NAPHA: Nettverkssamling for psykologer, Stavanger, april 2015 Bedringsprosesser: Hva sier brukeren? Subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en rusmiddelavhengighet Inger Eide Robertson, PhD kandidat ved UiS KoRus vest, Stavanger ved Rogaland A-Senter

Agenda: Introduksjon og bakgrunn for min studie Litt om ”recovery” Presentasjon av funn: Hva sier brukerne? Diskusjon: –Med utgangspunkt i veileder ”Sammen om mestring” –Implikasjoner for praksisfeltet?

Introduksjon og bakgrunn for min studie Kontekstuelt: –Opptrapping på rusfeltet –Ønske om bedre og mer hensiktsmessige tilrettelagte samordnende tjenester –Ønske om bredde i kunnskapsgrunnlag Rusfaglig: –Brukerstemmen; de subjektive erfaringene –Fokus på pasientens sosiale og kulturelle miljø, hverdagsliv og sosial inkludering (fra veileder ”Sammen om mestring”) –Kompleksitet i forhold til fenomenet rusmiddelavhengighet –Behov for bred faglig tilnærming Min sosiologisk interesse og bidrag: –Hva muliggjør og ligger til grunn for meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering –Hverdagsliv slik det erfares av personen selv

Overordnet tema og formål Studiens overordnede tema er å utforske den subjektive erfaringen av tilfriskningsprosesser (recovery) under eller etter behandling for rusmiddelavhengighet. Studiens hovedmål: –Øke forståelse og kunnskap om vilkår for sosial (re)integrering

Metode, design og utvalg Delprosjekt under ”Stayer-studien om avhengighet” ved Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (Korfor) Kvalitativ studie: intervjusamtaler Forløps-studie; intervjusamtaler ved tre forskjellige tidspunkter over en periode på 2 år. Utvalget ( rekruttert fra behandlingssystemet ): –Pasienter som er 20 år eller eldre, og som etter eller under behandling, definerer seg selv som å være i en prosess av positiv endring og klar for å (re)etablere arbeidslivsrelasjoner og/eller andre sosiale relasjoner som familie, venner, nettverk. Analyseverktøy: –Fenomenologi og narrativ analyse –Nvivo

Deltakerne: 17 forskningsdeltakere Ca en fjerdedel er kvinner. Deltakerne er i alderen fra 20 til 55, hvor ni er mellom 22 og 30, seks er mellom 30 og 40 og en er over 50. Ved første intervjusituasjon har de fleste har vært rusfri i 6 måneder eller mer Ved første intervjusituasjon var alle i kontakt med en eller flere offentlige eller private behandlingsinstitusjoner, selvhjelpsgrupper eller annen form for tilrettelagt/profesjonell støtte. Andre velferdsordninger er også gjerne inne. Stor bredde i foretrukket rusmiddel, hovedvekt på illegale rusmidler. Mange har erfaring med flere behandlingssekvenser med påfølgende tilbakefall

Intervjusituasjonen Samtale, som i så stor grad som mulig tillater deltakeren å uttrykke det som er viktig for dem. Oppmuntrer til å til å snakke om tema som; –”rushistorien”; oppstart, livssituasjon, opplevelse av beruselse, oa. –Sosiale nettverk og relasjoner –Familieliv –Erfaringer av skolegang –Ønske om endring –Sluttforsøk –Problemutvikling og livssituajon –Erfaring med behandlingsapparat og involvering av tjenester

Avhengighet – behandling – tilfriskning; en prosess: Ca en sjettedel av den voksen befolkningen har til en hver tid et psykisk helseproblem og/eller rusmiddelproblem Ca fem prosent har fått behandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Veileder; IS-2076, Sammen om mestring)

Forskningslitteratur; review og kunnskapssammenstilling (Borg & al. 2013; Leamy & al, 2011; Ness & al. 2014): Personlig prosess; karakteristika og kjennetegn : –Aktiv og unik prosess, egeninnsats –En kamp –Gradvis og i faser; prøving og feiling –Sosial støtte er av stor betydning –Håp og tro på egne muligheter. motivasjon –Opplevelse av mening, meningsfull aktivitet og arbeid –Kontroll, mestring, empowerment –Personlig utvikling, selvstendighet –Identitet, positiv selvforståelse (Honneth) Sosial prosess; karakteristika og kjennetegn: –Samfunnsforhold: Tilgjengelig tjenester som en del av samfunnsforholdene –Bolig, utdanning, økonomi –Sosiale nettverk og sosiale arenaer; holdninger, verdier, normer –Mulighet og betingelser for samfunnsdeltakelse og inkludering –Kulturelle normer og verdier; lever opp til forventninger, mestringsmuligheter –Anerkjennelse (Honneth)

