Foto: Geir Hageskal v/Eva Marie Granbo. UTREDNING OG TILRETTELEGGING AV STUDENTER MED DYSLEKSI 10. Nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø –

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Velkomstord og presentasjon.
Advertisements

Leselos Koding/metakognisjon
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
velkommen til sertifiseringskurs
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Kunsten å lese (skjønnlitteratur)
Velkommen til klasse- foreldrene
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Alternativ leseopplæring Aslaug Moltubakk
Språk og leseplan 2.trinn Innlandet skole
Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Vi vil bidra til at alle har samme mulighet til å delta. Sverre Andreas Holbye – Product Manager Spesialpedagog / Synspedagog / Informasjonsviter / Over.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.
Foreldremøte Trinn 3. Kartleggingsprøver På 3. trinn gjennomføres kartleggingsprøver i norsk, matematikk (uke 14,15,16) og engelsk (uke 10) Dette er ikke.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Lese- og skrivevansker Tilrettelegging på eksamen og i studiesituasjonen på NTNU.
Foreldremøte 1. trinn. Oppstarten - Nye rutiner - Nye venner - Friminutt - Matboks - Refleksvest - Innesko - Gymsokker, sklisokker - Skiftetøy - Påkledning.
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldremøte Læringsmiljø Jan Åge Almås. Thomas Nordahls 8 punkter for at en elev skal ha et godt læringsmiljø Thomas Nordahl: skoleforsker og professor.
Andre økt: 12 måter å elske bøker på økt er delt inn slik:  Utveksling av erfaringer og tanker gjort siden sist (15 min)  Innledning til dagens.
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
Foreldremøte 2A 13.september Vaulen skole. Oppstarten.
© Tempolex ® To veier inn i leksikonet * De to veiene er gjensidig avhengig av hverandre og utvikler hverandre * Fonologisk.
Norskfaget i 1. klasse.
Lese- og skrivevansker
i overgangen fra barnehage til skole
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Fagdag 2016.
VELKOMMEN TIL HØSTENS FORELDREMØTE I 2C
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Gruppearbeid til bolk D for emnet Digital forvaltning (DRI)
Dokumentasjon og systemutvikling som regelverksutvikling
Ny læreplan… Høst 2017.
Logos sertifiseringskurs
Vurdering for læring -erfaringsdeling
Foreldremøte 10. trinn Kannik skole!
Skriving 1 Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Inkluderende praksis – for alle Tone L. Mørk
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Kommunikasjon.
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Velkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte i
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Den matematiske samtalen
Skriftspråk og talespråk
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
NorskPluss Alfa Læremiddel for unge og voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang som trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring på norsk Hovedkomponenten.
Les og skriv 3.
Sensorveiledninger – anbefalinger og eksempler
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
2.-6. september Bursdager MAN TIRS ONS TORS FRE UKE 36
Forberedelse til praksis
Svømming på Rjukanbadet resten av dagen
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Leseutvikling og læringsstrategier
Utskrift av presentasjonen:

Foto: Geir Hageskal v/Eva Marie Granbo. UTREDNING OG TILRETTELEGGING AV STUDENTER MED DYSLEKSI 10. Nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø – Scandic Hotell Lerkendal Trondheim, 20. oktober 2015 EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo1

 Hovedkjennetegn v/dysleksi  Utredning/diagnostisering  Innhold i tester  Konklusjon etter utredning – dysleksi/ikke dysleksi  Anbefaling av tiltak EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo2

Hovedkjennetegn ved dysleksi: Primære:  Avkodingsvansker v/lesing  Rettskrivingsvansker Sekundære:  Vansker med korttidsminne  Vansker med konsentrasjon  Vansker med oppmerksomhet EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo3

AVKODING: Den ”tekniske” siden ved lesing - gjør leseren i stand til å gjenkjenne, uttale og få ”adgang” til ordets mening – bygges opp over tid. En prosess som automatiseres. LESEFORSTÅELSE: refererer til høyere kognitive prosesser som gjør det mulig for leseren å hente ut mening av teksten. Kan ikke automatiseres. 2 delferdigheter må virke sammen: AVKODING OG LESEFORSTÅELSE EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo4

Dersom ”leseresultatet” skal bli tilfredsstillende kreves både oppmerksomhet og kognitive ressurser. L = A x F Automatisk avkoding er en nødvendig forutsetning for god leseferdighet. EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo5

Vanskene viser seg ved:  Vansker med å bearbeide språket, spesielt bearbeiding av språklydene.  Lavt lesetempo, mange feillesinger, repetisjoner av ord, deler av/hele setninger  Unøyaktighet  Store vansker med lesing av nonord  Vansker med å strukturere både lesingen og skrivingen  Vansker med å skille ut vesentlig fra uvesentlig EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo6

Dyslektikere er IKKE en homogen gruppe – finnes blant personer med ulike kognitive forutsetninger. EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo7

Avkodingsstrategier ved ordavkoding:  ORTOGRAFISK STRATEGI: betyr at ordet avkodes direkte ut fra ordets bokstavsekvens til fonologi og mening. Forutsetter ortografisk identitet for ordet i langtidsminnet.  FONOLOGISK ORDAVKODING: betyr at ordet avkodes ved lydering/stavelseslesing – benyttes ved avkoding av ukjente ord eller nonord. EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo8

