MATEMATIKK Åmot ungdomsskole 020616 -Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Vurdering for læring.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Eksamen og andre vurderingsformer. ”Kvalitetsreformen”
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Lillehammer 25. September 2012
Kroppsøvingsdidaktikk
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Veileder i vurdering i musikk - introduksjon
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
VURDERING.
Vurdering.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Bergen 9. mars 2006 Turid Ring Østensvig
Læreplaner i matematikk
Redskap på veien eller mål på kvalitet? - Et studentperspektiv på karakterer i høyere utdanning Av Susanne Skjørberg, fag- og forskningspolitisk ansvarlig.
Individuell vurdering
Overgangsregler. Inntaksgrunnlaget til videregående trinn 1 (Vg1) (§ 24-2) Andre fremmedspråk på videregående skole ( § 24-3 og 24-4)
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Dokumentasjon på at vurdering er gitt!
Borre ungdomsskole
Vurdering – hva og hvorfor?
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
1. Eksamen/vurderingsordninger i nye læreplaner Styringsdokumenter i vurderingsarbeidet: Kompetansemål i den fagspesifikke læreplanen Det arbeides med.
Foreldremøte 8.september trinn
Foreldremøte 8.september trinn
Mål og læring hos elever
Velkommen til Ski videregående skole. Program Generell orientering om skolen Presentasjon av rådgivere Fagvalg Vurdering Møte med kontaktlærerne.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Slåtthaug ungdomsskole
Informasjonsmøte om opplæring i samisk, Bodø, Læreplaner i samisk etter LK06 - S Innhold Nivåbasering Vurdering.
Vurdering i matematikk
Læreplan K 06 Utdanningsdirektoratets læreplan s er matematikk
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Eksamen og standpunktkarakterer på Ytre Arna skule
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
Læreplananalyse i KL06 Grunnlag for profesjonalitet Grunnlag for demokratisk vurdering Grunnlag for kommunikasjon Skogsarbeiderens rolle.
Aust-Lofoten videregående skole1 RUNDSKRIV UDIR – Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringslovens.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Foreldremøte 10. trinn Ås ungdomsskole 14. Oktober 2016.
MK VG2 Struktur: Stor grad av tverrfaglighet da vi jobber i prosjekter
Sagt om utdanning….
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Eksamen og standpunktkarakterer på Ytre Arna skule
Vurdering og undervisning
Velkommen til foreldremøte 10.trinn
Velkommen til foreldremøte 10. trinn
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
VELKOMMEN FORELDREMØTE LUNDEHAUGEN UNGDOMSSKOLE 9
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn

Guttene sliter, tar litt for lett på oppgaven Andre interesser Algebra og ligninger er vanskelig Språk Suksessfaktorer: Faglig fokus Jevnt arbeid grunnskoleløpet (13 år) Regne oppgaver med riktig vanskelighetsgrad Kunne gange, dele (uten kalkulator), grunnleggende algebra, ligninger, lineære funksjoner. Støtte fra foresatte

UNDERVISNINGEN  Tolærer  Underveisvurdering  Egenvurdering  Forprøver i forkant av kapittelprøvene  Innføring  Drill av eksamensoppgaver  IKT  Variasjon i undervisningen

MÅL / HENSIKT MED VURDERING  Fremme læring og utvikling hos eleven  Måle kompetansen i faget i forhold til de mål som er satt

ULIKE VURDERINGSFORMER SLUTTVURDERING UNDERVEISVURDERING FORMATIV VURDERING SUMMATIV VURDERING VURDERING MED KARAKTER VURDERING UTEN KARAKTER TILBAKEMELDING EGENVURDERING

SLUTTVURDERING Sluttvurderingen er den standpunktkarakteren som skal stå på vitnemålet etter 10. årstrinn i grunnskolen og etter de ulike trinnene i videregående skole. Denne vurderingen skal gi en samlet vurdering av elevens måloppnåelse i faget når skoleåret er slutt. Det er normalt at standpunktkarakter og eksamenskarakter kan være forskjellig. Kompetansemålene er felles, men kan ikke prøves til eksamen. Eksamenskarakteren er et uttrykk for hva eleven presterer på de områdene som testes til eksamen, innenfor de tidsrammene denne gir.

