikasjon Skogsarbeiderens rolle i skogbruket, kap. 4 (Grahn 2002) Bruk av innlæringsmål i yrkesopplæringen (Bjølseth 1995) Forskrift til opplæringslova, kap. 4 (KUD 2008)

Vurdering i kunnskapsløftet Opplæringsforskriften kap. 4 (ganske likt R94) Læreplanene (Ulike R94) Taksonomi og didaktisk målforståelse (Likt, men vanskeligere) Kompetanse (Likt R94) Vurderingskriterier

§ 4-5. Vurdering utan karakter i fag I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, (…) står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. (…) Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. (…)

Vurdering – grad av måloppnåelse § 4-6. Vurdering med karakter Elevar skal, i tillegg til vurdering utan karakterar, også ha karakterar i fag, i orden og i åtferd. Kva for fag som skal ha vurdering med karakter, er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle desse faga. I tillegg får dei eksamenskarakterar i fag der dei blir trekte ut til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet da karakteren blir fastsett. (…) Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa.

Vurdering – grad av måloppnåelse (2) § 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i fag Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga. Stort fråvær, same kva grunnen er, kan føre til at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar.

Vurdering – grad av måloppnåelse (3) § 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar (…) Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a)Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b)Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c)Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d)Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e)Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f)Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.

Måloppnåelse – kompetanse-mål Mål: -Taksonomi -Kompleksitet (handling og rammer) Kompetanse: -Kunnskaper -Ferdigheter -Holdninger Som vises i handling

VurderingBedømme, kritisere, begrunne SynteseUtlede, dokumentere, planlegge AnalyseAnalysere, velge ut, gjøre rede for TillempingForutsi, velge, registrere ForståelseGjengi, vise, løse HukommelseGjenkjenne, navngi, liste opp Taksonomi – målhierarki Kunnskap (Bloom), ferdigheter, holdning Litteratur: Skogsarbeiderens rolle i skogbruket, kap. 4

Kroppsøving Vg1 Kompetansemål – trening og livsstil (1) planleggje og (2)gjennomføre oppvarming i samband med (3)ulike treningsaktivitetar 1) Planlegge: Kunnskapsmål – syntese; høyt – middels høyt 2) Gjennomføre: Ferdighetsmål – ”komplekse ferdigheter”; høyt – middels høyt 3) Oppvarming relativt lite komplisert bevegelse, ”ulike treningsaktiviteter” øker kompleksiteten.

PlanleggeBallspill Dans Styrke Løp Generell – spesiell Tid – aktivitet Progresjon Muskelgrupper (noe) Samspill (gruppe) Beskrivelse av nivå for middels kompetanse GjennomføreBallspill Dans Styrke Løp Nøyaktighet Engasjement Kroppskontroll Osv. Beskrivelse av nivå for middels kompetanse Vurderingskriterier Hva er målet – kommunikasjon rundt kompetansemålene og læringsmål Hva vektlegges – kommunikasjon av ”hva vi ser etter” Nivå – hva skal til for å oppnå ”middels eller god kompetanse”

Vurdering og læring § 4-6. Vurdering med karakter (…) Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa. = Hva skal den enkelte elev gjøre for å nå målet (enda) bedre? – konkret, instruktivt, tydelig og forventende!

Definere taksonomisk nivå på kompetansemål (som er gitt av Utd.dir) gjere greie for råvarer, mat og drikke som inngår i restaurant- og matfaga, næringsinnhald, eigenskapar og bruksområde Bloom Høy middels lav

MålOver middels grad av måloppnåelseMiddels grad av måloppnåelseUnder middels grad av måloppnåelse Kunnskapsmål – nivå gjere greie for råvarer, mat og drikke som inngår i restaurant- og matfaga, næringsinnhald, eigenskapar og bruksområde Eleven kan velge ut og klassifisere hovedgrupper av råvarer. Eleven skal videre kunne fortelle om næringsstoffene i de mest brukte råvarene samt ulike bruksområder. Innenfor hovedgruppen kan eleven velge ut flere ulike eksempler Høy Middels Lav *** ** *

MålOver middels grad av måloppnåelseMiddels grad av måloppnåelseUnder middels grad av måloppnåelse gjere greie for råvarer, mat og drikke som inngår i restaurant- og matfaga, næringsinnhald, eigenskapar og bruksområde Eleven kan velge ut og klassifisere hovedgrupper av råvarer. Eleven skal videre kunne fortelle om næringsstoffene i de mest brukte råvarene samt ulike bruksområder. Innenfor hovedgruppen kan eleven velge ut flere ulike eksempler Eleven kan finne og anvende hovedgrupper av råvarer. Eleven skal videre kunne fortelle om de viktigste næringsstoffene i de mest brukte råvarene samt forklare ulike bruksområder. Innenfor hovedgruppen kan eleven gjenkjenne flere ulike eksempler. *

MålOver middels grad av måloppnåelseMiddels grad av måloppnåelseUnder middels grad av måloppnåelse gjere greie for råvarer, mat og drikke som inngår i restaurant- og matfaga, næringsinnhald, eigenskapar og bruksområde Eleven kan velge ut og klassifisere hovedgrupper av råvarer. Eleven skal videre kunne fortelle om næringsstoffene i de mest brukte råvarene samt ulike bruksområder. Innenfor hovedgruppen kan eleven velge ut flere ulike eksempler Eleven kan finne og anvende hovedgrupper av råvarer. Eleven skal videre kunne fortelle om de viktigste næringsstoffene i de mest brukte råvarene samt forklare ulike bruksområder. Innenfor hovedgruppen kan eleven gjenkjenne flere ulike eksempler. Eleven kan navngi hovedgrupper av råvarer. Eleven skal videre kunne gjenkjenne de viktigste næringsstoffene i de mest brukte råvarene. Eleven skal kunne si noe om ulike bruksområder for de viktigste råvarene. Innenfor hovedgruppen kan eleven gjenkjenne noen eksempler.

Grønnsaker og sopp Frukt bær og nøtter Korn og kornprodukter Egg Melk, fløte, rømme, iskrem og ost Spisefett Søtningsstoffer, naturlige og kunstige Hevemidler Fortykningsmidler Krydder, salt og kryddersauser Eddik Drikkevarer, alkoholholdige, alkoholfrie Kjøtt Sjømat Fjærkre Grønnsaker Frukt og bær kornprodukter Egg Melk, fløte og ost Smør Hevemidler Krydder, salt Drikkevarer, alkoholholdige, alkoholfrie Kjøtt Sjømat Fjærkre

Oppsummering 1)Finn det taksonomiske nivået på verbet 2)Analyser den faglige kompleksiteten 3)Fastsett vanskelighetsgrad på målet - markeres med 1-3* 4)Lag innholdsbeskrivelse hvis behov 5)Bruk taksonomien til å beskrive nivåene under