1 Masteroppgaven Egil Matsen Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 28. sep. 2011

2 Opplegg 1.Masteroppgavearbeidets faser 2.Formelle retningslinjer 3.Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren Eksempler på tidligere masteroppgaver 5.Noen forslag til tema 6.Datakilder

3 Faser i skrivearbeidet 1.Startfasen –Se på artikler og tidligere oppgaver –Avklar problemstilling. Presisjon! –Avklare gjennomførbarhet. 2.Hovedfase –Gjennomføring av analysen –Skriving 3.Avslutningsfase –Skape rød tråd i framstillingen –Pussing

4 Formelle retningslinjer Se nøye på vår webside om masteroppgaven –Tips, veiledningsavtale, retningslinjer for veiledning, trykkebestilling, o.a. Retningslinjer for oppgaven: –30 stp., ett semester –40-60 sider (forside, forord, innholdsfortegnelse, referanseliste og evt. vedlegg ikke medregnet) –Skrives på norsk, engelsk, svensk eller dansk –Selvstendig arbeid –Veiledning: Sikre at oppgaven er gjennomførbar, tilføre nødvendig kunnskap, kontroll av analyse

5 Veiledere, vår Hans Bonesrønning; utdanningsøkonomi, offentlig økonomi. 2.Lars-Erik Borge; offentlig økonomi, makro, økonometri. 3.Gunnar Bårdsen; makro, finans, økonometri. 4.Fredrik Carlsen; mikro, offentlig økonomi. 5.Anne Borge Johannesen; miljø/ressurs, offentlig økonomi. 6.Kåre Johansen; arbeidsmarked, økonometri. 7.Egil Matsen; makro, finans, politisk økonomi. 8.Jørn Rattsø; utvikling, vekst, politisk økonomi, offentlig økonomi. 9.Dagfinn Rime; finans, økonometri. 10.Anders Skonhoft; miljø/ressurs. 11.Hildegunn E. Stokke; utvikling, vekst. 12.Ragnar Torvik; politisk økonomi, makro, vekst. 13.Per Tovmo; offentlig økonomi. Eksterne hovedveiledere finans: Hans M. Eikseth, TØH. Sjur Westgaard, IØT.

6 Eksempler på tidligere masteroppgaver - finans 1.Asset pricing in emerging markets: The role of aggregate liquidity (Rime) 2.Ordrestrømanalyse av EURO/USD (Rime) 3.Verdsetjingsmål og utviklinga i den norske aksjemarknaden (Matsen) 4.On the pricing of sovereign debt and the option to default (Matsen) 5.Verdsettelse av spread opsjoner (Lindset) 6.Underprising og kursstabilisering av norske børsintroduksjoner (Eikseth) 7.Er futures-pris den beste variabelen til å predikere fremtidig spotpris på olje? (Bårdsen).

7 Eksempler på tidligere masteroppgaver - samfunnsøkonomi 1.Effekten av barnehage på elevprestasjoner: Empiri basert på PIRLS 2001 (Strøm) 2.Hva forklarer variasjoner i utlendingers etterspørsel etter ferieopphold i Norge? (Strøm) 3.Regional inntektskonvergens i EU: Regresjonsanalyse og Markov matriser (Stokke) 4.Bilateral bistand – mer selektiv allokering? (Stokke) 5.Arbeidsmarkedsmotivert flytting og betydningen av nasjonale konjunkturer (Johansen) 6.Estimering av en ny-keynesiansk modell for norsk økonomi (Bårdsen)

8 Eksempler på tidligere masteroppgaver - samfunnsøkonomi 7.Vindkraft og miljøkostnader: En nytte kostnadsanalyse med eksempel fra Smølautbyggingen (Skonhoft) 8.Økonomisk analyse av en aldersstrukturert modell for villaks (Skonhoft) 9.Økonomisk vekst og teknologioverføringer i lavinntektsland: Malawi og Tanzania (Rattsø) 10.Kommunestrukturens innvirking på veksten i kommunale utgifter (Rattsø) 11.Hvorfor har Nigeria blitt rammet av ressursforbannelsen? (Torvik) 12.Determinants of Norwegian outward FDI to developing countries (Torvik)

9 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Utdanningsøkonomi Negative eksternaliteter i klasserommet: a) Sammenheng mellom elev- og familiekarakteristika og omfanget av bråk og uro i undervisningssituasjoner. b) Hva betyr bråk og uro i undervisningssituasjoner for elevprestasjonene? Styringssystemer og elevprestasjoner: a) Forbedres elevprestasjonene etter omlegging av de kommunale styringssystemene. Frafall i videregående opplæring og regional utvikling. Arbeidsmarkedsøkonomi Arbeidsmarkedsmotivert flytting for ulike utdannings- og aldersgrupper. Vi har flyttedata for ulike aldersgrupper som gir mulighet for videreføring av tidligere analyser. Hysterese / persistens i arbeidsledighet (unit root tester for paneldata). Sammenligning tilpasningshastighet før og under finanskrisa. Analyse av faktorer som kan forklare hvorfor tilpasningshastigheten er ulik i ulike land (har f.eks. institusjonelle forhold betydning?)

