7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?

Presentasjon om: "7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?"— Utskrift av presentasjonen:

1 7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten? Er det etisk forsvarlig at noen skal kunne kjøpe seg rett til å forurense?

2 Miljøproblemene Naturkapitalen yter oss disse tjenestene:
Rekreasjonstjenester Ekstraksjonstjenester Renovasjonstjenester

3 Bedriften og naturen Alt som ekstraheres fra naturen, ender før eller siden i naturen igjen, enten i form av spillprodukter fra bedriftene eller i form av avfall fra husholdningene.

4 Bedriftenes muligheter til å redusere forurensningene sine
Substituere forurensende produksjonsfaktorer med mindre forurensende produksjonsfaktorer Forlenge produktets levetid Gjøre gjenbruk enklere Bedre mulighetene til gjenvinning Sørge for forsvarlig avfallsdeponering

5 Eksterne virkninger Positive eksterne virkninger er virkninger som er til nytte for utenforstående produsenter eller konsumenter (honningproduksjon eller prydhage) Negative eksterne virkninger er virkninger som påfører utenforstående produsenter eller konsumenter kostnader eller ulemper (forurensning eller nattestøy fra utested)

6 Samfunnsøkonomiske marginalkostnader
Bedriftsøkonomiske marginalkostnader er det bedriften må betale for de merkostnadene som oppstår når den skal produsere en enhet mer Den eksterne marginalkostnaden er økningen i ekstern kostnad som oppstår når bedriften produserer en enhet til Den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden er summen av den bedriftsøkonomiske marginalkostnaden og den eksterne marginalkostnaden

7 Eksterne virkninger i bedriften
Den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden omfatter den bedriftsøkonomiske marginalkostnaden og den eksterne marginal-kostnaden.

8 Eksempel på en forurensende bedrifts tilpasning
Hvis bedriften måtte betale for den ressursbruken som den eksterne virkningen påfører samfunnet, ville den ha redusert produksjonen fra ni til fire enheter.

9 Markedstilpasning og miljøet
Markedsløsningen (pris 40, mengde 900) fører til at marginalkostnaden (60 kroner) er høyere enn betalingsviljen (40 kroner). Hvis vi hadde tatt hensyn til de eksterne virkningene, hadde markedsløsningen gitt en produksjonsmengde på 500 enheter i stedet for 900 enheter.

10 Korrigering av markedssvikt
Ved innføring av en avgift øker prisen, og mengden blir redusert. PF–PO: prisøkning for forbrukerne (forbrukernes del av avgiften) PO–PP: prisreduksjon for produsentene (produsentenes del av avgiften) PF–PP: avgift som tilfaller staten

11 Korrigering av markedssvikt subsidier
Staten subsidierer bedriften med 100 kroner. Bedriftens marginalkostnadskurve flyttes ned til MK1. Bedriften øker da produksjonen til M1.

12 Subsidier Innføring av subsidie per enhet fører til lavere pris og større mengde. 850–800 prisøkning for produsentene (produsentenes del av subsidien) 800–750 prisreduksjon for konsumentene (konsumentenes del av subsidien) 850–750 subsidien utbetalt av staten

13 Forvaltning av betinget fornybare ressurser

14 Faren for utryddelse av fiskebestander
Gytebestanden av nordøstarktisk torsk var på  000 tonn i Kvotene var på tonn. «Føre-var»-nivået som er nødvendig for å sikre jevn rekruttering er beregnet til tonn. Høyere temperatur i Barentshavet de siste årene har bidradd til vekst i bestanden. Kilde: Miljøstatus Norge

15 Husholdningsavfallet
At husholdningsavfallet har økt mer enn BNP er et uttrykk for større innslag av «bruk og kast»- mentalitet i norske husholdninger. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

16 Veiprising

17 Køkostnader og veiprising
Høyere tidsforbruk for sjåfør og passasjer. Hvis verdien av denne tiden settes lik en arbeidstakers timelønn, er det snakk om millioner av kroner per arbeidsdag i de største byene. Høyere tidsforbruk for transport i næringslivet. En lastebil som koster flere millioner kroner og blir forsinket i en time, påfører bedriften store kostnader. I Oslo-trafikken påføres en lastebil kroner i økte kostnader per år i køkostnader. Økte utslipp av NOx og CO2. Uslippene av CO2 og NOx øker med henholdsvis 53 og 150 prosent når trafikken går fra fri flyt til sakte kø.

18 Veien som et kollektivt gode

19 Oppsummeringsspørsmål 7
Hvilke tjenester yter naturen oss i økonomisk forstand? Svar Hvilke muligheter har en bedrift til å redusere sin forurensning? Svar Hva er eksterne virkninger? Svar Hva menes med samfunnsøkonomisk marginalkostnad? Svar Hvorfor produserer en bedrift som ikke tar hensyn til negative eksterne virkninger «for mye»? Svar Hvorfor er markedsløsningen for bedrifter i et marked med fullkommen konkurranse der bedriftene forurenser feil? Svar Hvordan kan myndighetene korrigere markedssvikt? Svar Hvordan kan myndighetene forbedre forvaltningen av en betinget fornybar ressurs? Svar Hva mener vi med veiprising? Svar Hva er køkostnader? Svar Hvorfor er en vei et kollektivt gode utenom rushtiden? Svar