Recovery: Et perspektiv: Å forstå leve liv ”Og se seg blind på symptomer det er noe som irriterer meg grenseløst. Det blir så reduksjonistisk syntes jeg, det å bare se den delen. Og det er også det som bidrar til at det blir stigmatiserende. Hele personen forsvinner i en diagnose, eller et symptom. Og det tror jeg både i psykiatri og helsevesenet, at det er for mye symptombehandling. For det er jo en langvarig prosess det og gå bak symptomene. (sitat fra intervju: Diana) En måte å tenke på (en visjon, en filosofi), en måte å drive praksis på (modell, tilnærming i behandling), en personlig og sosial prosess, en erfaring (brukerperspektiv), et forskningsperspektiv. Det sosiokulturelt eller samfunnsstrukturelt perspektiv vektlegges

Vi skal se nærmere på: –Lære å leve nye liv –Hvilken rolle og funksjon har behandlingssystemet sett ut fra mine deltakeres fortelling?

Hva fremkommer i historiene

Endring/bedring/tilfriskning/reformering som personlig og sosial prosess; en reintegrerende prosess; som å lære å leve på ny hvor ”ny” (eller ”opprinnelig”) identitet gradvis endres og blir tydelig; et eksempel: Bill: ”[..]akkurat som jeg føler at identiteten kommer mer og mer tilbake. Det lenger jeg har vært i den jobben jeg har, det lenger eg e med de vennen jeg e med, det mer føle eg at eg begynne å bli med selv igjen, bli en person som jeg kan like. Det lærer du ikke i behandling, det lære du egentlig etter behandling føler jeg. I behandling får du en slags identitet der også, men den forsvinner, når du kommer ut derfra, for då e du ikke med de folkå lenger, du gjør ikke de tingene lenger, då har du et annet liv [..]… I: så det merke du e en sånn gradvis prosess då? Bill: ja…ja, det kommer ikke bare dettende inn på deg, det gjør ikke det. du må likesom gjøre noen ting, du kan ikke bare sitt å vente på det heller. Du må ha handling, du må jobbe deg inne i det…..[..] ja du får bekreftelse på at du er den du er, og at du er okei og at du e rundt forbi..og at du gjør en god jobb [..]. Sant, du får veiledning du får rettledning, du får bekreftelser,[..] og då blir du en del av den god sirkelen der, og då finner du deg selv etter hvert [..]

Endringsprosessen Tilfriskningsprosessen beskrives som en endringsprosess hvor den avhengige må gjenoppbygge alle sider ved tilværelsen, som inkludert holdninger, verdier og praksis. De skal lære å leve på nytt. Dette er en prosess som tar tid. –” det absolutt viktigste det å få snudd tankegangen, det å snu rutinene, altså ALT må skiftes ut! Å slutt å ruse seg er altså, en skulle gjerne trodd at det å slutt å ruse seg var hoveddelen, men det er bare et sandkorn. [..]” –Det er ikke gjort i en håndvending dette her. Langt i fra. Du skal lære å leve på nytt

Utgangspunktet (for deltakere i dette prosjektet): All tidligere erfaring er rus-relatert. Sosialisering og oppvekst er rus- relatert. Alle relasjoner er rus-relatert. Sosiale nettverk er rus-relatert –D2 (Bill, 31): Man har rust seg i alle settinger og situasjoner som finnes. Rus er knyttet opp mot alle erfaringer som man har gjort. Eller i forhold til følelse. Alle følelser de har hatt har de rust seg på. Alt vekker rusminner. Ingenting er fritt for rusminner. Når man går på butikken blir man minnet om rus. –Cecilie, 23: Sant, jeg har jo ruset meg i nesten ti år så det er jo litt sånn. Så i løpet av de ti årene så var det jo det som var min planlegging.[…]. Før så var jo alt forbundet med rus. Har jo ruset meg hele veien…det har jo vært bare det..[….] Hele livet dreide seg om å få penger til rus. Skaffe seg rus og ruse seg. Og unngå å bli dårlig. Det var det eneste livet dreide seg om. Alt annet var bare fullstendig vekke. Bortsett fra rusvenner så var det ingen skikkelige venner. Ingen kontakt med familie. Ingenting.[….] Eg visste ikke hvordan eg skulle gjøre noen ting.. Mine informanter gir uttrykk for at de ønsker et normalt liv, et helt vanlig A4 liv. Erfaring med A4-livet??? Å gå fra et liv hvor alt er rus- relatert til et meningsfullt normal-liv

