1 Rådgiversamling 17.november 2015

LAO- lærerens administrative arbeidsflate Bakgrunnen for prosjektet er å forenkle og sikre arbeidsprosessene rundt skolenes praksis ved dokumenthåndtering av vedtak om spesialundervisning, individuell opplæringsplan (IOP) og årsrapport. Disse er dokumenter som vanligvis inneholder sensitive personopplysninger og må arkiveres på en forsvarlig måte.sensitive personopplysninger I rapporten «Forsvarlig behandling av dokumentasjon», utarbeidet av KS, fremkommer det blant annet at praksisen rundt oppbevaring av personsensitive dokumentasjoner i den videregående opplæringen ikke er tilstrekkelig, samt at skolene har et behov for styrket kompetanse om arkivpraksis. På bakgrunn av denne rapporten har Finnmark fylkeskommune sammen med seks andre fylkeskommuner i samarbeidet om fylkeskommunale optimale tjenester – FOT-samarbeidet – utviklet en teknisk løsning LAOForsvarlig behandling av dokumentasjon 2

LAO- lærerens administrative arbeidsflate –Nåværende situasjon Dagens praksis ved utarbeiding av enkeltvedtak om spesialundervisning, IOP og årsrapport kan variere i noen grad mellom de fylkeskommunale skolene. Utfordringer i nåværende situasjon er blant annet styring av tilgangsgrupper ved dokumentproduksjon i P360. Samtidig er det behov for like maler og prosedyrer ved arbeidsprosessene som er felles for de videregående skolene i fylket. 3

LAO- lærerens administrative arbeidsflate –Fremtidig situasjon Fremtidig situasjon er at den felles digitale arbeidsflaten – LAO – for lærere, rådgivere og rektorer er implementert i de åtte fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark. Lærere, rådgivere og rektorer skal ha kompetanse til å utarbeide enkeltvedtak, IOP og årsrapporter ved melding om spesialundervisning eller annet tilrettelegging i denne digitale løsningen. Løsningen skal legge til rette for forutsigbar tilgangsstyringen og bruk av dokumentmaler. Løsningen skal effektivisere arbeidet for skolen og arkiv-personalet, samt øke sikkerheten rundt oppbevaring og utsending av dokumenter med sensitive personopplysninger. Elever og foresatte skal oppleve at hensynet til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas av skolen. Her ligger demoen: til den digitale arbeidsflaten LAO, og her ligger brukerveiledningen med roller.demoenhttp://lao-test.azurewebsites.net/#/brukerveiledningen 4

LAO- lærerens administrative arbeidsflate –Prosjektets formål Prosjektets formål er å sikre og effektivisere arbeidsprosessene og arbeidsflyten for vedtak om spesialundervisning, IOP og årsrapporter i de videregående skolene i Finnmark fylkeskommune. Herunder Alta, Hammerfest, Kirkenes, Lakselv, Nordkapp, Tana, Vadsø og Vardø videregående skoler. Formålet er primært relatert til effektivisering og sikring av arbeidsprosessene og arbeidsflyten. 5

LAO- lærerens administrative arbeidsflate Organisering og tidsperspektiv En superbruker på hver skole. Disse superbrukerne drifter og vedlikeholder LAO på sin skole. Opplæring i og forankring av det nye systemet hos skolens superbrukere. Tidsperspektiv: Innført/implementert LAO i alle skoler innen 1. september 2016 Spørsmål og tilbakemeldinger sendes 6

Digitale skjemaer Vi får nye digitale skjemaer: –Endringsskjemaer blir delt opp i fire skjemaer Endre skolesøknad som hadde frist 1. mars Endre skolesøknad som hadde frist 1. februar Endre skolesøknad etter tungtveiende grunner –Tilleggsskjema for søkere til Vg1 musikk, dans og drama – musikk ved Alta vgs frist 1. mars Viktig å informere Alta vgs om instrumentvalg, grunnet planlegging av neste skoleår og behov for musikklærere 7

Karriereveiledning Vi i FFK skal arbeide mot å skape nettverk for dere rådgivere. Øst-vest-nord. Meningen med dette er å skape arenaer for informasjonsflyt og samarbeid. Også mellom grunnskole og videregående skoler. Økt gjennomføringen handler blant annet om å ta riktige valg tidlig. Vi jobber kontinuerlig med å få flere læreplasser. I arbeidet med å skape flere læreplasser, er Finnmark det første fylket som har skrevet under en regional samfunnskontrakt. Det skjedde her i Kirkenes 29. oktober I dag blir denne drøftet på sentralt hold. Det som drøftes er om denne skal videreføres, eller ikke. Samt innholdet i denne. Det er også blitt krav om å ha lærling i offentlige anbud. 8

Gruppeoppgaver. Tid: 45 minutter Vi bruker metoden IGP (individuell- gruppe- plenum) Individuelt: Bruk refleksjonskrysset. ( Se eget ark. Bruk 10 min på dette) Bruk rekkeframlegg i gruppa Velg en som legger fram arbeidet i plenum og en sekretær på hver gruppe. Skriftlig innlevering av alt gruppa kommer fram til. (stort ark) De som vil dele legger også sine egne refleksjoner med som informasjon til oss. 9

