o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har.

Presentasjon om: "o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har skaffet seg dem osv. Dette kan vi lese ut fra resultat- og balanseregnskapet. o Men hvordan kan vi vurdere om de tallene vi leser i regnskapet, er bra eller ikke? Hvordan vet vi for eksempel om bedriften har nok egenkapital? o Vi kartlegger de økonomiske forholdene i en bedrift ved å utføre en del beregninger (beregner nøkkeltall). 2

3 o Gi interessegrupper opplysninger om den økonomiske tilstanden i bedriften, eks. interessegrupper som: bedriftens ledelse, ansatte, aksjonærer, långivere, leverandører, konkurrenter m.m 3

4 REGNSKAPSANALYSEN SKAL VISE BEDRIFTENS: RENTABILITET -> bedriftens avkastning på investert kapital, eks. renter vi oppnår på bankinnskuddLIKVIDITET -> evnen bedriften har til å betale regningene sine etter hvert som de forfaller til betalingFINANSIERING -> hvordan bedriften har skaffet og anvendt kapital 4

5 5

6 -> Men det kan være greit å se hva formlene inneholder 6

7 Ser på forholdet mellom resultatet og den kapitalen som er investert. 7

8 Vi bruker eksempel fra læreboka: Rentabilitet av totalkapitalen: 8

9 Rentabilitet av egenkapitalen før skatt: 9

10 Rentabilitet av egenkapitalen etter skatt (bare aktuelt for aksjeselskap): 10

11  Hvilken rentabilitet kan vi få andre steder? Eks. i bank.  Et minimumskrav at rentabiliteten i bedriftene ligger over tilnærmet risikofrie plasseringer (banker eller ulike fond). Renten på slike plasseringer er for tiden ca. 1 - 2 %. Det er et minimumskrav at rentabiliteten i bedriften ligger over 6-7 % over slike risikofrie plasseringer.  Risiko å plassere kapital i bedrift – en bedrift kan gå konkurs og både eierne og långiverne kan lide økonomiske tap.  Jo større risiko – desto større krav til rentabiliteten.  Sammenligne seg med rentabilitetstall i andre bedrifter i samme bransje og med tilnærmet samme risiko –> kan gi et bedre grunnlag for å uttale seg.  Ofte utarbeidet normtall for en bransje.  Sammenligne med tidligere års rentabilitetstall -> sier noe om utviklingen.  Egenkapitalrentabiliteten før skatt må være større enn totalrentabiliteten. 11

12 Vi ser på innholdet i formelen: -> Hva kan øke inntektene og redusere kostnadene? -> Sørge for at den investerte kapitalen ikke er høyere enn nødvendig -> Eksempler: redusere kundefordringene med mer effektive inkassorutiner, redusere varebeholdningen med mer effektiv lagerstyring, har vi investert i for store og kostbare maskiner, biler eller driftsbygninger? 12

13 Måten bedriften har skaffet kapital på, og hvordan denne kapitalen er anvendt. Balanse per 31.12 Anleggsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Langsiktig kapital KapitalanvendelseKapitalanskaffelse Vi tar utgangspunkt i: 13

14 arbeidskapital: Vi beregner arbeidskapital: Arbeidskapitalen kan beregnes på to måter: Måte 1: Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld Måte 2: Arbeidskapital = langsiktig kapital - anleggsmidler Arbeidskapitalen kan beregnes på to måter: Måte 1: Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld Måte 2: Arbeidskapital = langsiktig kapital - anleggsmidler Eksempel: Måte 1: 261 800 – 144 100 = 117 700261 800 Måte 2: 356 500 – 238 800 = 117 700356 500 Eksempel: Måte 1: 261 800 – 144 100 = 117 700261 800 Måte 2: 356 500 – 238 800 = 117 700356 500 14

15 EK-prosent = egenkapital * 100 % totalkapital totalkapital EK-prosent: Vi beregner EK-prosent: Eksempel : 186 500 186 500 * 100 % = 37,3 % 186 500 500 600 Eksempel : 186 500 186 500 * 100 % = 37,3 % 186 500 500 600 15

16  At arbeidskapitalen er positiv (et minstekrav)  At anleggsmidlene i sin helhet bør være finansiert med langsiktig kapital (dvs. EK og/eller langsiktig gjeld) › Ikke akseptabelt at langsiktige investeringer (eks. kjøp av bygninger, maskiner…) blir finansiert med kortsiktig gjeld (dvs. gjeld som skal tilbakebetales i løpet av ett år)  Er anleggsmidlene finansiert med langsiktig kapital, betyr det at bedriftens arbeidskapital er positiv.  Omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelden.  En del av omløpsmidlene bør være finansiert med langsiktig kapital. › Grunn: det går ofte lang tid fra varene kjøpes inn til de er omgjort til kontanter.  Høy EK-prosent er svært forskjellig fra bransje til bransje. Noen bransjer er utsatt for hard konkurranse, og andre ikke. Varierer fra gode til dårlige tider.  Ideelle er en EK-prosent på 50 %, men gjennomsnitt for norske industribedrifter er ca. 25 %. Målet er å komme seg opp i 35 – 40 %. EK-prosenten viser hvor solid bedriften er. Hvor mye EK bedriften har kontra lån.  Analysen av arbeidskapitalen og egenkapitalen blir grundigere hvis vi sammenligner med tidligere perioder og i forhold til andre bedrifter. 16