Inn i det ukjente: Kathrine, 24: Det er liksom ekkelt og møte den virkelige verden igjen. Du har jo ikke noe å bidra med, sant. Du har jo stått stille og du føler at du er femten år i hodet. For du har ikke utviklet deg på noen måte. Mark, 40: Jeg har levd tjue år med et mønster. Et rusmønster som jeg egentlig ikke har likt. Og så endre det tilbake igjen. Jeg må tenke over hvordan jeg snakker til folk. Hvordan går jeg, og hva klær har jeg på meg. Altså, jeg vil ikke være en rusperson lenger. Jeg vil være et nytt menneske. Erik, 32: Ikke å tro at det å slutte å bruke rusmidler er det store og da åpner verden seg, sant. Det er vondt å begynne å leve igjen når du aldri har levd det heller, sant. Altså, tenke og sitte på et lukket rom i tjue år. Og så skal du plutselig ut og gjøre det som alle andre gjør. Peter, 39: Når jeg reiste i behandling så var ikke jeg kjent med meg selv i voksen alder. Jeg har brukt stoff så å si hver eneste dag siden jeg var seksten, sytten år.

Involvering inn i behandlingssystemets korridorer Gir tilgang på en sosial arena og sosiale relasjoner som er bærere av “normalitetens” normer og verdier, hverdagens rytmer og regulariteter. Døgnbehandling utgjøre en spesiell sosial setting som gir mulighet til å lære nye måte å handler på som ikke er senteret runde rus. Innprenting av nye praksisformer, ny tenkemåte, som potensielt kan bygge bro mellom “rus-livet” og “A4-livet. For deltakerne i min studie utgjør involvering og engasjement med behandlingssystemet, dets mennesker, dets forskjellige metoder og intervensjoner, aktiviteter og sosiale omgivelser, en midlertidig ”verden” hvor de kan innøve nye praksisformer og lære seg selv å kjenne på ny.

Prosessen: Behandlingssystemet som sosial arena Tilfriskning er en krevende prosess, med svært forskjellige faser, med forskjellige behov: Behandlingssystemet bidrar med rammer og aktiviteter som har potensialet til å viser veien til en annen måte å leve på. –Leon, 47: Så tilfriskingen min den er i hvert fall at når du innser at det ikke er lett dette her. At du må ha et program som er sånn og sånn. Og ha noe å gjøre hele veien. Og noe som du liker. Da har du kommet langt. –I: Og så tenker du at det er behandlingsopplegget som er helt essensielt da i denne prosessen eller denne fasen i hvert fall? –Leon 47: Ja, det har i hvert fall vært midt i blinken for meg […] Ja, det er jo de rammene her og urinprøver og sånt. Og så har jeg jo hatt et opplegg på denne behandlingsplassen som har hjulpet meg.

Prosessen: Behandlingssystemet som sosial arena Tilfriskningsprosessen er å lære å leve på nytt, ta andre valg, være selvstendig. Aktører innen behandlingssystemet eller andre tjenester er viktig relasjoner, relasjoner som er representanter for ”normalitet. –Cecilie, 23: heile veien [..]har jeg hatt kontakt [..]. I den første perioden var jeg der sånn to-tre ganger i uken, nå holder det med en gang i uken, og så går jeg i NA, anonyme narkoman, og det har vært kjempenødvendig. –[…]men det som e viktig for meg når eg gjøre noe annerledes, er at jeg tar det opp med alle de som e i min ansvarsgruppe, ka de synes om det [….] så alle de som på en måte har ansvar for meg, eller de som skal være med å hjelpe meg e i en ansvarsgruppe då –Peter, 39: Det som er viktig det er å ha god støtte og et apparat rundt deg i prosessen. Det er viktig. Det er rusvernskonsulent. Psykolog. Lar og eventuelt behandling og langtidsbehandling. Tjenestetilbud som er tilpasset de forskjellige faser og de varierende behov. –Cecilie, 23: Men nå e det litt mer sånn at me møtes bare for å oppdateres, men det meste klare jeg selv nå, men til å begynne med trengte jeg hjelp til ALT!

