Førstelektor Knut-Rune Olsen Forelesning for A1ab 2008 Litt om veiledning Førstelektor Knut-Rune Olsen Forelesning for A1ab 2008

Om veiledning og ”hjelpekunst” Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne mennesket der det er og begynne akkurat der. For å hjelpe noen, må jeg selv forstå mer enn den jeg vil hjelpe. Men jeg må også forstå det samme som den jeg vil hjelpe forstår. Om jeg ikke kan det- da hjelper det ikke om jeg kan eller vet mer. Om det er viktigere for meg å vise hvor mye jeg selv kan så beror det på at jeg er hovmodig, og egentlig ønsker å bli beundre- i stedet for å hjelpe. All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet mot den jeg vil hjelpe. Å hjelpe er å tjene – ikke herske. Kan jeg ikke oppfylle disse krav, kan jeg heller ikke hjelpe noen. Søren Kierkegaard

Hva er veiledning? Veiledning er en målrettet virksomhet som er betydningsfull for de(n) veiledete i form av profesjonell assistanse i individer og gruppers læring og utvikling. (Etter Handal & Lauvås 1990) Veiledning er en måte å lære på- oftest med referanse til noe som har skjedd eller som kan komme til å skje. Begreper som aksjonslæring, problembasert læring og erfaringslæring har en nær tilknytning til veiledningsbegrepet. Beslektede begreper: rådgivning, konsultasjon, supervisjon, terapi

Læring i veiledning Forholdet mellom utfordring og støtte (”flytsonen”) Makt og likeverdighet Betydningen av å reflektere over erfaringer Betydningen av dialog og diskurs

Grunnbegreper i veiledning Veileder og veisøker Kollegaveiledning Veiledningsgrunnlag Veiledningsenheten Førveiledning Gjennomføring/observasjon Etterveiledning Dialog og diskurs Åpne og lukkede spørsmål

Fire tilnærminger til veiledning Handlings- og refleksjonsmodellen (Handal og Lauvås) Mester/svenn (Skagen, Kåre 2000) Systemorientert veiledning (Liv Gjems) Terapeutisk orientert veiledning (Carl Rogers) I de senere årene har dessuten ”coaching” vokst fram som en retning innen veiledning. I denne sammenhengen skal vi holdes oss til de to øverste.

Faser i veiledning En enkel progresjon kan framstilles på følgende måte: 1. Presentasjon av situasjonen, problemet, forhistorien 2. Analyse av situasjonen - forsøk på innramming 3. Få fram den veiledetes egne ideer og strategier 4. Presentasjon av råd, tanker fra veileder 5. Den veiledete vurderer råd fra veileder og egne ideer og strategier

Hva karakteriserer en god veileder? Er ikke forutinntatt Stiller korte spørsmål Stiller et spørsmål av gangen Prøver å være klar og tydelig, bruker begreper veisøker forstår og mestrer Lar være å forklare eller utdype et spørsmål hvis ikke veisøker uttrykkelig ber om det Tåler pauser i en samtale Unngår å gi veisøker en opplevelse av å bli forhørt Lytter aktivt og systematisk (noterer om nødvendig) Lar veisøker selv foreslå løsninger før veileder gir råd Kilde: Mathisen, Petter: Mentor. Om mentoring i teori og praksis, kap. 3 (side 62-77), Fagbokforlaget 2007

Veiledningsmotstand Hvorfor kan veiledning skape motstand? Oppleves som en trussel mot selvstendighet og uavhengighet Utløse en følelse av utilstrekkelighet faglig og personlig Veisøker ønsker oppnå ”goodwill” fra veileder (en fare når leder er veileder) Vi ønsker ikke å forandre oss! Veileding som læring flyter best når det foreligger tillit og en felles forståelse av formål og strategier som både veileder og veisøker deler.

Mester/svenn tilnærming til veiledning Mentor/mester: En eldre, erfaren yrkesutøver med innsikt i hvordan spesifiserte resultater og og mål kan nås. Knyttet til opplæring i yrkesvirksomhet Veiledningen bygger gjerne på kriterier som sier noe om kvalitet mht. et spesifisert resultat Faser: demonstrasjon, øving, korreksjon, utførelse osv. fram til ferdig resultat (jamf. praktiske fag i skolen) Speiler en sosiokulturell tilnærming til læring (jamf. Säljö, Roger (2001): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv, Cappelen Akademisk Forlag, Pensum: Kap. 1-3)

Oppgavefaglig veiledning Referer seg til mester/svenn-modellen Viktig å skape en god og trygg relasjon Starter med en avklaring av gjensidige forventninger Tar utgangspunkt i en tekst- som regel skriftlig, men den kan også være muntlig Retter seg både mot form og innhold i teksten Bygger på formelle kriterier som er gitt på forhånd, blant annet knyttet til sjanger (fagtekst) Krever et bevisst forhold til spenningen mellom veileder- og vurderer-rollen Er læringsorientert- ikke bare produktorientert.