Implementering av KT på en behandlingsenhet Arne Repål.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Advertisements

Nasjonalt studieveilederseminar 22. september 2015 Hvordan har studentene det, egentlig?
I TRYGGE HENDER ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET: «TILTAK FOR Å FORHINDRE OVERDOSE ETTER UTSKRIVELSE» Silje Svarstad 1.
Unge & Rus IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING. Tiltaket Unge & Rus i Oslo – en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av Unge & Rus i.
Kvalitetsregister for rusbehandling Amund Aakerholt, prosjektleder Sverre Nesvåg, faglig ansvarlig.
Presentasjon – Econa Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.
Ledelse Metode Arbeidsgrupp e Profesjonell kunnskap Fag, ferdighet, verdi, etikk Organisasjons kunnskap System, prosess, samarbeid m.m.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Nye power points Alta 30/11 og 1/ BOKTIPS Arkowitz, Westra, Miller & Rollnick; Motivational Interviewing in the Treatment of Psycological Problems,
Pasientsikkerhetskampanjen - forebygge overdosedødsfall Pasientsikkerhetskampanjen Forebygging av overdoser Pilotprosjekt Seksjon rus.
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
Arbeidsplassutvikling [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Arbeidstilsynet10. oktoberTom Østhagen Arbeidstilsynet10. oktoberTom Østhagen Hvorfor har Arbeidstilsynet valgt å gjennomføre tidenes største tilsynsprosjekt.
Nav veileder i videregående skole
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Medikamentfrie forløp
MILJØTERAPI SOM DIALOGISK SAMHANDLING
SkoleVfL 2.1 Jåttå vgs august 2017 – mars 2019.
Barnesyn og barns medvirkning
Leanreisen i Bamsebo barnehage
FYR - fellesfag, yrkesretting, relevans
Prosjektpresentasjon – Før du starter
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Nettkurset i samarbeid og medbestemmelse
Tips til gjennomføring av «Temakveld: Ungdomsidrett»
Lønnspolitisk drøftingsmøte HTA. Kap. 4.1, 5.1 og 3.4.2
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
Familieråd En for alle, alle for en
SAK 6: Oppdatering av bilag 3 til Samarbeidsavtalen Krav til tjeneste
Årsplan Barnas Hus barnehage del 1
Anita, 48 år. Flatanger (Sykehuset Namsos)
Tilbakemeldinger som fremmer læring
Framgangsmåte i mobbesaker
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Målgruppa til tenesta. Mennesker med utviklingshemming over 18 år med alvorlege atferdsproblem og psykiske lidingar. Vaksne med diagnoser innafor autismespekterforstyrringar.
Standardiserte pasientforløp i et lokalt og regionalt perspektiv
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Målgruppa til tenesta. Mennesker med utviklingshemming over 18 år med alvorlege atferdsproblem og psykiske lidingar. Vaksne med diagnoser innafor autismespekterforstyrringar.
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Prosjektpresentasjon – Før du starter
Samtaletrekk B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
OSLO 18 OG 19 APRIL 2018 KIRSTEN FRIGSTAD VIRKSOMHETSLEDER 24SJU
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Matematikk på ungdomstrinnet
DELINGSKONFERANSE 23. MAI 2018 UIS
Egenkontroll og tilsyn Lillehammer
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
Klubbutvikling oppfølging
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
Kognitiv terapi ved utmattelse Psykolog Torkil Berge Gamle Logen 13
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Å måtte ta et skritt unna
REGIONALT PROSJEKT OM AMBULANTE TENESTER OG TIDLEG STØTTA UTSKRIVING
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Systematisk arbeid med motivasjon i fag
Teknisk utvalg Årsplan 2018
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Merethe Hegg Johnsen, ansatt som ressursperson i Målselv kommune for satsningen Inkluderende barnehage- og skolemiljø To hovedmål: -Styrke vår kompetanse.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 3 – Intensiv opplæring
Konkrete aktiviteter.
Utskrift av presentasjonen:

Implementering av KT på en behandlingsenhet Arne Repål

PiV HF Døgnenhet med 20 plasser Langtidsbehandling for kvinner og menn over 18 år med rus- og tilleggslidelser. Første del av behandlingen strekker seg over ca 6 måneder og foregår mens pasientene er døgninnlagte. Deretter kan de overføres til en treningsbolig eller egen bolig. Det tilbys oppfølging med hovedvekt på gruppebehandling for en periode på ca. 1 år.