Hva fremkommer i samtalene om tjenestene? Brukes i stor grad bevisst og målrettet, som en overgangsarena hvor man bygger nye relasjoner og lærere nye måter å leve på. Intervensjoner hjelper å fremme ny atferd, innprente et annet sett av verdier og vaner, samt kultiver en ny selvforståelse. –Hverdags rutiner og struktur –I behandling lærte jeg å ta ansvar, å bygge karakter, være ærlig, kontroll, selvdisiplin. Tjenestene endrer roller og betydning ut fra forskjellige faser i tilfriskingsprosessen –Innarbeider ivaretar og grunnleggende rutiner og hverdagsstruktur –Bearbeide. Kognitive strategier. Lærer selvdisiplin, ansvar, ærlighet, selvinnsikt, osv –Sosial arena for nettverksbygging (knytter nye relasjoner til mennesker med samme erfaring) –Orientere seg i samfunnet: Bosituasjon, arbeidsliv, forpliktelser som samfunnsborger

La oss se litt nærmere på noen eksempler:

Case 1: Cecilie Familieproblematikk, mobbing Startet å bruke rusmidler som 12 åring Gjennomførte videregående samtidig med tung bruk av rusmidler Kontakt med behandling første gang som 17 år Tungt rusmisbruk, flere overdoser Viktige sosialiserings år er relatert til rusmisbruk Svært begrenset omgang med vennenettverk utenfor rusmiljøene Sporadisk erfaring med arbeidsliv, og alltid kombinert og motivert i relasjon til rusmisbruk Tidvis bostedsløs

Case 1: Cecilie Første gangs kontakt med behandling: 17 år. Familie oppdager bruk av rus, og forlanger at datter blir med til behandling Opprettholder en viss relasjon gjennom en del år Problem eskalerer, blir så naturlig å velg den instans hvor det er etablert kontakt. Brukererfaring i behandling vesentlig Etablerer hverdagsrutiner innenfor rammen av en behandlingsinstitusjon Tar etter hvert kontakt med NA Urinprøver over lang tid Ansvarsgrupper opprettes Arbeidstrening/ordning Bostøtte Totalt over neste to år. Er i dag neste helt uten støtte. Styrer dette selv i stor grad, men samarbeider tett med opprinnelig behandlingsinstiusjon Over i ordinært arbeid

Case 1. Cecilie En bedringsprosess: År to har handlet mer om det å bli selvstendig. Det å komme tilbake igjen til ting. Komme tilbake igjen til samfunnet. Komme tilbake i jobb og sånne ting. Og det er jo drittskummelt. Det syntes jeg. Jeg har ikke jobbet på tre år. Og når jeg har jobbet så har jeg vært i rus. […] Det som er kjempefint er at jeg har fått lov til å være med i det her (et prosjekt for jobbtrening), som er en helt uformell sånn jobbtreing. [..] og komme i og et arbeidsforhold skal jo være veldig profesjonelt og litt sånt stivt. Og jobbe der er noe helt annet. Så det var helt uaktuelt for meg og begynne rett i fast jobb. Og nå har jeg vært på den plassen i vel et år. [… ] Selv om jeg hadde vært der og fått mestring og sånt der, så var jeg fremdeles redd for å begynne å jobbe. Så jeg valgte og ta en praksisplass en måned nå i sommer. Har hatt kjempeerfaringer med det. I1: Ja. 3: Og nå føler jeg meg klar til å begynne å jobbe