RETTSKRIVINGSSTRATEGIER:  ORTOGRAFISK STAVESTRATEGI – bygger på kunnskap om ordets stavemåte. Muliggjør staving av både lydrette og ikke lydrette ord.  FONOLOGISK STAVESTRATEGI – ordet analyseres i fonemer og omkodes til korresponderende grafemer – lydrette/ikke lydrette Skriftlighet krever gode staveferdigheter EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo9

Rettskrivingsvanskene viser seg ved:  Dårlig fonologiske ferdigheter hindrer opparbeiding av et godt ortografisk minne og fører til mange rettskrivingsfeil.  Tegnsettingsvansker  Vansker med å strukturere innhold og setningskonstruksjon  Vansker med å se egne feil (lese korrektur)  Benytter ofte et enkelt/banalt språk med mindre variasjon i språket enn vanlig EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo10

DIAGNOSTISERING: Tester som benyttes:  Lese – og skriveprøver for studenter på høyskole- og universitetsnivå (UiO v/Strømsø, Hagtvet, Lyster og Rygvold)  LOGOS – databasert lesetest, standardisert for elever fra 2. kl. til voksen Tilleggsprøver: Auditive prøver:  setningsminne  Ordspenn  Ettersiing av tall og lyder EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo11

Lese- og skriveprøver for studenter på høyskole og universitetsnivå:  Er utarbeidet v/UiO, institutt for spesialpedagogikk i 1997 Bakgrunnen for utviklingen av prøvene var mangelen på egnet prøvemateriale for voksne, og spesielt for studenter Testbatteriet består av 7 delprøver. For 5 av delprøvene er det innhentet normer fra studenter v/Ex. Phil. Alle delprøvene er tidsbegrenset EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo12

Delprøvene: Lesing:  Ordkjeder  Nonsensord  Stillelesing med innlagte klammer med 3 alternative ord hvor ett av dem skal understrekes Skriving:  Orddiktat  Korrekturlesing Supplerende prøver:  Høytlesing av ord: nonord og vanlige ord  Høytlesing av sammenhengende tekst EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo13

LOGOS  Er en PC-basert diagnostisk lesetest Testen består av i alt 17 deltester, hvorav 14 deltster for elever fra 6. trinn til voksen. Deloppgavene omfatter: Leseflyt, leseforståelse, lytteforståelse, begrepsforståelse, avkodingsferdighet og delprosesser av avkodingsprosessen EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo14

DELPRØVER V/TESTING: LESING:  Ordavkodingsprøver (stillelesing):  Ordkjeder  Nonord  Stillelesingsprøve – sammenhengende tekst inkl. innlagte ord for markering knyttet til forståelse  Høytlesing av nonord, vanlige ord og en sammenhengende tekst EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo15

Eksempel på prøve på ortografisk ordavkoding: EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo16

Eksempel på prøve på fonologisk ordavkoding: EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo17

Høytlesingsprøver:  Ordlesing av:  Nonord av ulik lengde og vanskegrad (eks.: vrilp, nong, dadiele, skrimleamfuster, sjasleti)  Vanlige ord av ulik lengde og vanskegrad  Lesing av sammengenhengende tekst – her vurderes lesetempo, flyt i lesingen evnt. stakkato eller nølende lesing, feillesinger, repetisjoner, stavelseslesing EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo18

UTREDNING AV SKRIVING:  Orddiktat  Ord av ulik lengde og med ulike grammatiske skriveregler  Korrekturlesing – lesing av tekst med innlagte skrivefeil EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo19

Supplerende prøver:  Setningsminneprøve  Ordspenn  Arbeidsminne  Auditiv KTM – lyd og tall EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo20

VURDERINGER:  Lese- og skriveprøve for studenter på høgskole og universitetsnivå: Kommer ut med råskårer som konverteres til en stanineskale fra 1 – 9. Stanineskårer 1 -2 på enkeltdelprøver tyder på vansker med den aktuelle prøven  Stor forskjell på resultat av de ulike ordavkodingsstrategiene tilsier vansker med den enkelte deloppgave  LOGOS: skårer under 30 persentil tilsier vansker med deloppgavene, fra 15 – 30 moderate vansker og fra 15 og under, vansker av alvorlig karakter EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo21

Rapport etter utredning inneholder:  Oppsummering av studentens egen informasjon om egne vansker – hvordan disse kommer til uttrykk v/lesing og skriving  Eventuelt informasjon/dokumentasjon fra tidligere testing og tilrettelegging v/tidligere skolegang  Oppsummering av testing med skåringsresultater på de ulike delprøvene også på de supplerende prøvene  Konklusjonen spesifikke lese- og skrivevansker, dysleksi eller ikke vurderes ut fra innhentede opplysninger og resultatene fra testing EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo22

ANBEFALTE TILTAK: Til prøver/eksamener:  Utvidet tid  Bruk av PC med staveprogram (eks.: LingDys/LingRight/Textpilot)  Vedlegg av anonymisert dysleksiattest  Mulighet for alternativ eksamensform som muntlig i stedet for, eller som en del av skriftlig  Muligheter for opplesing/lydutgave av eksamensteksten  Eget rom EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo23

Under studiene:  Tilgang til fagbøker i lydbokutgave  Tilgang til forelesningsnotater i forkant av forelesningene  Mulighet for opptak av forelesninger  Tilgang til veileder/mentor  Strukturering av skriftlige oppgaver  Hjelp til utvelgelse av viktig fagstoff EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo24

En visktenpaleig unsdelrøkelse gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetaene i oredne kommer. Tektsen er fullt lebsar selv om de andre bokeavtvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet. EVO, avd. Logopedisk senter - Eva Marie Granbo25