Begrunnelse for vedtak i ledergruppe Den nye tilnærmingen skulle: være dokumentert virksom. ruste enheten til å tilnærme seg komorbide tilstander. kunne benyttes og beherskes av alle faggrupper. kunne brukes i gruppe, miljø og individuelt. bidra til at personalgruppen får et felles språk og arbeider i samme retning. bringe pasienten i en aktiv og medbestemmende posisjon i behandlingen. forenlig med verdiene respekt, brukermedvirkning, motivasjon og ansvarliggjøring

Tiltak som fremmer implementering av KT Behandlingsmiljøet er planlagt og designet etter kognitive prinsipper. Den kognitive behandlingsfilosofien skal være akseptert av hele det tverrfaglige teamet. Tverrfaglige team benyttes i behandlingen. Kognitiv gruppebehandling benyttes som supplement til individuell kognitiv terapi. Pasientene gis hjemmeoppgaver i miljøet.

Tiltak som fremmer forts. Psykoedukative programmer etableres for å sosialisere pasienten og de pårørende til den kognitive modellen. Pårørende skal være involvert i behandlingen der hvor det er mulig. Endring av behandlingstilbudet til delvis hospitalisering eller ambulant behandling skal begynne tidlig under innleggelsen. Trening og fortsatt utdannelse i kognitiv terapi av hele det tverrfaglige personale skal være etablert.

Tiltak overfor ansatte Alle ansatte gjennomført 1-årig utdannelse i KT Internundervisning hver 14. dag 1 time 4 hele fagdager høsten 2008 Ved utlysning informeres om behandlingsmodell

Tema på fagdager Vivestads visjon for framtiden (Ettelt, 2008). Hvordan sosialisere pasientene i den kognitive modellen (Hansen og Ettelt, 2008). Hvordan lage en kognitiv kasusformulering (Beck, 1995). Hva utgjør en god kognitiv terapeut ( Agenda i kognitive samtaler (Barth, Børtveit, Prescott, 2001). Konfronterende versus motiverende samtalestil (Miller og Rollnick, 2002; Barth, Børtveit og Prescott, 2001) Tilbakefall i lys av endringshjulet (Miller og Rollnick, 2002; Barth, Børtveit, Prescott, 2001 og Velasquez et al., 2001) Hvordan gjennomføre en tilbakefallsgruppe med kognitiv metodikk (Johannesen et al., 2008)

Innkjøringsgrupper Rettet mot nye pasienter Ukentlige gruppemøter på 90 minutter Delt i to Målet er: – informasjon som gjør oppholdet på enheten som forutsigbart – få informasjon om sine rettigheter – formidle hvilke krav det stilles til dem i behandlingen. – introdusere kognitiv terapimodell

Sentrale elementer i behandlingen Psykoedukasjon i form av skreddersydd pasientundervisning med fokus på psykiske vansker og lidelser og deres sammenheng med rusmisbruk. Egen undervisningsdel om konsekvenser av rusmisbruk m.h.t. somatiske følgetilstander. Rollespill for å identifisere automatiske tanker

Psykoedukasjon skal bidra til å redusere hjelpeløshet. å ufarliggjøre tema om psykiske lidelser med å fortelle hvor hyppig og utbred i samfunnet enkelte lidelser er. å øke kunnskap om sammenheng mellom rusmisbruk og psykisk helse som kan bidra til å øke dissonans og bidra til at pasienten kommer videre i endringsprosessen. å formidle håp gjennom å undervise om hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hvilke som brukes på enheten. å hente inn pasientens ekspertise om for eksempel positive og negative virkninger av diverse rusmidler på psyken/kroppen.

Ukeplanmøte Et ukentlig gruppemøte hvor formålet er å evaluere hvordan den siste uken har gått i forhold til de mål pasienten har satt seg i ukeplanen ( for eksempel delta på morgenrunden eller ringe en venn), noe som igjen er delmål av de hovedmål pasientens har satt opp i behandlingplanen. Maks 8 pasienter, 2 gruppeledere Evalueringsdel med gjennomgang av kritiske situasjoner

Situasjonsanalyse Hvor var du? Med hvem? Når på dagen? Hvordan var dagsformen din? Hva gikk gjennom hodet på deg? Hva følte du? Hva kjente du i kroppen? Hva gjorde du? Hvilke positive/negative konsekvenser hadde det du gjorde? Hva tenker du om situasjonen i dag? Hva har du lært av situasjonen?

Tilbakefall å forstå/akseptere sitt tilbakefall som en naturlig fenomen i en endringsprosess. å identifisere kritiske situasjoner/gamle tankemønstre. å identifisere konkrete terapibehov for den resterende behandlingstiden. Gjør bruk av reflekjonsoppgaver

Erfaringer med implementering Ledelsesforankret Jobbe med motstand og ambivalens Ivareta erfaring Arbeidsgruppe og styringsgruppe Evaluering og oppfølging 80% av personalet opplever at implementeringen har lykkes til en viss grad, ingen oppgir at den har mislyktes 70% sier at implementeringen har gjort hverdagen lettere