Gruppeoppgaver. Tid: 45 minutter Spørsmål: 1.Hvilke utfordringer og muligheter ser dere mht rådgiving mot yrkesfagene? Kom med konkrete forslag for å styrke rådgivingen mot yrkesfagene? 2. Hvilke tiltak ser du kan bidra til å styrke rådgivingen? Tenk både på kort og lang sikt. Tenk også helhetlig på rådgivingen mellom grunnskolen og VGS. 10

SPØRSMÅL 1: Hva er Bra: - God tilgang til nettinfo, elever aktive på nett og fysisk til rådgivere. -God regional utvikling, -Bedre dimensjonering -Lakselv laget en video på youtube. Kjører den første skoledag -Utdanningsvalg: innom alle yrkesfagene. -Flinke på hospitering -Elevbedrift og entrepeneurskap -Elever med særskilte behov får hospitere også -Faktisk bra at faget UV er blitt obligatorisk fag siden

SP 1 fortsettelse 12 Utfordringer fortsettelse/tiltak: Vanskelig å orientere seg i jungel av informasjon. Ønsker mer kurs, sammen med rådgivere i grunnskolen. Ønsker modulbasert rådgivning. Videreutdanning. Mer elektronisk tilgang, videosnutter, youtube som elever har tilgang til. Opp og ned konjunkturer. Noen ting har man ikke muligheter å påvirke. Ønsker mer jobbskygging, Ønsker mer informasjon til foreldre. Invitere Fagopplæringskoordinatorer inn i grunnskolen. Ha mer kjennskap til hverandre Foreldrekurs Bransjene må selge seg selv inn. Ønsker profesjonalisering, mer likhet Ungdom informerer ungdom, lærlinger kommer inn og forteller om hva det vil si å være lærling Lærere må også hospitere for å lære om de ulike yrkesfagene. Langsiktig planlegging for elever som har falt i motivasjon, involvere flere parter/sektorer/nettverksbygging

Sp 1 fortsettelse Savner struktur, forskjell fra skole til skole Motivasjonsagenter, representanter fra bedrifter, alt fra ledere til lærlinger. Mer tilpassede løp og må oppdage eleven på et tidlig stadie. Det økonomiske må ikke stå i veien for å ta imot lærlinger Se tilbake i tid, retrospektivt perspektiv: « den gode gamle yrkesskolen» Ønsker en ny forsøksmodell i Finnmark Hva kan bli bedre: Kan samarbeide bedre mellom skoleslagene Flere læreplasser Bedre info til minoritetspråklige foreldre. Vanskelig søkeprosess, hvem skal bidra her? Kan man gjøre noe annet i arbeidsuka? Noe annet enn å sitte i «kassa» på butikken? Oppsøking av arbeidsplasser som man normalt ikke har tilgang til Må se mer på livslang læring, overgang mellom kommuner og videregående opplæring Større tidsressurs til rådgivere 13

Fortsettelse sp 1 Karriereveiledning på timeplan, timeplanfestet Øremerkede midler for utprøving av læreplanen Obligatorisk minstekrav for lærere i faget UV og rådgivere i rådgivningstjenesten 14

Gruppearbeid sp 2: Hvilke tiltak ser du kan bidra til å styrke rådgivingen? Tenk både på kort og lang sikt. Tenk også helhetlig på rådgivingen mellom grunnskolen og VGS Bra: -God gruppeveiledning -God lokal yrkesmesse i Vardø, godt samarbeid mellom grunnskolen og VGS, velfungerende -UE og elevbedrift er bra -God kontakt mellom skoleslagene, overføringsmøter noen steder -Partnerskapsavtaler med næringslivet og det offentlige er viktig -Partnerskapsavtaler mellom kommune og FFK -Overgangssmøter, 15

BRA Mye bra på vilbli.no Fortsette samhandlingen med hverandre ut ifra elevperspektivet. Vite hva som finnes på den enkelte skole. 16

Hva vi kan bli bedre på: Mer info om fagvalg Faglærere kommer på grunnskolen og innad i VGS Bedre info til u-trinnet om forventninger om hva de skal kunne Foreldresamarbeid/møter Tettere kobling mot næringslivet Jobbe mer med valgkompetanse Kompetanseheving og videreutdanning for rådgivere Ønsker mer tydelig kommunikasjon fra fylkeskommunen Mer deling mellom skolene Ønsker mer formalisert hospitering, strukturering av hospiteringsordningen. ulik praksis fra region til region, Utfordringen er at ikke er likt for alle. Økt rådgiverressurs Bedre kontakt mellom rådgivere imellom Årshjul og nedfelt slik at ting blir fulgt opp 17

Fortsettelse 1 time per 25 elev til rådgivning. Brukte 4 timer der det bare var en time. Rådgiverrollen bør få økt status både med høyere lønn, mer tidsressurs og for å gjøre det attraktivt å søke jobben og bli i jobben. Hvordan få et internt samarbeid mellom alle i elevtjenesten/rådgivningstjenesten? Lite system for å registrere hva som skjer. Lærere fra VGS kommer inn på u-trinnet og veileder/briefer 18