Fra oljeøkonomi til bioøk…. Den norske omstillingen

Presentasjon om: "Fra oljeøkonomi til bioøk…. Den norske omstillingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra oljeøkonomi til bioøk…. Den norske omstillingen
Oljepengene betaler nå litt over en sjettedel av statens utgifter. Det tilsvarer kroner pr. innbygger, barn inkludert. For en familie på tre blir det kroner. Så mye høyere måtte skattene være hvis dagens utgifter på statsbudsjettet skulle ha vært finansiert uten oljepenger

2 Hvordan vil Norge takle omstillingen bort fra olje Oljenedgangen 2013-16 som eksempel

3 Oljeprisen stupte høsten 2014, men de norske oljeinvesteringene begynte å falle allerede fra utgangen av 2013

4 Leverandørindustrien er presset – både volum og priser har falt
Priser på denne typen investeringer kan være vanskelig å beregne, prisnedgangen kan ha vært sterkere I tillegg kommer kostnads-reduksjoner som følge av billigere og mer effektive løsninger Utbyggingskostnadene for mange prosjekter er halvert

5 For oljerettede næringer synes nedgangen å være over

6 Og for Norge i alt er situasjonen i ferd med å normaliseres

7 Lærdommer fra nedgangen - en makroøkonomisk vinkling

8 Hvor avhengige er Norge av olje, hvordan vil vi klare en omstilling
Før oljeprisfallet hadde vi en stor diskusjon blant norske økonomer om hvor avhengige vi var av oljevirksomheten og hvordan vi ville klare en omstilling bort fra olje Analyser fra SSB-økonomer: Dersom det går gradvis, går det bra. Selv om det går brått er det håndterbart Analyser fra BI-økonomer: Vi er mer avhengige enn vi tror, kan gå skikkelig dårlig Litt tidlig for bombastiske konklusjoner, men foreløpig ser det ut som om vi tålte nedgangen bra skyldes stor fleksibilitet i arbeidsmarkedet men det skyldes også at noen effekter ble mer gunstige enn forutsatt

9 Tre kanaler for hvordan oljevirksomheten påvirker norsk økonomi
Etterspørselen fra norsk petroleumsnæring Norske myndigheters inntekter og bruk av inntektene Innflytelsen på kronekurs og børskurser Norge er ikke medlem av EU/euro – selvstendig pengepolitikk, flytende valutakurs Handlingsregelen for finanspolitikken alle oljeinntekter sluses inn i SPU («oljefondet»), som kun investerer i utlandet kan ha et underskudd på statsbudsjettet ekskl oljeinntekter som tilsvarer realavkastningen av fondet

10 Større fleksibilitet i den økonomiske politikken enn antatt
Rentene ble lavere enn forutsatt rentene falt også i andre land lavere renter ga sterkere boligmarked Kronesvekkelsen ble langt sterkere enn forutsett svenske kroner svekket seg samtidig kronesvekkelsen bidro kraftig til styrket konkurranseevne for bedriftene Avkastningen på SPU i norske kroner ble høyere enn forutsatt, finanspolitikken ble mer ekspansiv lavere oljepris gir lavere vekst i SPU på lang sikt men fordi lavere oljepris ga svakere krone, økte fondet målt i norske kroner

11 Stor fleksibilitet i arbeidsmarkedet
Hovedkurs-/frontfagmodellen: solidarisk lønnspolitikk, jf også Rehn og Meidner Forståelse for nødvendigheten av allmenn lønnsmoderasjon når lønnsomheten i store deler av konkurranseutsatt sektor faller Lønnsdannelse med opphav i hovedavtalen fra 1935 mellom LO og Norsk arbeidsgiverforening (nå NHO) Beskrevet og analysert på 1960-tallet (Aukrust-modellen, Skandinaviske inflasjonsmodellen) Ideologisk revitalisert på 1990-tallet, krisa > Solidaritetsalternativet Oppfrisket på 2000-tallet gjennom tre partssammensatte utvalg ledet av professor Steinar Holden Fulgt opp etter oljeprisfallet i med tilsvarende utvalg ledet av Ådne Cappelen, SSB, som også gjennom mange år har ledet TBU for inntektsoppgjørene

12 Oljenedgangen ga fokus på konkurranseevnen til norske bedrifter
Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene hadde god oversikt over hvordan lønnsdannelsen fungerte, hvilke fordeler den ga og hvilke utfordringer den medførte Holden III-utvalget analyserte høsten 2013 effekten av fall i oljepriser og oljeinvesteringer organisasjonene var dermed godt forberedte på hvordan en best skulle kunne takle en krise i oljesektoren svekkelsen av krona ga ikke krav om økte lønninger, lønnsveksten ble derimot kraftig dempet for å bidra til å styrke konkurranseevnen for industrien ikke bare for oljerettet industri, ikke bare for industrien i alt, men for hele økonomien  Samtidig bidro lavere renter og ekspansiv finanspolitikk til å holde samlet etterspørsel godt oppe.

13 Oljevirksomheten framover

14 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018
Oljeprisen antas å ligge på dagens nivå, oljeinvesteringene vil ta seg opp framover 6/2-18: 1 USD = 7,84 NOK Brent = 67 USD/fat Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018

15 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018
Produksjonen ventes å holde seg oppe de kommende 10 årene, deretter mer enn halveres fram til 2050 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018

16 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018
Oljeprisen betyr fortsatt mye for statsfinansene, men (utviklingen i) formuesinntektene er nå viktigere enn oljeinntektene 2018 Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten 183 mrd kroner Virkning av endring i oljeprisen på 100 kr i 2018 43 mrd kroner Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018

17 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018
Nye tider i finanspolitikken – mulighetene for å møte et økonomisk tilbakeslag blir langt dårligere Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018

18 Fra oljeøkonomi til bioøkonomi?

19 Uutnyttede oljeressurser faller, skogressursene øker

20 Kan oljeøkonomi og bioøkonomi leve side om side?
Hogst av tømmer til industriformål 2014

21 Oppsummering Forutsatt at oljeprisen holder seg oppe vil oljevirksomhet vil være en betydelig næring i Norge i mange år framover men næringen vil etter hvert bli mindre viktig, og en nedtrapping stadig mindre følbar Omstilling bort fra olje kan pr i dag se ut til å ville kunne gå bra fleksibelt arbeidsmarked og muligheter for fleksibel økonomisk politikk mulighetene for å møte en oljenedgang med ekspansiv finanspolitikk vil bli dårligere tiltak for å styrke konkurranseutsatt virksomhet vil dermed bli viktigere Oljevirksomheten bidrar til en todeling av norsk økonomi – også geografisk gir særlig mulighet for annen virksomhet som er geografisk komplementær