17 Vi ser på innholdet i formelen for arbeidskapitalen: -> Hva kan gjøres med omløpsmidler og kortsiktig gjeld? -> Hva kan gjøres med langsiktig kapital (langsiktig gjeld + EK) og anleggsmidler? Vi ser på innholdet i formelen for EK-prosenten: -> Hva kan gjøres med egenkapitalen – hvordan kan den økes? -> Hva kan gjøres med den totale kapitalen – bl.a. gjelden? Måte 1: Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld Måte 2: Arbeidskapital = langsiktig kapital - anleggsmidler Måte 1: Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld Måte 2: Arbeidskapital = langsiktig kapital - anleggsmidler EK-prosent = egenkapital * 100 % totalkapital EK-prosent = egenkapital * 100 % totalkapital 17

18 Bedriftens evne til å betale forpliktelsene sine (regningene) etter hvert som de forfaller til betaling  Det er først og fremst omløpsmidlene i en bedrift som kan bli omgjort til likvider så raskt at den kortsiktige gjelden kan betales. Derfor bør bedriftens omløpsmidler være større enn kortsiktig gjeld (jf. Arbeidskapital – måte 1) likviditetsgrad 1likviditetsgrad 2 Vi beregner likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2 : Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler * 100 % = 261 800 * 100 % = 181,7 %181,7 % kortsiktig gjeld 144 100 Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) * 100 % = (261 800 – 125 000) * 100 % = 94,9 %94,9 % kortsiktig gjeld144 100 Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler * 100 % = 261 800 * 100 % = 181,7 %181,7 % kortsiktig gjeld 144 100 Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) * 100 % = (261 800 – 125 000) * 100 % = 94,9 %94,9 % kortsiktig gjeld144 100 18

19  Likviditetsgrad 1 > 200 % › Omløpsmidlene bør være minst dobbelt så store som den kortsiktige gjelden.  Likviditetsgrad 2 > 100 % › De mest likvide omløpsmidlene (omløpsmidlene – varelageret) bør være minst like store som den kortsiktige gjelden.  Bør sammenligne med likviditetsgradene for tidligere perioder og for andre bedrifter. 19

20 Vi ser på innholdet i formelen:  Bedre lønnsomhet › Større overskudd –> øker EK  Bedre finansiering for å øke arbeidskapitalen › At anleggsmidler fullt ut er finansiert med langsiktig kapital › Deler av omløpsmidlene bør også være finansiert med langsiktig kapital  Mer effektive inkassorutiner › At det ikke går for lang tid før kundene betaler regningene fra oss  Effektiv lagerstyring › At varene ikke ligger for lenge på lager før de blir solgt  Lengre betalingsfrist til leverandørene Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler * 100 % kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) * 100 % kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler * 100 % kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) * 100 % kortsiktig gjeld 20

21  En bedrift som er fornuftig finansiert, har normalt også en tilfredsstillende likviditet, mens en dårlig finansieringsstruktur vanligvis gir svak likviditet. Et klassisk eksempel er bedrifter som finansierer anleggsmidler med leverandørgjeld og kassekreditt.  Det er en nær sammenheng mellom lønnsomhet (rentabilitet) og likviditet. Går en bedrift i underskudd får den etter hvert svak likviditet dersom eierne ikke tilfører ny egenkapital.  For å bedre lønnsomheten (rentabiliteten) og likviditeten kan en bedrift redusere aktiviteten. Eksempel: legge ned ulønnsom virksomhet slik at kostnadene blir redusert og kapital frigjort.  En bedrift som er fornuftig finansiert, har normalt også en tilfredsstillende likviditet, mens en dårlig finansieringsstruktur vanligvis gir svak likviditet. Et klassisk eksempel er bedrifter som finansierer anleggsmidler med leverandørgjeld og kassekreditt.  Det er en nær sammenheng mellom lønnsomhet (rentabilitet) og likviditet. Går en bedrift i underskudd får den etter hvert svak likviditet dersom eierne ikke tilfører ny egenkapital.  For å bedre lønnsomheten (rentabiliteten) og likviditeten kan en bedrift redusere aktiviteten. Eksempel: legge ned ulønnsom virksomhet slik at kostnadene blir redusert og kapital frigjort. 21