Case 2: Gunnar Noe familieproblematikk, mye flytting Gjennomført skolegang Starter rusmissbruk tidlig 12 år: ”Jeg ble forelsket i rusen fra første gang. Så det skulle jeg fortsette med. Jeg hadde funnet min ting liksom.” Problematisk skolegang. Blir oppdaget flere ganger Spesialklasser på ungdomsskolen: ”[] samtidig som de prøvde å hjelpe oss så ble det også viktig for dem å holde oss unna klassen. Eller liksom skille oss slik at de fikk konsentrere seg om dem i klassen. Sånn at de liksom kapslet oss litt inne”. Småkriminell Mister jobb pga rusmissbruk Mange reinnleggelser. Tungt rusmisbruk, flere overdoser, Bor på hospits Viktige sosialiserings år med rusmisbruk Omgang med vennenettverk i rusmiljøene

Case 2: Gunnar Barnevern inn allerede i småskolen Flere tiltak i skolen Barnevern inne som 18 åring Foreldre insisterer på at sønn skal i behandling Flere innleggelse på døgnbehandling Flere forsøk i langtidsbehandling, også av eget ønske. PUT Treffer mennesker med brukererfaring Russug: ” I verste fall kan du gå ut og bruke, og det er jo bare og ta behandlingen igjen senere” Mange forsøk på avrusning Kontakt med NA via nettverk Hospits: ”Så holdt jeg litt kontakt med de ansatte litt sånn. For å holde meg litt sånn klar, at jeg ville noe annet da, sant.” Siste sjanse: ” dette her siste mulighet og jeg må begynne å gjøre ting annerledes i forhold til hva jeg har gjort før. Bolig med oppfølging Prosessen med å skape meningsfullt liv: ”Men, likevel jeg ble litt skremt av det med en gang. Litt sånn at du kommer i fra institusjon og skal tilpasse deg det der ute”

Case 2. Gunnar En bedringsprosess: ”Skjønt, det er ikke like tungt for meg å stå i mot nå som det var før. Fordi jeg har fått mer rusfri tid, og jeg har fått mer stabilitet og sånt. Jeg har fått mer positive opplevelser og mye mer innhold i livet mitt. I begynnelsen så var det veldig tungt. Da var det sånn at jeg hadde den bare på repit: ”kom an”. Men etter hvert så jeg har fått gjort ting så har den gått mer vekk.”

Diskusjon: Alternativ forståelses av behandling og tjenester? Tjenestene forstått som en sosial arena: representere de konvensjonelle koder, normer og regler for normalitet, roller, formelle og uformelle føringer, forventinger til atfred, relasjoner og sosiale nettverk: –Møte mellom mennesker: relasjoner, intimitet, respekt –Forventninger og forpliktelser –Læringsarena –Strukturerende og disiplinerende –Selvransakelse, innsikt, forståelse –Leveregler og grensesetting

Diskusjon Hva sier ”sammen om mestring” som er samsvarer med mine funn: –Fokus på brukermedvirkning –Individuell tilpassning ut fra behov –Samtidige tjenester ut fra forskjellig faser i tilfriskningsprosessen –Tjenester i forhold til alvorlighetsgrad og varighet –Ansvar og kontroll: empowerment, makt og autoritet –Få oversikt over livssituasjon: sosiale nettverk og arenaer, bolig, familie, arbeid/utdanning og aktivitet Mine deltakeres erfaring underbygger det som ligger i veileder, men…: –Gjentatte reinnleggelser i behandlingssystemet er ikke nødvendigvis negativt –Tidspunkt for ”rette” motivasjon og ansvar for endringen er uforutsigbart –”Det er etter behandling det begynner”. Støtte og plan for fasene etter behandling vesentlig –Bolig vesentlig men fare for ensomhet og tilbakefall. Sosiale nettverk og relasjoner er vesentlig

Oppsummert: Hva snakker deltakerne om når de snakker om sin bedringsprosess ”recovery”? Ønske om normalt, vanlig liv Erkjenne eget ansvar for endring Tar ansvar selv, og tar grep om egen endringsprosess Erkjenner behov for og ønsker støtte og aktiv involvering av tjenester i endringsprosessen. Overgir seg til behandling (surrender) Erkjenne at ting tar tid – endring av hverdagspraksis tar tid Alt må endres, lære å leve på nytt tar tid Brukermedvirkning Brukererfaring i tjenestene Tilpasset tjenester til individuelle behov i forskjellige faser av bedringsforløpet Kunnskap om konsekvenser (forskning, brukererfaring) Tilbakemelding på endringsprosessen (feedback)

Tusen takk for oppmerksomheten!