Mediekultur, mediesamfunn Jostein Gripsrud 2007

Identitet: mediene og vår selvforståelse Publikum og mediene Identitet: mediene og vår selvforståelse

Mediene og verden omkring oss Primærmedium (TV) Sekundærmedium (radio) Mediene setter oss i forbindelse med verden utenfor hjemmet Minner oss på at vi er samfunnsmedlemmer Vi kjenner behov for å kobles til den sosiale virkelighet – fordi vi er en del av verden

Sosialisering: Innføring i menneskelig fellesskap Kroppskontakt, blikk, nynning, språk = blir medlemmer av et kulturelt fellesskap

Primærsosialisering – ”familien” Sekundærsosialisering – samfunnsmessige institusjoner utenfor familien; barnehage, skole, idrettslag, kirke, arbeidsplass, mediene I alle disse sammenhengene blir vi fortalt noe om hvem vi er, og hva som ventes av oss Slik informasjon får vi også fra mediene

Media – definerer virkeligheten Viser måter å forstå verden på; fremstilt i bilder, lyd og skrift. Media lanserer ideer om hva som er riktig, viktig, godt, dårlig, morsomt osv. Viser deler av verden vi selv ikke har erfart Vi er mottakere av alt dette: Må danne oss en oppfatning av hvem vi er eller vil være, eller hvem vi ikke vil være Dermed er mediene med på å definere oss: vår sammensatte selvoppfatning = identitet

Identitet: en-het eller likhet, forskjellig fra Når vi sorterer inntrykk fra medmennesker og media danner vi oss oppfatninger om likheter og forskjeller mellom oss selv og alle de andre i forhold til for eksempel kjønn og geografisk område/land, samler oss som nasjonen Norge Nasjonal identitet: Forestilte fellesskap (Anderson 1983) NRK, trykte medier osv utgjør et opplevelsesfellesskap på samme tid som skaper en følelse av nasjonal identitet

Media og identitet Mediene hjelper de øvrige samfunnsinstitusjonene med å fortelle oss hva det betyr å være gutt eller jente, fra ulike landsdeler, byer, fra Norge, barn voksen osv Vår identitet er et lappverk av identiteter. Det dreier seg om et helt nettverk med likheter med og forskjeller fra andre mennesker Jf identitet som betyr en-het eller likhet, eller forskjellig fra

Identitet - to hovedtyper: Sosiale eller kollektive identiteter Den vi får i kraft av andre folks oppfatninger av oss, og de kollektive sammenhenger vi inngår i; bydel. Land, kjønn, alder, foreldres yrker, egen utdannelse, interesser som fører oss til rockeband, idrettslag de andres oppfatninger blir en del av vårt eget selvbilde – del av personlig identitet Personlig identitet Hvem er jeg? Hva er enestående ved oss selv, hva skiller oss fra andre (som erfaringer, følelser, stemninger…)

Synet på identitet i et historisk lys romantikken, modernisme, post-modernisme

Romantikken 1800 tallet Oppfattet folks ”psyke” (sjel) som oppdelt Psykoanalysen Sigmund Freud 1856-1939 Det - ubeviste lag i sjelen (reaksjoner, drømmer) Overjeg - normer for rett galt fra autoriteter (del av oss selv uten at vi vet) Jeg – bevisst jeg som skal handle i rommet mellom disse

Modernisme - motsatt teori om sjelen Ide om det hele og udelelige individ med helstøpt personlighet Mennesket har bevisst herredømme over seg selv og sin skjebne Knyttet til det moderne samfunnet Moderniteten – fra ideologi om modernisme. Verden går fremover – det nye får stor verdi Kritikk: Venstreorienterte, feministiske teoretikere ser modernismens individforståelse som uttrykk for interessene til den sosiale (herskende) klassen borgerskapet og menn

Post- modernisme (etter modernismen) Oppfatter subjektet eller personligheten som fragmentert, kompleks, kontradiktorisk Slik faller en del av (de maskuline) beherskelsesforestillingene i det klassisk borgerlige moderne bildet av subjektet eller identiteten Dette er ikke nytt jf Freud Kan se ideen om det helt identiske subjektet som en ideologisk respons på en moderne, underliggende viten om splittelser og motsetninger Post-moderne – aspekt ved det moderne?

Identitet i dag: Folk har en helstøpt viljesterk personlighet Folk er splittet De som bruker www – sosialt bestemte identiteter er oppløst (Turkle 1995) De som bruker www – også deltagere i håndfast virkelighet (Drotner 1999)

Identitet – også håndfaste deler Man velger ikke foreldre, klassebakgrunn, oppvekstmiljø, kjønn, språk… Valg av utdanning er delvis betinget av ens bakgrunn, og har delvis konsekvenser for individets holdninger, livsstil Sosial bakgrunn og posisjon betinger oss som personer Likevel: Visse elementer av identiteten kan i dag velges på en friere måte enn før (kulturell fristilling). Folk er mer sammensatt i sine identiteter Dette er et viktig element i moderne kultur i motsetning til tradisjonsbestemt kultur (født inn i sosial posisjon)

Mediene – leverandør av impulser Er ikke en enkelt, ubevisst påvirkning slik at vår identitet blir en ren effekt av mediene har påført oss Vi tenker og vurderer når vi velger medieprodukt og når vi tilegener oss dem

Identitet, representasjon, politikk

Representasjon Fremstillinger av fiktive eller virkelige fenomener: tekst, bilde, lyd som står for noe annet enn seg selv Fremstiller noe på en bestemt måte Er en konstruksjon av det som fremstilles – ikke objektiv Strid om retten til og formen for representasjon i mediene

