Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).

Presentasjon om: "Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd)."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Enorme forskjeller

3 BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd). For å få et bredere bilde av hvordan det er å bo i ulike land, benytter FN gjerne en annen målestokk, Indeks for menneskelig utvikling eller Human Development Index. Denne indeksen bygger på tre viktige indikatorer:

4 Indikatorer ved beregning av HDI

5 Enorme forskjeller Det er svært store inntektsforskjeller både mellom land og innad i de enkelte landene. 40 % av verdens befolkning lever på mindre enn to dollar dagen. Det er også enorme forskjeller i formue. I år 2000 eide:

6 BNP per innbygger i ulike land i US Dollar

7 BNP per innbygger i forhold til USA

8 Økonomisk utvikling i den tredje verden Landene i Sør-Amerika, Afrika og Asia er ofte blitt omtalt som den tredje verden. Det er flere årsaker til lavere vekst i de fleste av disse landene. Mange av disse landene har satset på planøkonomisk styresett og begrensninger i handel Mange land har hatt lange perioder med krig og uro. Etter kolonitiden har mange land lagt stor vekt på eksport av råvarer. Mange land, særlig i Sør-Amerika og Afrika har store gjeldsproblemer I mange land virker omfattende offentlige reguleringer hemmende på økonomisk vekst.

9 Høy vekst i Øst-Asia De asiatiske tigrene (Hongkong, Singapore, Sør-Korea og Taiwan) har hatt svært høy vekst de siste 30 årene. Denne veksten har bakgrunn i sterk satsing på sparing og investering, teknologisk og eksportrettet virksomhet, gode utdanningsmuligheter og sosial og politisk stabilitet. Etter hvert har også andre land i Asia, som Kina, Thailand og Malaysia, og senere også India, hatt høy vekst. På grunn av antallet mennesker som bor i disse landene er denne veksten særlig viktig for verdensøkonomien.

10 Skuffelse i Sør-Amerika For 100 år siden lå flere søramerikanske land, som Argentina og Uruguay, i liten grad tilbake for landene i Europa. Lav sparing, mangelfulle utdanningssystemer, politisk ustabilitet og store inntektsforskjeller har imidlertid svekket veksten i mange søramerikanske land. De siste årene har veksten vært høyere og den økonomiske politikken blitt forbedret i mange av landene.

11 Problemer i Afrika De fattigste landene i verden i dag finnes i hovedsak i Afrika. BNP per innbygger i Afrika samlet sett var 11 % lavere i 2003 enn i 1974. Politisk og sosial uro er en viktig årsak til den lave økonomiske veksten i de fleste afrikanske land. Utbredelsen av HIV/Aids er et enormt problem Fattigdommen forsterker også mange steder den politiske uroen. Det siste tiåret har det vært færre kriger og flere demokratiske valg. Dette er viktige grunnleggende forutsetninger for økonomisk vekst. De siste årene har den økonomiske veksten økt i mange land.

12 Markedsøkonomi i Øst-Europa og Russland Overgangen til en markedsøkonomi skjedde gjennom omfattende privatisering og deregulering, dvs. fjerning av statlige bestemmelser om hva som skulle produseres, og hva prisen skulle være på ulike produkter. Overgangen til markedsøkonomi i de tidligere kommunistiske landene viste seg vanskeligere enn det mange hadde trodd på forhånd. I en del land er inntekstnivået fortsatt lavere enn det var før overgangen til markedsøkonomi. I en rekke østeuropeiske land har likevel økonomien vokst betydelig i de senere år.

13 En oppskrift på økonomisk vekst? Er bistand effektivt? – Dårlig utformet bistand kan bidra til korrupsjon eller til at levetiden til dårlige politiske regimer forlenges. – Godt utformet bistand, helst til demokratiske land med god økonomisk politikk, kan støtte opp under veksten i landet og dermed redusere fattigdommen. Økonomisk vekst betinger for mange land adgang til vestlige markeder. Ensidig satsing på planøkonomi eller på deregulering og markeder, har ikke gjennomgående ikke fungert godt. God økonomisk vekst er avhengig av både et effektivt marked og en velfungerende stat.