10 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Økonomisk vekst: Inntekt og befolkningstetthet: Empirisk analyse av agglomerasjonseffekter i Norge. Kan gjøres mye på industriproduktivitetsvekst. Stadig mer data tilgjengelig om industrisektorer og bedrifter over tid. Viktig åpent spørsmål om offentlig politikk sin rolle Politisk økonomi Demokratisering i Midt-Østen: Forklarer variasjon i oljerikdom hvorfor noen av landene demokratiserer mens andre ikke gjør det?

11 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Miljø- og ressursøkonomi Payment for environmental services (PES): A design to promote biodiversity and welfare. Mulig med flere oppgaver innen dette temaet. –Å betale private aktører for produksjon av biodiversitet er svært utbredt og slike prosjekter får mye fokus i litteraturen (det kan være en landeier som får betalt for å ikke dyrke land, for å plante skog osv). –For masteroppgave ønsker vi studenter som er interessert i hvordan slike betalinger kan utformes i en nasjonalpark/lokalbefolkning afrikansk setting. Dersom PES utformes som en inntektsoverføring mellom turistnæringen og lokalbefolkningen, hva er effekten på biodiversitet og velferd i et spill mellom parkeier og lokalbefolkningen? Hvordan virker ulike former av PES på lokalbefolkningen?

12 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Makroøkonomi Norges Bank versus its Model: Where Can Monetary Policymakers’ Judgment Add Value? Er Norges Banks skjønnsmessige framskrivninger bedre enn deres mekaniske modeller? Etterspørsel etter varige konsumgoder. Kjøp av varige goder vil fluktuere mer enn kjøp av andre konsumvarer, har likheter med investeringsetterspørsel. Tidligere oppgave analysert bilkjøp; kan også gjøres for andre varige konsumgrupper. Offentlig økonomi Se Lars-Erik Borges presentasjon

13 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Finans Volatilitet og kovarians i det norske aksjemarkedet under finanskrisen. Åpenbart høyere volatilitet. Forsterker gevinstene og incentivene for diversifisering, men hva har skjedd med mulighetene? Volatilitet og kovarians mellom nasjonale aksjemarkeder under finanskrisen. Åpenbart høyere volatilitet. Forsterker gevinstene og incentivene for diversifisering, men hva har skjedd med mulighetene? Usikkerhet i ressursformuen og optimal forvaltning av ’sovereign wealth funds’. Implikasjoner av usikkerhet om oljeprisen for hvordan SPU bør forvaltes. Corporate finance og risikostyring: Vi trekker inn veiledere fra IØT og TØH.

14 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Finans og politisk økonomi Etter at man kontrollert for konjunktursituasjon og risiko, hva har avkastningsforskjellen mellom sosialdemokratiske og borgerlige regjeringer vært i Skandinavia? Se på reaksjonene i finansmarkedene rundt spesielt jevne valg. Mål på valgusikkerhet ved meningsmålinger. Kontrollere for”normalavkastning”. Viktig for små land som Norge, typisk vil mye av avkastningen her være drevet av utviklingen i de internasjonale markedene.

15 Nasjonale datakilder Statistisk Sentralbyrå: og Tidsserier for makrovariable (prisindekser, nasjonalregnskapsvariable, arbeidsledighet) - Mikroøkonomiske variable: Norges Bank - Finansielle serier, rente osv - Historiske data (lønninger, boligpriser): bank.no/upload/64940/historical_monetary_statistics_norway_p art_2.pdfhttp:// bank.no/upload/64940/historical_monetary_statistics_norway_p art_2.pdf Norsk Samfunnsvitenskaplig Database (NSD): Kommunedatabasen (skole, helse, befolkning etc.)

16 Internasjonale datakilder Datastream: Vi har abonnement OECD: Verdensbanken (World Development Indicators): og ext.worldbank.org/ext/DDPQQ/member.do?method=getMembers&userid=1&queryId= 6http://data.worldbank.org/ ext.worldbank.org/ext/DDPQQ/member.do?method=getMembers&userid=1&queryId= 6 IMF: Eurostat: FN: Internasjonale kunnskapstester (TIMMS, PIRLS, PISA): og