Spørsmål om representasjon Er innført begrensninger i den grunnlovsgitte ytringsfrihet for å regulere hvordan visse grupper omtales offentlig Kjønnsdiskriminerende reklame; fremstilling av kvinner som mindre begavet, kjønnsobjekter Forbud om å ytre seg negativt ifht rase, tro, etnisk bakgrunn, seksuell legning Dette er politiske spørsmål

Identifikasjonsformer: Sammenfall bli ett med, bli lik noe annet (som identitet) Identifisere seg med idrettshelt - bevisst Identifisere seg med mor/far – ubevisst Film/popstjerne – mellomposisjon Image – forbilde; Jf Freud definere seg selv ifht attraktive autoriteter, følelser

Bekymring for effekt av medieidentifikasjon Lærer av mediehelt som av foreldre ”Velger” mediehelt som reproduserer og forsterker ideologiske disposisjoner hos publikum (Jf hermeneutiske sirkel) Vi er utstyrt med normer og verdier som vi bruker til å vurdere fiktive el virkelige mediehelter ut fra Har ”filter” liksom – verden Urealistiske – sterkere følelse av fiksjon

Identitetsutviklende prosesser 1. Symbolsk interaksjonisme Mead 1930 Chicagoskolen 1930 Vårt jeg utvikler seg gjennom våre relasjoner til andre, hvordan vi oppfatter at andre oppfatter oss Vi preges av andres oppfatninger av oss, tar andres perspektiv på oss selv, vurderer deretter om vi kan dele perspektivet, variant av evne til empati Innlevelse i medietekster: rolle lek, utprøving av ulike perspektiver på en selv, oppøving av empatisk evne

2. Parasosial interaksjon Horton, Wohl 1956 Forholder seg til mediefjes som folk du ser på gaten – inneholder ikke identifikasjon, men utelukker ikke Ulike typer assosiasjon med personskikkelser: Assosiativ, admirativ, sympatisk, kathartisk, ironisk

Ungdommen og de eviggrønne Historikk

Identitet(er) forandres over tid Definisjon av ungdom: ikke barn, ikke voksen Mediene bidro til å markere alders- og generasjonsskiller 1950 – ”Vend dem ikke ryggen” tematiserte ungdomstiden på ny måte Film, musikk, plate, konfeksjonsindustri, ungdomsmote, Teenager – tenåring Mediene aktive i utforming av ungdomsidentitet – i samspill med ungdommen selv

Ny type ungdom – nye identiteter? Gjengmentalitet - arbeiderklassens unge Birmingham skolen 1970 forsket på fenomenet Willis 1977 - sosial arv i yrkesvalg for arbeiderungdom Hebdige 1978 - Arbeiderklasseungdom skapte egen gruppeidentitet, ved å velge elementer fra mediene, lagde egne stilarter (bricolage) 1950 teddybears, mods/rockere 1960, punk 1970 (bricolage)

1950 – egen ungdomskultur Ungdom fikk identitet som ungdom Delvis media - skapt i samspill med andre samfunnsmessige forhold Ungdom fikk identitet som ungdom Ungdomstid ble livsstil, bestemt av visse typer smak og aktiviteter Ungdomstid strekkes i tid Ziehe 1983 – ”uttrygghet i samfunnsstrukturen”; flytting, industri nedlegges, utdannelse virker ikke mer Gjengdannelse: skape trygghet og stabil identitet i en flytende virkelighet Usikker identitet – vekt på det å velge hvem man er – hva man vil… Mediene leverte ungdomskultur og valgmuligheter Erfaring fra foreldre falt i verdi – deres kunnskap mindre verdi?

Vi er også samfunnsmedlemmer Mediebruk etablerer en abstrakt form for fellesskap i en tid uten støtte fra storfamilien/småsamfunn Gjennom primær- og sekundærsosialisering, familie, skolegang, organisasjonsdeltakelse, mediebruk er vi blir formet som medlemmer av et politisk demokrati Vår rolle som samfunnsmedlem er også vikrig for vår identitet – og avgjørende for demokratiets eksistens Blir nyheter for overflatiske – blir vi ikke opplyst nok for å kunne delta i demokratiet

Mediene tilbyr identitetsstøttende orden og terapi Hjemlighet: sosialt rom – borgerlig epoke hvor arbeid/hjem ble atskilt. Hjem – indre rom for følelser versus kulden utenfor (offentlige rom). TV tar plass i rommet Williams 1975; Økt sosial og geografisk mobilitet Mediene – binder sammen, tilbyr identitet Ellis 1999; Tv program tilbyr identitetsstyrkende terapi som kan behandle folks angst (nyheter versus andre program); sikre folks følelse av orden og balanse

Tv, internett – globalt fellesskap Globalt publikum – samtidig publikum (Tsunami 2004) - verdensopinion Formidles live Dayton, Katz 1992 Rituale – formidler forsoning, fellesskap, integrasjon, selv om begivenhet dreier seg om strid/konkurranse Forsvarer TV som seremonimester Direktesendt virkelighet – virksomt Eventyr (tekstteori, litteratur) Konkurranse, erobring, feiring/kroning Eks; månelanding – konkurranse mellom sovjetunionen og USA - skaper globalt fellesskap Internett – e-post, www – global samhandling; fjerner geografisk avstand og nasjonale grenser

Om medienes identitets- skapende arbeid Media – preger oss og livet vi lever, tankene våre, bevisst og ubevisst gjennom interaksjon med oss selv og alle andre faktorer som preger oss