UNDERVEISVURDERING Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger kommunisert på riktig måte, gir gode resultater i form av økt læringsutbytte. Underveisvurdering skal derfor gis løpende i opplæringen og gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

EGENVURDERING Det er et krav i forskriften at eleven deltar i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Gjennom slikt arbeid utvikler elevene et begrepsapparat og en forståelse av hva det vil si å vurdere kvaliteten på eget og andres arbeid. En måte å stimulere til dette på er at elevene vurderer eget og hverandres arbeid.

GOD FEEDBACK 1. Den er beskrivende, ikke vurderende 2. Den er spesifikk, ikke generell 3. Den utrykkes i jeg-form 4. Den er ønsket, ikke påtvunget 5. Den gir rom for dialog. 6. Den er formativ

FORMATIV VURDERING Formativ vurdering brukes om vurdering som peker fremover, det vil si at man gjennomfører vurdering for å kunne si noe om hva som må gjøres for å nå læringsmål.

SUMMATIV VURDERING Summativ vurdering brukes om vurdering der man ser bakover og der vurderingen gjennomføres for å oppsummere elevens måloppnåelse. Ofte brukes summativ vurdering om sluttvurdering.

VURDERING UTEN KARAKTER Den gjennomgående vurderingsform hele året. o observasjon o samtaler med den enkelte elev o logg

VURDERING MED KARAKTER Når karakter i matematikk skal fastsettes, skal det legges vekt på i hvilken grad eleven har oppnådd kompetansen i faget. De viktigste kriteriene for å fastsette karakterer er:  Kontinuerlig aktivitet i timene.  Hjemmearbeid  Prøver  Helhetsvurdering  Den er individuell

I norske læreplaner bygger vurdering i fag på et målrelatert vurderingsprinsipp. Det betyr at elevers prestasjoner vurderes ut fra forhåndsdefinerte mål for kompetanse eller kunnskap. Målrelatert vurdering forutsetter at lærere og elever har en felles forståelse av målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen.

Geometri etter 10.års steget Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar, som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg det å utføre og beskrive lokalisering og flytting. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel bruke formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur

Oppgave 4: Finn x. x X

Løsningsalternativ 1.

Løsningsalternativ 2

TILBAKEMELDING (1)  Det er avgjørende for elevene å få veiledning av læreren når det gjelder hvordan de skal arbeide for å oppnå høyere måloppnåelse, det vil si øke sin kompetanse.  Veiledningen gis i form av at lærere formidler sin vurdering av elevens kompetanse til eleven  Det vesentlige ved tilbakemelding er at læreren fokuserer på å vurdere innholdet i elevens kompetanse og utføring.

TILBAKEMELDING (2)  Tilbakemeldingene påvirker elevenes motivasjon og selvbilde, og det er viktig å påvirke på en slik måte at man styrker elevenes selvbilde og motivasjon for å arbeide med matematikk.  Tilbakemeldingene bør være realistiske, men likevel gitt på en slik måte at det motiverer til innsats.

EKSEMPLER PÅ VURDERINGSFORMER  Muntlig vurdering, som samtale mellom elev og lærer  Egenvurdering (f.eks elevlogg)  Lærerlogg basert på observasjoner av eleven i ulike læringssituasjoner  Vurdering av arbeider elevene har valgt ut (etter gitte kriterier fra lærer) og samlet i en mappe, såkalt mappevurdering  Resultat av en test eller prøve

KARAKTERER Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet: karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.

HVA KAN HJEMMET BIDRA MED?  Multiplikasjonstabellen!!!!  Divisjon  Desimaltall  Praktisk regning  Budsjett over eget pengeforbruk  Praktisk regning i hjemmet